Det er Pride-måneden juni, en tid for å feire og styrke mangfold, inkludering og retten til å være seg sjøl. Men det er også den tida på året som mange av oss skeive opplever mest hets, trakassering og hat. Dette hatet førte til dødelig terror i Oslo for mindre enn to år siden.

For to uker siden behandlet Oslo bystyre årsrapporten fra Utvalget for kjønn- og seksualitetsmangfold i Oslo kommune. Alt i alt en positiv rapport, og jeg hadde ikke planlagt å ta ordet i denne debatten. Men da andre kommuner ble nevnt som grelle eksempler på at skeive føler seg utrygge på grunn av forbud mot heising av regnbueflagg, måtte jeg ta ordet. For en trenger faktisk ikke dra ut av «byen med det store hjertet» for å oppleve motstand mot markering av Pride i barnehage og skole.

I Grorud bydel har denne motstanden nå fått fritt utløp i flere måneder, gjennom et opprop mot markering av Pride og flagging med regnbueflagg i bydelenes barnehager. Oppropets initiativtaker og talsperson er Eden Abraham Paalgard, som er barneskolelærer, foreldrerepresentant i en kommunal barnehage på Romsås og styremedlem i Grorud menighet, Den norske kirke.

Paalgard uttaler at hun støtter homofiles rettigheter, men at Pride er en politisk markering, som ikke har noe i barnehagen å gjøre. Hun mener at foreningen FRI har fått regien på barnehagenes innhold når det kommer til markering av mangfold.

Hun blander inn sexkjøpsloven, altruistisk surrogati og ikke-monogame relasjoner mellom flere enn to mennesker i sin kritikk mot Pride-markering i barnehagen.

Dette er grovt feilaktige påstander som viser at Paalgard verken har kunnskap om barnehagens rammeplan, innhold og metoder, hvordan Pride faktisk markeres i barnehager eller hva regnbueflagget symboliserer. Paalgards påstander og holdninger bidrar til å skape økt splittelse, utenforskap og hat, noe som er svært giftig for et samfunn og setter skeive og deres familier i fare.

Hvorfor heiser vi regnbueflagget i barnehagene våre i juni? For det første, så eier ikke foreningen FRI hverken regnbueflagget eller definisjonsmakt over barnehagens innhold. Regnbueflagget ble første gang brukt i 1978 i San Francisco, under byens Gay and Lesbian Freedom Day Parade, og symboliserer fellesskap, mangfold og frihet.

For det andre, er det nedfelt i barnehagenes rammeplan at barnehagen «skal fremme likeverd og likestilling uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønns-identitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn. Barnehagen skal motvirke alle former for diskriminering og fremme nestekjærlighet». I tillegg har Oslo kommune en egen handlingsplan - Stolt og fri - som gir føringer om synliggjøring og feiring av kjønns- og seksualitetsmangfold i Oslo kommunes virksomheter.

Så, hva er så vanskelig med å la fellesskap, mangfold og frihet være en del av barnehagens verdigrunnlag? Det barn først og fremst i praksis lærer, både under markering av Pride og i barnehagehverdagen ellers, er at mangfold er bra, at alle mennesker har lik verdi og hører til i det samme fellesskapet, at alle har rett til å være seg selv og elske den en elsker, at det er helt fint å ha to foreldre av samme kjønn, og at alle familier er viktige.

For meg som har levd åpent som skeiv i over 20 år oppleves det som om utviklingen nå går i feil retning. Retorikken før og under de siste åras Pride-markeringer har blitt hardere, mer aggressiv og debattklimaet har blitt giftigere.

Endeløse varianter av «Jeg har ingen ting imot homofile, men...» har blitt et fast og stadig mer vanlig innslag i samfunnsdebatten, særlig i mai og juni i senere år. Det var fordommer og aggressiv retorikk overfor skeive også før.

Men grove og feilaktige beskyldninger rettet mot LHBT+-folk og våre organisasjoner er mye mer framtredende nå. Når slike anklager rettes mot representanter for allerede utsatte minoriteter, er det ekstra alvorlig.

For hat kan drepe. Oslo sentrum 25. juni i 2022 er et forferdelig eksempel på det. Rettsaken mot gjerningsmennene bak terroren mot skeive utafor London Pub og Per på hjørnet natta før prideparaden for to år siden, har gått sin gang i Oslo Tingrett de siste månedene. Dette har vært svært tunge måneder for mange av oss. Fordi gjerningspersonene mente at det var rett å drepe skeive.

Frihet kommer ikke av seg sjøl om en bare lar tida gå. Tvert imot handler rettighetskamper om beinhardt politisk arbeid, ofte i bratt motbakke. Vi skeive trenger gode allierte på alle nivåer av politikken. Men vi trenger også allierte blant våre naboer i nærmiljøene våre.

Et regnbueflagg symboliserer for meg en beskjed om at «Her kan du være deg sjøl. Du er velkommen akkurat slik du er». Et regnbueflagg fra en balkong i nabolaget, ved en skole eller en barnehage gir meg en grunnleggende følelse av trygghet.

Min oppfordring er derfor: Stopp hatet mot skeive, dyrk mangfoldet, vær en god alliert og la regnbueflagga vaie over hele byen i sommer!

Mari Rise Knutsen, skeiv, barnehagelærer fra Groruddalen og representant for Rødt i Oslo bystyre