FORFATTER: Hilde Kristoffersen har tatt vare på «arven» etter bestemor og oldeforeldrene og laget en fin bok ut av det hun fant av materialet i en gammel koffert. Foto:
FORFATTER: Hilde Kristoffersen har tatt vare på «arven» etter bestemor og oldeforeldrene og laget en fin bok ut av det hun fant av materialet i en gammel koffert. Foto:Bilde 1 av 5
HISTORISK INNHOLD: Denne kofferten innhold både brev, memoarer, stenografiske referater og fotografier av betydelig, historisk verdi. Foto:
HISTORISK INNHOLD: Denne kofferten innhold både brev, memoarer, stenografiske referater og fotografier av betydelig, historisk verdi. Foto:Bilde 2 av 5
SJELDNE BREV: Som bildet viser er brevet stemplet både med «Oranienburg» (byen der Sachsenhausen lå) og et frimerke av Adolf Hitler. Brevet var en del av korrespondansen mellom Andrea i Norge og Hans i Sachsenhausen. Foto:
SJELDNE BREV: Som bildet viser er brevet stemplet både med «Oranienburg» (byen der Sachsenhausen lå) og et frimerke av Adolf Hitler. Brevet var en del av korrespondansen mellom Andrea i Norge og Hans i Sachsenhausen. Foto:Bilde 3 av 5
STERK KJÆRLIGHET: Brudebildet av Andrea og Hans Moen (privat foto). Foto:
STERK KJÆRLIGHET: Brudebildet av Andrea og Hans Moen (privat foto). Foto:Bilde 4 av 5
Hils alle og si at jeg lever. Boka er skrevet av Hilde Kristoffersen (Veitvet), og utgitt på Orkana forlag. Foto:
Hils alle og si at jeg lever. Boka er skrevet av Hilde Kristoffersen (Veitvet), og utgitt på Orkana forlag. Foto:Bilde 5 av 5

Hils alle og si at jeg lever:

En annerledes bok om krigen

Veitvet-kvinnen Hilde Kristoffersen har skrevet en sakprosabok fra andre verdenskrig som på mange måter er unik. Med sine spørsmål og pedagogiske innslag skiller den seg klart ut fra mye av det som tidligere er skrevet om krigen.

Selv om en viktig dokumentarisk del av boka, med den megetsigende tittelen «Hils alle og si at jeg lever», på et vis tar utgangspunkt i det årtusener gamle temaet krig og kjærlighet, så overlates mye av skildringen til lesernes egne følelser, evne til å lese mellom linjene og egne fortolkninger.

Krigsbrev 

Hils alle og si at jeg lever. Boka er skrevet av Hilde Kristoffersen (Veitvet), og utgitt på Orkana forlag.

Hils alle og si at jeg lever. Boka er skrevet av Hilde Kristoffersen (Veitvet), og utgitt på Orkana forlag.

Innledningsvis går forfatteren rett på sak og forteller, med et naturlig og levende språk om innholdet i en liten, mørkegrå koffert funnet i bestemorens hjem av Hilde Kristoffersens mor. 

Kofferten inneholdt omfattende, håndskrevne notater, memoarer skrevet av forfatterens oldefar Hans Moen, brev fra krigsfangenskap i Norge og Tyskland og en tekst skrevet av Hildes bestemor fra hennes tid som illegal kurer for den kommunistiske motstandsbevegelsen i Norge. 

Her var det også stenograferte vitneavhør fra den meget omtalte Sachsenhausen-saken kalt Æresretten i 1946. For ordens skyld: Det er ikke den samme Æresretten som blant annet forfatteren Knut Hamsun ble gjenstand for etter krigen om hans forhold til nazistene, men en rettssak, nærmest det vi vil kalle en høring, om politiske konflikter mellom fraksjoner av fanger i den tyske konsentrasjonsleiren Sachsenhausen.

SJELDNE BREV: Som bildet viser er brevet stemplet både med «Oranienburg» (byen der Sachsenhausen lå) og et frimerke av Adolf Hitler. Brevet var en del av korrespondansen mellom Andrea i Norge og Hans i Sachsenhausen.

SJELDNE BREV: Som bildet viser er brevet stemplet både med «Oranienburg» (byen der Sachsenhausen lå) og et frimerke av Adolf Hitler. Brevet var en del av korrespondansen mellom Andrea i Norge og Hans i Sachsenhausen.

Politisk maktkamp

Den æresretten det her er snakk om er en æresrett der både Einar Gerhardsen og Hilde Kristoffersens oldefar Hans Moen vitnet, og som hadde sitt utgangspunkt i det som vi i dag med stor sikkerhet kan fastslå var en maktkamp mellom politiske fanger med tilknytning til Norges Kommunistiske Parti (NKP), og politiske fanger med tilknytning til Arbeiderpartiet (DNA), men som vi ikke skal gå i detaljer med her fordi det ikke er den maktkampen boka spesifikt handler om.

