Status for nye OUS på Gaustad og Aker viser at prosjektet må legges bort

Beslutning om investering skal fattes av styret i Helse Sør-Øst RHF i et møte 16.12.22. Den statlige reguleringsprosessen som startet 1. april er ikke ferdig.

HSØs styre har avgjørende myndighet i sykehusutbyggingssakene, deres vedtak kan bare overstyres av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), men HSØ, HOD og regjeringen har (hatt) de samme standpunkter.

Omkostningene ved bygging er økende

Sykehusene får ikke kompensert prisstigning i statsbudsjettet. Samtidig forlanger HSØ og OUS ledelse effektivisering i arbeidsprosessene i en grad som er urealistisk. Ansatte blir slitne, og det går ut over pasientene.

OUS har et vanskelig økonomisk utgangspunkt for å spare til egenkapital til utbyggingen. Det skal spares 6 mrd før 2030. OUS klarer i normalår ikke å holde budsjettet. Alt i september 2022 var OUS resultat ca. 300 mill. under budsjett.

26.6.22 bestemte HSØ-styret at flere prioriterte (sykehus)prosjekter settes på vent.

Muligheter for trinnvis utbygging skal utredes, også for fase 1 av OUS-utbyggingen.

Hvordan bør OUS utbygges trinnvis?

De store byggene planlagt i Nye OUS på Gaustad og Aker kan ikke bygges ut trinnvis.

Når trinnvis utbygging av OUS skal utredes bør det, som regjeringen sier den ønsker, prioriteres sykehus for Groruddalen. Etter HSØs nåværende planer kommer det tidligst i 2037.

HSØ har i utredningen «Belysning av Ullevål som alternativ til Rikshospitalet» sammen med løsningen «rask samling på Ullevål», som ble forkastet, angitt en realistisk framdriftsmulighet: Sykehus for Groruddalens fire bydeler kan bygges først (etter nye tegninger) på Aker, og stå ferdig i 2031. Da vil Ahus avlastes for tre, og Ullevål for en av Oslo-bydelene. Oslo og Akershus får bedre sykehuskapasitet.

Ullevål må være regionsykehus, og traumefunksjonene beholdes samlet.

Fornyelsesprosessen av OUS kan så fortsettes trinnvis. På Ullevål kan planlegges nye bygg uten å bygge tett på sykehus i drift. De eldste byggene må erstattes. Der det er lønnsomt bør det rehabiliteres.

Forprosjektet

Innhold og fordeling av areal i sykehusene i nye OUS er forsøkt planlagt i et forprosjekt, som har pågått fra starten av 2020.

I forprosjektet har det vært medvirkning fra 500 ansatte i grupper. Men medvirkningsgruppene har meldt problemer med å bli hørt og få plassert avdelingenes nødvendige funksjoner.

Det er for lite plass. Opplysninger fra HSØ og OUS viser at funksjoner som felleskjøkken, auditorier og pasienthotell tas ut av det planlagte målbildet.

Det påpekes utenfra flere mangler i planene, som at det ikke er plass til laboratoriefunksjoner som ikke får plass i Livsvitenskapsbygget.

Prosjektorganisasjonene forsøker å strekke lånetilsagnet i statsbudsjettet 2020 så langt som mulig.

En gevinstrealiseringsrapport inngår også i forprosjektet.

Bare positive gevinster skal tas med. Traumebehandlingen, som nå er samlet på Ullevål, skal deles på Gaustad og Aker, med forbindelse via Ring 3. Ett av sykehusene alene kan ikke håndtere store ulykker/terror, for de har ikke alle funksjoner. Det må bli tungvint, og for en del skadelig, overflytting av personale og/eller pasienter mellom sykehusene. Men denne negative effekten er ikke tatt med.

I drøftinger mellom ledelse og ansattes organisasjoner er det kommet meget kritiske høringsinnspill til gevinstrealiseringsrapport og forprosjektrapport. De tillitsvalgte vurderer at prosess, metode og identifiserte gevinster er beheftet med avgjørende svakheter som medfører at funn og konklusjoner bør betraktes som dels usikre og dels usannsynlige.

Det har vært liten involvering av ansatte. Klinikkene har levert gevinster kun tilsvarende 80% av kravene (OUS styresak 2022-86-05, Referat fra drøfting.)

Forprosjektet er kvalitetssikret (rapport i OUS styresak 2022-87-08.)

Kvalitetssikrer advarer: «KSF har ikke kvalitetssikret forutsetninger og beslutningsgrunnlag for arealreduksjonstiltakene i forprosjektet, men legger til grunn at implementerte tiltak ikke påvirker virksomhetsinnhold og kapasiteter, og at prosjektet har gjennomført nødvendige analyser av hvilke konsekvenser større endringer i areal eller flytting av funksjoner kan få for den fremtidige driften ved sykehuset».

Kvalitetssikrer er kritisk i rapporten, se Økonomiske analyser pkt. 11 og Sentralt styringsdokument pkt. 12.

Rokadeprosjekt C1

Fordi deler av nåværende Rikshospital (C1) rives, må flere funksjoner flyttes (Rokadeprosjektet).

Kvalitetssikrer sier i sammendraget: «Det bemerkes at det pr. i dag ikke er konsistens mellom tidsplanen til Rokade C1 ved Rikshospitalet (eies av OUS HF; ikke del av dette prosjektet) og Helse Sør-Øst Prosjektorganisasjon sin forutsatte fremdriftsplan i forprosjektet». Det går frem av saksbehandlingen i HSØs sak 118-2022 at tiden fra påbegynt rokadeprosess til bygg C1 kan rives etter nåværende opplegg er 3 år, ikke 2 år som HSØ vil ha. Det går også frem at det blir meget komplisert om tiden skal avkortes til 2 år.

Vi har nettopp sett dårlig saksbehandling og kommunikasjon hos og mellom OUS, ansvarlig arkitekt og PBE i byggesaken om helikopterplattform, PBE sak 202207445.

Det viste seg i formiddag (18.11.22) at det nye redningshelikopteret SARQueen – AW101 – klarte både å lande og ta av på Ullevål sykehus. På Rikshospitalet ved nyfødtintensiven blir det likevel for mye støy og vibrasjon. Gaustadskogen, med mye ferdsel og barnelek, kan ikke brukes når AW101 skal ned og opp.