– Det var en veldig hyggelig innsettelse, og biskopen ga meg sin velsignelse. Nå ser jeg fram til å jobbe som sokneprest i en mangfoldig bydel hvor det bor mange mennesker med forskjellige bakgrunner, sier den nye soknepresten i Høybråten, Fossum og Stovner menighet, Elise Gillebo Skredsvig.

Nylig hadde menigheten biskopen på besøk, som presenterte Skredsvig og menigheten for hvilke utfordringer og oppgaver som vil bli viktige i tiden fremover. En av Skredsvigs viktigste oppgaver vil være å videreutvikle menighetsfellesskapet.

– I menigheten har vi flere romslige og fine lokaler, noe som gir oss en unik mulighet til å fostre et miljø av tilhørighet og fellesskap. Jeg vil bidra med å videreutvikle mangfoldet, og vil jobbe for at ulike kulturer får klinge og berike våre gudstjenester. Noe av det viktigste er at vi som kirke er en levende og tilgjengelig kraft i lokalsamfunnet, sier Skredsvig.

– Flere trossamfunn har moskeer, templer, og sine samlepunkter lokalisert i Stovner-området. Derfor mener jeg det er viktig at vi engasjerer oss i dialog på tvers av trossamfunnene, og at vi forblir åpne for å lære om andre religioner og kulturer. Det er viktig å vise nysgjerrighet og vilje til forståelse, understreker hun.

Med det lederansvaret den nye rollen innebærer, er Skredsvig klar over at hun har et ekstra ansvar å dekke der det er behov.

– Mye av lederansvaret handler om å lytte og løfte fram stemmer som ikke ofte blir hørt, understreker hun.

Vil bidra til en levende kirke

Videre spør vi Skredsvig hvilke personlige verdier og egenskaper hun vil ta med seg inn i den nye jobben.

– Personlig ligger flere av mine viktigste verdier i det diakonale. For meg er det viktig å bidra til at kirken er «levende, nær og tilgjengelig».

Med «levende, nær og tilgjengelig» refererer Skredsvig til arbeidskirken – en multifunksjonell bygning designet for ikke bare gudstjenester, men også for kontorer, møterom, kjøkken og undervisningsrom. Denne kirketypen oppsto på 1960-tallet med målet om å skape et kirkebygg som også er levende og åpent i hverdagen.

Vokste opp med kirken

Skredsvig har helt siden hun var liten hatt et forhold til kristendommen. Det startet da hun begynte å synge i kirkekor, til å engasjere seg i filosofiske og eksistensielle spørsmål, og hvor hun til slutt falt ned på beslutningen om å bli prest.

– Fra tidlig barndom begynte jeg å synge i kirkekoret, og gjorde etter hvert dette profesjonelt. Jeg har lenge vært fascinert av de store spørsmålene. Spesielt som begravelsessanger, der jeg observerte prestens arbeid, innså jeg hvor meningsfull denne rollen kunne være som en vei til å utforske og kanskje finne svar på disse spørsmålene.

– Når jeg møter noen, spør jeg meg selv hva Jesus ville ha sagt og gjort i den situasjonen. På reisen mot å finne svaret har jeg lært at det er essensielt å lytte til hva den andre personen sier, fremfor å fokusere på egne tanker eller behov.

– Å være prest er meningsfullt, og det gir meg muligheten til å være en god samtalepartner og ta vare på viktige tradisjoner, sier hun.

Skredsvig vokste opp på Bekkelaget, som kan anses som et homogent og velstående område. Hun har observert at mennesker fra velstående områder ofte holder seg innenfor sine egne sosiale kretser. Imidlertid har hennes erfaringer som prest gitt henne et bredere perspektiv på verden. Hun har møtt personer i sårbare situasjoner og blitt mer bevisst på de markante forskjellene mellom de ulike bydelene. 

– Jeg har lært at ikke alle vokser opp med like muligheter. Som prest omgås jeg med flere forskjellige folk, noe som har gitt meg nye perspektiver og mer forståelse for samfunnet.

Et godt råd til ungdommen

Til slutt forteller Skredvig om viktigheten av håp, da vi spurte om hennes viktigste råd til ungdommen.

– I kristendommen står håpet og troen veldig sterkt. Hvis en er bekymret for seg selv, noen andre, eller over det som skjer i verden, mener jeg det er viktig å holde på håpet – at en har troen på at ting kommer til å bli bedre.