Innsenderne mener dette kan fungere som illustrasjonsbilde for situasjonen ved Oslo universitetssykehus
Innsenderne mener dette kan fungere som illustrasjonsbilde for situasjonen ved Oslo universitetssykehusBilde 1 av 1

Svakheter i drift og beredskap ved Oslo universitetssykehus

På valgmøtet i Grorud samfunnshus 25. august fikk politikerne ja/nei-spørsmål om hva de ville gjøre på flere områder, bl.a. om sykehusutbyggingen som foregår i Oslo nå. Hvem vil stoppe salget av Ullevål? Og hvem vil nedskalere utbyggingen på Gaustad?

Senterpartiet og Rødts representanter pekte på at Høyre, Ap og KrF står i veien for å redde Ullevål.

Aps Kamzy Gunaratnam sa svært tydelig fra at Ap ville ha respekt for demokratiet og fullføre planene for Aker og Gaustad – som de sier vil gi god sykehuskapasitet for hele Oslo.

Men kampen er ikke over. Det er problemer på veien. Det er et demokratisk problem at synspunktene til de ansatte ikke er tatt hensyn til i utbyggingsplanene, og at godt begrunnede alternative forslag ikke vurderes av dem som har makt, som er Helse Sør-Øst (HSØ) i samarbeid med Oslo universitetssykehus (OUS) – ledelsen. Disse har hittil klart å få helseminister, departement og regjering til å følge HSØs «målbildeplan» fra juni 2016, om et samlet og komplett regionsykehus på Rikshospitalets tomt på Gaustad.

Det er det ikke plass til.

  • Regionfunksjonene fordeles mellom nye Rikshospitalet (Rh) og Aker.
  • Traumefunksjonen splittes og ødelegges ved delingen.

Det foregår nå overflytting av funksjoner fra Ullevål til Rh, så traumeteamet på Ullevål allerede nå ikke kan gjøre alt det kan være behov for i akuttilfeller, men må overføre pasienter til Rh for videre behandling.

1.9. ble siste del av Thorax-kirurgi flyttet til Rh – OUS klarer ikke å få operert i tide hjertepasienter der brysthulen (Thorax) må åpnes for operasjon. Mange av disse pasientene sendes nå til Bergen og Trondheim.

Det er vanskelig å få nok penger til sykehusenes lovpålagte oppgave, pasientbehandling, når utgiftene til utbygging skal dekkes over samme budsjett som driften. Det viser seg nå ved store krav til effektivisering, som gir stress, dårlig arbeidsmiljø og at folk slutter.

Det er beregnet at de planlagte sykehusene i Oslo gir dårligere kapasitet og overføring av dårligere pasienter til kommunehelsetjenesten – som fra før er hardt presset.

Hva med beredskapen ved terror og krig fremover? Traumeteamet på Ullevål er sterkt redusert ift hva de var 22. juli 2011.

Helheten i beredskapen er dårlig. Kjøkken og sterilsentral er ikke planlagt til nybyggene på Rh i fase 1.

Trekk fra utbyggingen på Rikshospitalet

Det går ikke bra med utbyggingen på Rikshospitalet. Et rokadeprosjekt der OUS er tiltakshaver omfatter riving, f.eks. av bygg C1 med hjerteavdeling og akuttavdeling og av hele forplassen til Rikshospitalet, og flytting av avdelinger; for å få plass til det nye store hovedbygg J. Det har vært problem med å holde tidsrammer og rekkefølge i rokadeprosjektet.

Midlertidig akuttmottak er etablert på vestsiden av Rh, ca ¼ nedover strekningen, ved fløy E3 – E4, det inngår i rokadeprosjektet.

Tiltakshaver (byggherre) for det store prosjektet Nye Rikshospitalet er HSØ.

Alle byggesakene behandles av Oslo plan- og bygningsetat (PBE). Utbyggingen er delt opp i svært mange små byggesaker.

PBEs saksinnsyn har dokumentasjon om saksbehandling og kommunikasjon i byggesakene.
Saken som betegnes «Etablering av beredskapsvei fra nord» har PBEs saksnr 202311048.
Det høres som det er «en tråd» med ett saksnummer for å bygge en beredskapsvei fra nord på vestsiden av Rh. Men vi ser ikke noen gjennomgående plan for den.

På vestsiden av Rh ser vi 5 saker der deler av beredskapsvei fra nord inngår.

Kjørbar vei her er nødvendig for ambulansetrafikk til midlertidig akuttmottak. Den er også brannvei for sykehusavdelingene på vestsiden. Rikshospitalet er i full drift i byggeperioden.
Reserveadkomst til akuttmottaket, og reserve brannvei, trengs fra sør. Vi finner ikke noen klar mulighet her. Anleggstrafikken til bygg J er lagt opp som enveiskjøring inn fra rampe ved Ring 3 og ut til sidevei til Slemdalsveien over bro over bekken.

Felles problem for byggingen sørover langs Rikshospitalet er nærhet til Sognsvannsbekken med fare for skade på kantvegetasjon, og skog som det ikke er ønskelig å felle.

Oslo kommune har et generelt forbud mot bygging nærmere bekken enn 20 m, men det må dispenseres fra her.

Ødeleggelse av skog og felling av store trær har skjedd i stor grad mellom Rh og Gaustad.
Et kjent del-prosjekt på Rikshospitalet er midlertidig helikopterplattform H4 i nordvest mellom sykehuset og bekken, PBEs sak 202309751. Det er stor motstand mot den pga støy og naturødeleggelse.

At hytta Friluftssykehuset ved bekken like ved må flyttes vekk er et stort tap for både barn og voksne som koblet av der. Drivstoffanlegget til helikopterne skal ha plassen.

H4 er i drift med midlertidig brukstillatelse fra PBE til 1.2.26. Statsforvalter ferdigbehandler akkurat nå klager til PBE på at det er gitt igangsettingstillatelse for byggingen (noe sent). Luftfartstilsynet har gitt konsesjon og teknisk driftstillatelse, men disse tillatelsene er så vidt vi kan finne ut ikke godkjent av øverste luftfartsmyndighet, Samferdselsdepartementet.

Vi ønsker å komme tilbake med mer om bakgrunn og saksgang i byggesakene ved Rikshospitalet senere.

Randi Werner-Erichsen,
cand. pharm, cand. mag

Bente Odner,
arkitekt MNAL