venstre

Vi trenger et kvalitetsløft i eldreomsorgen

Forrige uke kunne vi lese historien til Rodny Kaastad. En gammel og omsorgstrengende mann med traumer fra oppveksten. På Oslos helseinstitusjoner har han på under ett år fått behandling fra minst 61 forskjellige ansatte. Manglende stabilitet og en rekke feil ved behandlingen har gitt grobunn for en mistillit til tjenestene – familien tør ikke å la han være alene. 

Rodny er ikke den eneste som har hatt dårlige opplevelser med helsetjenestene. Det siste året har det kommet urovekkende mange avsløringer om lav kvalitet og omsorgssvikt ved institusjoner i Oslo. 

Oppfattelsen av kvalitet er forskjellig mellom mennesker. Vi bærer alle ulik bagasje, og kommer derfor inn med vidt forskjellige utgangspunkter for pleie og omsorg. Venstre mener at pasienter skal bli møtt av ansatte med rett kompetanse til rett tid. Helsetjenestene må tilpasses etter pasienten, og deres behov skal alltid stå i sentrum. Da trenger vi mange nok ansatte med kompetansen til å utføre viktige oppgaver. 

Dette har vist seg å være utfordrende i Oslo. Helsepersonell er heftig underbemannet, som konsekvens må det hyres inn enorme mengder vikarer – både med og uten kompetanse. Budsjettet for vikarinnleie har økt fra 76 millioner kroner i 2017 til nærmere 180 millioner kroner i 2022. Pasientene får føle på konsekvensene. 

Nå må det settes inn tiltak for å både rekruttere og holde på ansatte. 

En av de viktigste grepene er å få flere til å ville bli i jobben. Den nylige kampanjen #legermåleve har aktualisert den pressende arbeidshverdagen som leger jobber i, og satt lys på hvordan kulturen i helsesektoren må snus om på. Det må etableres rekrutteringssatsinger, gode rammevilkår og tydeligere krav til arbeidsgiverne. 

Samtidig må også Oslo kommune bidra til kompetanseheving. Kommunen må legge til rette for etterutdanning og formalisering av kompetanse for ansatte ved helsehus og sykehjem. Dette vil både bidra til økt kompetanse blant de ansatte, og bidra til å gjøre helseinstitusjonene til en attraktiv arbeidsplass. Det bør blant annet vurderes en ordning hvor ansatte kan søke om å få gjennomføre relevant utdanning og etterutdanning i arbeidstiden – det vil være et viktig insentiv for å heve kompetanse. 

Det finnes også utfordringer knyttet til gjennomføring av turnuser og fordeling av ansatte utover arbeidsukene. Særlig yngre helsearbeidere har ytret et ønske om å arbeide mer i perioder for å få lengre friperioder. I dialog med fagforeninger bør det være mulig å prøve på alternative turnusordninger etter ønske fra arbeiderne selv. 

Venstre ønsker gode, offentlig finansierte velferdstjenester. For oss er god kvalitet på tjenestene viktigere enn hvem som utfører dem; det offentlige selv, private eller ideelle aktører. Gjennom den konkurransen som oppstår, kan private og ideelle aktører på en annen måte enn et ensidig offentlig tilbud sikre kostnadseffektivitet, servicevilje og utvikling av nye og bedre behandlingsmetoder. Dette er sunne impulser i et offentlig helsevesen som sliter med å få endene til å møtes. 

Rodnys historie er hjerteskjærende – og dessverre er det langt fra et enkeltstående tilfelle. I fjor og i vinter så vi en rekke uakseptable saker fra helsehusene i byen vår. Historier om grov omsorgssvikt og utrygge pasienter og pårørende, som i sum førte til at en byråd måtte gå. I ettertid ble vi lovet bot og bedring, men historien til Rodny viser at det ikke er gjort nok. 

Nå er det på tide med et byråd som kan rydde opp i eldreomsorgen i byen.