Trær i borettslag og sameier er ikke vernet. Trærne kan til enhver tid bli felt, avhengig av hva det sittende styret i borettslaget eller sameiet bestemmer. Trærne er på denne måten «rettsløse». Trefelling i borettslag og sameier er pr. i dag ikke underlagt samme krav og hensyn som i områder i Oslo hvor Småhusplanen gjelder.
Trær kan skape store nabokonflikter. Det er nesten alltid slik at noen ønsker at trær hogges, mens andre ønsker å beholde trær og vegetasjon. Det er kryssende hensyn. Noen ønsker mer sol og lys inn på verandaen, mens andre ønsker skygge, skjerming og vern mot vær og vind.
Alle er enige om at trær som er skadet og utgjør en fare kan måtte felles. Men debattene blir ofte steile og svært emosjonelle. For mange har trær en egenverdi, og det kan oppleves nesten som et personlig overgrep når trær hogges uten at det er vektige grunner til dette.
Vi tror at det kan dempe konfliktnivået mellom naboer hvis styret har omforente regler og retningslinjer for trefelling og skjøtsel av vegetasjon. Slike regler og retningslinjer kan vedtas på generalforsamlingen/årsmøtet.
Mange beboere fortviler. Vi er bosatt i Groruddalen i Oslo. Her bor de fleste i borettslag eller sameier. Vi er også aktive i Naturvernforbundets lokallag, og blir jevnlig kontaktet av fortvilte beboere som opplever at styret i deres borettslag/sameie praktiserer en vilkårlig felling av trær, uten faglig begrunnelse for hvorfor treet skal felles, ofte uten forvarsel og uten en plan for replanting. Dette kan gi irreversible tap av vegetasjon.
Skiftende styrer gjør at kamper må tas på nytt. Vi kjenner til at beboere har tatt initiativ til etablering av retningslinjer for trefelling som er tatt i bruk av ett styre, for så å oppleve at et nytt styre setter disse til side og sier at de «ikke gjelder lenger». Slik må stadig nye kamper kjempes for å bevare trær og sikre at det ikke skjer unødig og vilkårlig hogst.
Vi har etterlyst eksempler på retningslinjer for trefelling i borettslag i Oslo kommune og hos Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA). Gjermund Andersen, tidligere styreleder i NOA, har uttalt at «det er få saker jeg føler meg mer maktesløs overfor enn trefellingssaker i borettslag». Ingen har kunnet vise til annet enn retningslinjer for småhusbebyggelse.
Småhusplanen gir trærne et visst vern. I Småhusplanen er det etablert et generelt vern av større trær med stammeomkrets over 90 cm, målt en meter over terreng. Uten tillatelse fra Plan- og bygningsetaten (PBE) er det ikke lov å felle slike trær i Oslo kommune.
Vi ønsker oss at tilsvarende regler skal gjelde også i borettslag og sameier slik at man ikke er prisgitt det til enhver tid sittende styrets holdninger til bevaring av trær.
Er hensynssoner i plan- og bygningsloven en vei å gå? Naturvernforbundets lokallag i Groruddalen har i forbindelse med revidert kommuneplan bedt om at Oslo kommune bidrar til at trær/vegetasjon i borettslag/boligsameier får minst tilsvarende vern som i områder regulert i Småhusplanen.
Småhusplanen er for tiden under revisjon. Det kan muligens være en løsning at man tar i bruk plan- og bygningslovens § 11-8 om hensynssoner i denne sammenheng. Hvis alle borettslag/sameier må gjøre egne vedtak om sine retningslinjer på en generalforsamling, vil det gå lang tid før tilstrekkelig vern av trær er på plass. Vi foreslår derfor at hele boligdelen av byggesonen underlegges en hensynssone med forbud mot trefelling uten forhåndsgodkjenning av kommunen, jfr plan- og bygningsloven § 11-8.
Behov for bevaring av trær også i ytre by. I kommuneplanen fra 2018, under «Oppfølgingsoppgaver til ny arealdel» s. 76 heter det at man skal «Etablere regler for bevaring av større bytrær i indre by» (jfr. bystyrets vedtakspunkt 21).
Vi vil påpeke at det er behov for regler for bevaring av trær også i ytre by, ikke minst i Groruddalen, der store arealer er nedbygd av motorveier og andre veier, jernbane- og t-banelinjer, godsterminaler, lagerbygg og blokkbebyggelse.
Målet må være at alle trær gis et bedre vern, i tråd med FNs naturpanels sterke varsel om biologisk mangfoldskrise. Vi kan ikke fortsette å tenke at «trær har vi nok av». Den tiden er vi langt forbi.