Kommunikasjonsdirektør i OBOS, Åge Pettersen. Foto: Ilja C. Hendel
Kommunikasjonsdirektør i OBOS, Åge Pettersen. Foto: Ilja C. HendelBilde 1 av 1

Groruddalsdebatt:

OBOS svarer Rune Larsen: 250 millioner til borettslagene

Jeg ønsker å knytte noen kommentarer til Rune Larsens innlegg 4. januar i år. I innlegget kommer han med gode og konstruktive innspill til hvordan OBOS kan bli bedre.

Rune Larsen etterspør en «frys» i forvaltningshonoraret neste 5 år. På generalforsamlingen i OBOS i juni 2021 var spørsmålet oppe om borettslagene skulle betale under markedspris for forvaltningstjenestene fra OBOS. Det ble avvist av et stort flertall av medlemsdelegatene, også blant dem utgått fra borettslagene.

Samtidig vedtok den samme generalforsamlingen at OBOS skal bruke 50 millioner kroner hvert år, 250 millioner totalt, i fem år på klima-, miljø- og bomiljøtiltak i de tilknyttede borettslagene. Denne ordningen rulles ut i disse dager og informasjon om dette går nå ut til borettslagene. Midlene deles ut i form av et likt beløp pr bolig på en såkalt «miljøkonto».

Vi ønsker en enkel og ubyråkratisk løsning som kan utløse investeringer til glede for både nåværende og fremtidige andelseiere. Denne ordningen har en større verdi enn den frys i honorarer som Rune Larsen etterspør og utgjør de facto nesten hele fortjenesten OBOS har på forvaltningstjenester rettet mot medlemslagene.

Boliger for vanlige mennesker

Det store flertall av de nye boligene som OBOS bygger er vanlige boliger for vanlige mennesker til priser som ikke er dyrere enn det andre tilbyr.

Mange av disse befinner seg i Groruddalen. Når vi er ferdige på Vollebekk vil vi ha bygget ca 1000 nye boliger der, og på Ulven skal vi totalt bygge over 2000 boliger til medlemmene. Vi arbeider også med nye spennende prosjekter både på Rødtvedt, Furuset og Bjerke.

I OBOS er vi også opptatt av at flere OBOS-medlemmer skal få muligheten til å komme inn på boligmarkedet. Siden lanseringen i 2018 har vi tilbudt mer enn 1200 boliger som OBOS Deleie eller OBOS Bostart, som er ordninger som senker terskelen inn på boligmarkedet for flere medlemmer. Disse ordningene har vi besluttet å satse enda større på i løpet av 2022.

Overskuddet går til å skaffe flere boliger

Ellers vil jeg påpeke at det er nesten 80 prosent av driftsinntektene til OBOS som kommer fra boligsalg, mens forvaltning og rådgivning for borettslag og sameier står for syv prosent av inntektene til OBOS.

Jeg kan også forsikre både Larsen og leserne om at egenkapitalen til OBOS ikke står uvirksom på en bankkonto, men er nærmest bokstavelig talt gravd ned i bakken i form av løpende og fremtidige boligprosjekter til medlemmene.

I OBOS går hele overskuddet tilbake til virksomheten, til nye boliger og samfunnsnyttige formål for medlemmene, framfor utbytter eller aksjegevinster til noen få.

Mindre borettslag, og kursing av styrer

Larsen etterspør mindre borettslag for å sikre bedre beboerkontakt. Bakgrunnen for at OBOS ofte har hatt noe større borettslag er at større enheter som regel gir større muligheter for mer kostnadseffektiv drift. Siden OBOS ofte bygger større prosjekter har vi også basert på erfaring funnet det mest hensiktsmessig å samle forvaltningen av f.eks uteområder eller parkeringsanlegg under ett borettslag fremfor å operere med flere forskjellige styrer som skal samhandle. Men vi ser samtidig ulempene Rune Larsen tar opp i sitt innlegg og tar med oss innspillet videre i våre vurderinger.

Jeg er helt enig med Larsen i at det er viktig med et godt kurstilbud til styreledere og styremedlemmer. Det mener vi at vi allerede har i dag, og til våren planlegges det også en større nasjonal styrelederkonferanse der styreledere fra hele landet kan møtes for å lære og utveksle erfaringer. Men vi tar med glede imot tilbakemeldinger om hvilke temaer som er relevante for styremedlemmer og hvordan vår skolering kan forbedres.