– Jeg tror samfunnet hadde blitt et par hakk fattigere uten loppemarkeder. For egen del handler det mye om organiseringen og kunne gi meg selv en klapp på skulderen og si «vi fikk det til denne gangen også». Det gir meg mye, men det er også fint å se iveren til ungene, sier nestleder og loppesjef i Grorud skoles musikkorps, Sjur Jøkling Eriksen.
For loppesjefen er det hele konseptet som gjør loppemarked til noe spesielt. Selv vil han beskrive det som en fin aktivitet med få skillelinjer.
– Det er noe for alle. Loppemarked er noe av det mest inkluderende man kan være med på. Man møter opp og har det hyggelig sammen. Det hadde vært umulig å gjennomføre hvis folk ikke hadde stilt opp og brukt av fritiden sin, så på den måten er det jo en dugnad.
KLARE FOR Å BIDRA: Musikantene Sienna, Olivia, Amalie og Katarina legger fra seg instrumentene i helgen for å bidra aktivt på loppemarkedet. (Foto: Elin Hernandez)
– Her er også nesten alle ungene med. De er de første som melder seg på, og det blir en læringsarena for dem. De kan prøve seg på det å jobbe og selge ting, de kan være med på matlaging og bestemme priser. Egentlig det de måtte ønske. De får kjenne på det å jobbe og bidra, sier Jøkling Eriksen.
– Loppis er samfunnsnyttig
For korpset i sin helhet er det også en sosial arena. Loppemarkedet er det store arrangementet hvor voksne medlemmer jobber sammen mot et felles mål.
– Det er jo sosialt. Vi jobber som et team hele gjengen. Utover det har konseptet med loppemarked blitt sett mer på som en samfunnsaktør med årene. For det første er det gjenbruk. Enn så lenge har vi lager til loppene våre, og vi genererer derfor svært lite søppel. Vi har kanskje 60-70 kubikk med lopper. Noe er ikke salgbart, så si at vi kaster rundt 6-7 kubikk. Det som ikke blir solgt av de resterende loppene, lagrer vi til neste marked.
«– SE, PAPPA!» Nora Evensen (5) er med pappa på loppemottak og har gjort et skikkelig loppefunn. (Foto: Torgunn Kjølstad)
– Den andre tingen er at det har blitt mer synlig at folk har dårligere råd. Det ser vi også på dem som kommer innom, men her er det litt delt. Noen kommer fordi de synes loppemarked er en hyggelig greie. De titter litt og setter seg i kafeen. Andre tar turen fordi det er i tiden og moteriktig. Og så er det de som kommer fordi de rett og slett har økonomiske utfordringer. Loppis er derfor samfunnsnyttig, sier Jøkling Eriksen.
Loppemarkedet på Grorud skole braker løs lørdag 28. og søndag 29. september.
Fra smykker til symaskiner
Det hele arrangeres i bunn og grunn for å dra inn penger til driftsinntekter, hvor ca. 95 prosent av inntektene fra årets to loppemarkeder går til undervisning.
– Vi leier inn instruktører fra musikkhøyskolen, som regel. Vi har musikere som er godt skolert. Og så har vi drillinstruktører. Vi har mange flinke folk med oss, smiler han.
MANGE LOPPER: En blid og ivrig «loppemottaksgjeng» møter oss i Kirkesvingen på Grorud. «Vi har et luksusproblem, for vi har fått inn mengder med lopper i dag«, sier Michael Spjelkavik (på gitar). Med seg har han Bengt Olav Olsen som holder en signert Jannicke Jarlum-LP, Susan Padayao og André Evensen. (Foto: Torgunn Kjølstad)
Selv har ikke Jøkling Eriksen fått tatt en altfor nøye titt på årets lopper ennå. Det bekymrer ham imidlertid veldig lite.
– Det dukker alltid opp mange godsaker. Smykker og klær som man tenker kan være en del verdt, og finlopper fra pynteting til symaskiner. Noe bøker, ikke minst. Og gamle leker som vi vet er verdt en del. Dette går igjen hver gang.
– Vi tar ikke imot store møbler og hvitevarer, ellers tar vi imot det meste. På denne tiden vet vi at det er klær som er mest etterspurt. Det er også et stort marked for bøker, LP-plater, gamle brettspill og bilder, vet vi, avslutter loppesjefen.