Jeg ble kontaktet av en i politiet som sa at ledelsen i hans politidistrikt ikke ville prioritere etterforskning av ulovlig bevæpning, fordi det gir så lave straffer. Var de inne på noe? Jeg ble svært bekymret, og ville sjekke hva som skjer.

Det er tre paragrafer i Straffeloven som brukes når alvorlige saker om skytevåpen skal etterforskes og fremmes for retten:

Paragraf 191 om grov ulovlig befatning med skytevåpen, våpendeler, mm, som kan gi opptil seks års fengsel.

Paragraf 189 a om grov ulovlig bevæpning med skytevåpen på offentlig sted, som kan gi inntil tre år i fengsel.

Paragraf 190 om ulovlig befatning med skytevåpen, våpendeler, mm, som straffes med inntil to år.

Jeg syns disse strafferammene virker brukbare og egnet til å sørge for avskrekkende reaksjoner på ulovlig bevæpning. Men hva blir resultatet når sakene kommer opp for retten? Jeg har gått gjennom en rekke dommer etter disse paragrafene, som gjelder alvorlige saker i kriminelle miljøer i Groruddalen. La oss se på hvor lange straffer de tiltalte har fått:

To unge menn fra Kalbakken og Lørenskog, begge med betydelig rulleblad, ble tidligere i år dømt i Tingretten for grov våpenovertredelse etter paragrafene 191 og 190. Den ene hadde en revolver av typen Harrington & Richardson med patroner hjemme. Den andre hadde en Smith & Wesson revolver med patroner under senga på barnevernsinstitusjonen han bodde på.

I dommen beskrives det som skjerpende at de to tilhører et kriminelt miljø, og det heter at «Retten legger også til grunn at våpnene var egnet til å skape frykt hos andre, og at begge de tiltalte var villige til å bruke våpnene til et slikt formål, jf. videoer og bilder der de to tiltalte poserer med våpen/våpen-etterlikninger».

Likevel konkluderer retten, selv om de to dømmes for grov ulovlig befatning med skytevåpen som har en strafferamme på inntil seks år, med å gi «isolert sett fem måneders fengsel» for dem begge for dette lovbruddet.

En 24-åring fra Stovner ble i mai i år dømt for å ha med et skytevåpen av kaliber 765 mm Browning på offentlig sted, sammen med andre forhold som drapsforsøk og ran. Retten skriver at « I vår sak er det flere straffeskjerpende momenter, hvor det spesielt er den lave terskelen for å medbringe og bruke skytevåpen på åpen gate som er tungtveiende...»

Videre trekkes også tiltaltes tilhørighet til et kriminelt miljø og våpenposering som skjerpende for straffen. I dommen vises det også til videoer og bilder som viser hvilket gjengmiljø det er snakk om. Det er Satudarah som i januar ble forbudt i Norge på grunn av voldshandlinger.

Resultatet blir at 24-åringen dømmes etter paragraf 189 a som kan gi inntil tre års fengsel, og paragraf 190 med inntil to år. En rekke skjerpende momenter er påvist. Likevel er konklusjonen i dommen at «Overtredelsene av våpenloven tilsier isolert sett rundt seks måneders fengsel.»

En 22-åring fra Høybråten ble i fjor dømt for å ha en maskinpistol som var fullt brukbar med tilhørende ammunisjon, og flere andre forhold. Han har en lang voldskarriere bak seg, og som vanlig i disse miljøene var serienummeret på våpenet fjernet. I dommen heter det at «Det er klart at våpenet har stort skadepotensiale. Tiltalte har ikke gitt annen forklaring på oppbevaringen enn at det var greit å ha i hans miljø.»

Oslo Tingrett sier også at «Av allmennpreventive grunner er det viktig å reagere strengt på slik oppbevaring (...) I betydelig skjerpende retning vektlegger retten at våpenet lå lett tilgjengelig – sammen med ammunisjon og en skuddsikker vest – i en leilighet hvor flere hadde tilgang.
Han ble dømt etter paragraf 191 og paragraf 190, som gir henholdsvis inntil seks og to år. Likevel er konklusjonen at «Alene vurderer retten at oppbevaringen kvalifiserer til ubetinget fengsel i 4-5 måneder.»

Jeg har gått gjennom en rekke andre dommer som gjelder bevæpning og grove ulovlige våpenovertredelser i kriminelle gjenger og miljøer.

Noen gjelder unge i alderen 15-17 år som skytingen i et turområde på Ellingsrud i fjor og truslene med skytevåpen i skolegården på Hellerud. Her har de dømte sluppet unna med samfunns- og ungdomsstraff på grunn av ung alder.

Jeg skal ikke beskrive flere saker i detalj her, men bildet er overraskende entydig. Man har lagt seg på et straffenivå på 5 – 6 måneder for de som er over 18 år. Ingen dom jeg har funnet er noe i nærheten av strafferammene på seks år for paragraf 191, to år for 190 og tre år for 189 a.

Dette er vel og merke ikke spesielt for Oslo Tingrett. Faktum er at hele rettssystemet bruker et straffenivå i saker om grove våpenovertredelser som ligger svært langt fra de rammene som våre folkevalgte har vedtatt. Derfor må Regjering og Storting gå gjennom hvordan rettspraksis i disse sakene er blitt - og gi bestemmelser som kan føre til at intensjonen i lovgivningen blir fulgt.

Noe av det man bør se på og lære av, er hva som skjer i Sverige. Der har politiet og myndighetene skaffet seg nye redskaper i kampen mot gjengvolden. For å avskrekke kriminelle fra å gå med våpen har de fra 1. januar økt straffene for «grove våpenbrott» til minimum fire års fengsel og maks sju år.

Svenskene bruker mange av de samme kriteriene som oss for å avgjøre om et «våpenbrott» er grovt. De gjelder blant annet om den eller de som har våpenet er en del av et kriminelt miljø, nettverk eller gjeng, hvor erfaringen tilsier at skytevåpen kan bli brukt.

Vår øvre strafferamme i Norge på seks år for grov ulovlig befatning med skytevåpen er ikke så langt fra svenskenes for «grove våpenbrott». Også hos oss vektlegges det som skjerpende om de tiltalte tilhører kriminelle miljøer. Men den store forskjellen er at de bruker minstestraff for å sikre en sterk reaksjon, mens man i Norge har lagt seg på et straffenivå på bare noen måneder.

I Norge har vi i liten tradisjon for å bruke minstestraffer. Ett av unntakene er voldtekt hvor det er blitt omdiskutert, fordi noen hevder det fører til færre fellende dommer. Jeg skal ikke gå inn på den diskusjonen her. Men når det gjelder grove våpenovertredelser vil bevisbildet være mye enklere.

Hvis vi virkelig vil sette ned foten for utbredelsen av skytevåpen og livsfarlig vold i kriminelle miljøer, er det god grunn til å vurdere minstestraff som i Sverige.

Jan Bøhler, Ellingsrud
Tidl. stortingspolitiker