GROR OG SPIRER: Anne Grete Orlien beundrer blomstene på epletreet. Der er det håp om gode epler til høsten. I bakgrunnen er det helt nye drivhuset, som ble endelig godkjent samme dag som avisa møtte Orlien. Foto: Caroline Hammer
GROR OG SPIRER: Anne Grete Orlien beundrer blomstene på epletreet. Der er det håp om gode epler til høsten. I bakgrunnen er det helt nye drivhuset, som ble endelig godkjent samme dag som avisa møtte Orlien. Foto: Caroline HammerBilde 1 av 2
ET BIE-LIV: Det er ikke bare frukt og grønt hos Enga. Anne Grete Orlien kan også glede seg til helt egen honning, fra landbrukets egne bier. Foto: Caroline Hammer
ET BIE-LIV: Det er ikke bare frukt og grønt hos Enga. Anne Grete Orlien kan også glede seg til helt egen honning, fra landbrukets egne bier. Foto: Caroline HammerBilde 2 av 2

Ellingsruddagene 2022:

Driver gård på gamlemåten på husmannsplassen

Enga andelsgård har på to år gått fra å være en gjengrodd gressplen til å bli et skikkelig bilde på urbant landbruk. Anne Grete Orlien har likevel fortsatt større ambisjoner.

– Vi har nylig fått opp drivhuset, så snart kan vi dyrke mer varmekrevende planter, sier Orlien fornøyd og skuer ned på drivhuset.

Det har ikke vært verdens enkleste jobb å få på plass. Andelsgården må forholde seg til markaloven, som i utgangspunktet ikke tillater bygging i marka.

– Det måtte helt opp til Statsforvalteren.

Hos Statsforvalteren fikk de heldigvis gjennomslag. Dermed kunne drivhuset settes opp like ved veien.

Fra forfall til gård

Anne Grete Orlien oppdaget husmannsplassen i 2018. De tre byggene som tidligere var hus og hjem, lå og forfalt. Der så Orlien muligheter.

– Byantikvaren stoppet rivingen av hovedhuset og det står på gul liste. Vi har fått et samarbeid med Bymiljøetaten der vi får lov til å dyrke jorda her fram til 2025, forklarer hun.

Takket være Bymiljøetaten fikk altså Orlien og resten av andelsgården ta sletta i bruk. Siden den tid har det kommet en stor åker med ulike grønnsaker, frukttrær, bær og bikuber. I år har de også fått med seg Ellingsrudåsen og Bakås skoler. Store deler av åkeren er potetåker.

– Det er jeg veldig fornøyd med at vi har fått til. Det gir rom for at de elevene som kanskje ikke kjenner på like mye mestring i klasserommet kan få følelsen av at de får til noe. Da kan de være forbilder for resten av klassen, og det synes jeg at er viktig, understreker Orlien.

ET BIE-LIV: Det er ikke bare frukt og grønt hos Enga. Anne Grete Orlien kan også glede seg til helt egen honning, fra landbrukets egne bier.
 Foto: Caroline Hammer

ET BIE-LIV: Det er ikke bare frukt og grønt hos Enga. Anne Grete Orlien kan også glede seg til helt egen honning, fra landbrukets egne bier.
Foto: Caroline Hammer

Store ambisjoner

To år inn i prosjektet har Enga fått til mye, men fortsatt er det ting som gjenstår. Først ut blir rivingen av to gamle og vindskjeve bygg ved siden av åkeren.

– De er planlagt revet, og vi skal da søke om å få sette opp en redskapsbod. Det bør være enklere å få gjennom hos Byantikvaren, siden det har stått bygg der tidligere. I dag har vi ikke noe sted å oppbevare redskaper, så det blir et stort skritt framover, sier Orlien.

Det er heller ikke spesielt enkelt for personer med funksjonshemminger å bevege seg på området. Deler av husmannsplassen er i en skråning og krever god balanse. Det ønsker Orlien å gjøre noe med.

– Vi har litt plass nede ved veien der vi ikke har noe akkurat nå. Jeg ser for meg at vi kan bygge opp noen kasser og lage et allmenntilgjengelig område der man kan få rote litt i jorda og prøve seg fram.

Hovedmålet er det gamle huset som står på tomta.

– Der ønsker vi å få satt huset i stand og gjort det til et informasjonshus med et lite kjøkken. Da kan vi også bruke huset til å undervise i historien på området, forklarer Orlien.

Gjør det «tungvint»

Det er hverken strøm eller innlagt vann på husmannsplassen i dag. Dermed må Orlien og de andre på andelsgården gjøre ting på gamlemåten.

– Vann henter vi i en brønn der oppe, og når vi dyrker jorda må vi gjøre det for hånd. Det er på samme måte som de gjorde det da det var ordentlig gårdsdrift her, forklarer hun.

Enga husmannsplas var bebodd på 1700-tallet. I senere tid har husmannsplassen falt under markaloven, men Oslo kommunes nysatsing på urbant landbruk gir en ny giv.

– Vi har også med oss en masterstudent som skal skrive om stedet. Det blir veldig spennende å få skikkelig forskning å vise til når vi skal søke om midler, sier Orlien spent.

Andelsgården drives på dugnad, til eget formål.

– Det er ikke noe områdeløft her nede. Da er det gøy å vise at et innbyggerinitiativ får til så mye, med så lite midler.