Men når det er sagt, er det ikke til å stikke under stol at denne boka også gir et klart bilde av motsetningene mellom NKP og DNA både før, ikke minst under, og også etter krigen.

Dramatisk

I kofferten som ble funnet var det også flere fotografier av mennesker verken forfatteren eller hennes familie vet hvem er. Men Hildes oldemor var fotograf, så minst ett av bildene i kofferten er tatt av henne. 

Denne boka er godt egnet til undervisningsformål fra ungdomsskolenivå og oppover. 

HISTORISK INNHOLD: Denne kofferten innhold både brev, memoarer, stenografiske referater og fotografier av betydelig, historisk verdi.

HISTORISK INNHOLD: Denne kofferten innhold både brev, memoarer, stenografiske referater og fotografier av betydelig, historisk verdi.

Hilde Kristoffersen går tidlig i gang med å fortelle hvilke kilder hun har benyttet seg av og forklarer forskjellen mellom førstehånds- og andrehåndskilder. 

Oppbyggingen av boka, de mange forklaringene som blir gitt underveis, kronologiske oppstillinger og ikke minst de mange spørsmålene som blir stilt, viser at forfatteren har en solid pedagogisk bakgrunn. Hun tar seg tid til å forklare begrep som geriljakrig, kurér, «skinn» i betydningen tilsynelatende, forskjellen mellom illegalt og legalt, fascisme, opprustning, Gestapo og hva en obligasjon er for slags dokument.

Det er spennende og dramatisk å lese om bestemor Gerds arbeid som illegal kurér og hennes møte med gestapistene på Victoria Terrasse. Hennes skildringer av enkelte typer som holdt til på den beryktede «Terrassen», gir grunn til å riste på hodet og trekke på smilebåndet, men også bli rystet av deres barmhjertighetsløse torturering av motstandskampens helter, både kvinner og menn.

Oldefar og kommunist 

Ikke uventet måtte Gerd og hennes bror Per, som også hadde kjempet mot Francos fascisme i Spania, flykte til Sverige. 

Både bror og søster overlevde krigen i landflyktighet i Sverige, men dessverre slutter historien om Gerd her. 

Hun begynte trolig på sin beretning lenge etter krigen og døde altfor tidlig i en alder av bare 70 år, og både forfatter Hilde og vi andre sitter igjen med en følelse av at hun hadde mer på hjertet, mer å fortelle, noe hun også signaliserte i det hun selv skrev. 

Den kanskje sterkeste delen av boka til Hilde Kristoffersen er trolig sidene hun har skrevet om oldefar Hans Moen. Kommunisten og idealisten fra Kirkenes som allerede lenge før krigen tydelig signaliserte hvor han sto i kampen mot undertrykking, fascisme og nazisme.

Kjærligheten overlever

Oldefar Hans samlet ofte folk hjemme i stua i Kirkenes og fortalte om Russland og revolusjonen. Gerds bror, som senere selv ble aktiv kommunist og motstandsmann, satt ofte og hørte på under disse møtene. 

STERK KJÆRLIGHET: Brudebildet av Andrea og Hans Moen (privat foto).

STERK KJÆRLIGHET: Brudebildet av Andrea og Hans Moen (privat foto).

Det er viktig å se disse tingene i sammenheng for å forstå engasjementet til befolkningen i Kirkenes og andre steder i Finnmark når det gjelder deres tette relasjoner til Russland. 

Den århundre-gamle pomorhandelen ligger også som et bakteppe her. Det faktum at det var sovjetiske styrker som kom til Øst-Finnmark, etter at tyskerne hadde tvangsevakuert store deler av befolkningen helt ned til Nord-Troms og svidd av hele området, svekket på ingen måte finnmarksbefolkningens positive forhold til Russland. 

Oldefar Hans ble arrestert av tyskerne i Kirkenes i mars 1942. Først gikk veien om Sydspissen i Tromsø. Høsten 1942 ble Hans transportert til den da mer beryktede fangeleiren Grini, men det skulle ikke stoppe der. 

Den 9. desember 1943 ble Hans sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen nær byen Oranienburg i Tyskland. Korrespondansen som Hans forsøker å opprettholde med sin kjære kone Andrea er gripende lesning for dem som er i stand til å lese litt mellom linjene: 

Uvisshet skapt fordi det ble lenge mellom brevene, dårlig papir, manglende språkkunnskaper (brevene måtte skrives på tysk fordi de skulle igjennom den tyske sensuren), sulterasjoner, kulde, sykdom og manglende klær. Trangboddhet og elendige sanitærforhold  var bakteppet, og gleden var stor da Hans mottok en norsk-tysk ordbok eller pakker fra Røde Kors. 

Mandag 4. juni 1945 kom Hans til Oslo, etter transport via Sverige med «de hvite bussene» til Grev Folke Bernadotte. 

Kjærligheten seiret over nazistene, og her i Norge kunne Hans fortsette kampen for det han trodde på…