– Det var opprinnelig satt opp fire forestillinger (17.-20. august), hvorav en i sin helhet er «kjøpt opp» av Bydel Grorud. Alle fire ble fort utsolgt. Så ble vi enige om å sette opp en førpremiere onsdag 16. august. Den er det kun få billetter igjen til og muligens allerede utsolgt mens vi står her og prater, smiler Arnfinn Bondkall som skriver navnet annerledes enn gårdsnavnet, og som selv er født og oppvokst på gården.
– Dermed blir det ytterligere to forestillinger som spilles klokken 16.00 den 19. og 20. august. De opprinnelige forestillingene de to dagene spilles klokken 20.30, sier en oppglødd Arnfinn.
Med andre ord – Bånkallspelet skal spilles hele syv ganger!
Paranoid sinnsstemning
Publikumsmessig allerede en suksess. Men hva med skuespillerne? Stig Henrik Hoff (sjømann og odelsgutten Sigurd) og Paul-Ottar Haga (Alf Bånkall) virker avslappet. Litt annerledes for Hilde Lyrån (Ragna Bånkall).
– Nå er jeg allerede der jeg pleier å være når det nærmer seg en premiere. Jeg befinner meg i en paranoid sinnsstemning, humrer den populære skuespillerinnen/revyartisten.
– Jeg skjønner ikke hvorfor. Jeg har holdt på med dette i rundt 40 år. Nå er jeg inne i en boble av nervøsitet, føler meg dårlig og overbevist om at jeg ikke klarer dette.
– Det kommer til å gå helt greit, beroliger Stig Henrik.
– Jeg vet jo det. Men hvorfor er jeg da så nervøs? Det blir aldri bedre. Det forundrer meg. Men det er vel slik jeg er, da. Kanskje det som skal til for at det blir bra til slutt, sier Hilde.
Hun får litt trøst av gårdskatten Pia som har satt seg på bordet hvor det blir kaffe og småkaker mens vi tar en prat om det kommende spelet.
Større dimensjon
Det er til sammen 38 aktører med. Rundt 12 er profesjonelle.
– Det begeistrer meg. Det er en velsignelse å få spille sammen med amatører, spesielt når de kommer fra lokalmiljøet hvor forestillingene finner sted. Det gir det hele en større dimensjon. De bringer med seg sin lokale identitet og stimulerer oss virkelig. Dessuten er det suverent at det er flere generasjoner som står på scenen. Fra unger til han Bjørn (Haug), understreker Paul-Ottar.
– Ja, bortsett fra at han Bjørn er uforskammet sprek. Det er vi som ser eldre ut. Skjønner ikke at den mannen er 78, flirer Stig Henrik.
Bjørn er en av statistene blant amatørene. Men det er også Bjørn som satte ord på sine tanker om et Bånkallspel da han som «gårdsgutt» ved familiedagen på Bånkall for noen år siden oppfordret fra scenen at det her burde være et spel!
Tidligere tider
– Det er egentlig helt fantastisk at dette har blitt en realitet. Man skal være klar over at det sjelden skapes nye arenaer for spel/friluftsteater. Dessuten kreves det enormt med jobbing fra dem som står bak. At man ser potensialet og bygger stein på stein til det til slutt blir en realitet, og til og med tvinger fram enda flere forestillinger enn planlagt sier Paul-Ottar.
– Vi er forresten vant med stein her i området, legger Bjørn til.
Han drar fort historien om steinhoggere og steinbrudd på Grorud i tidligere tider.
– Det er historier som dette, og ikke minst historien om selve gården vi setter pris på å få høre. Det er det kun lokale mennesker som kan fortelle oss. Da skjønner vi mer av bakgrunnen for stykket vi skal spille. Det kommer godt med, sier Stig Henrik.
Hilde blir overrasket når hun skjønner hvilken lang historie Bånkall gård kan vise til.
– Spelet tar for seg hvordan det var på gården for rundt 100 år siden. Men at gården har røtter helt tilbake til middelalderen og nevnes i biskop Eysteins jordebok fra 1376 er imponerende. Du innser virkelig at du skal spille på historisk grunn, smiler Hilde.
Fin opplevelse
Det vi er med på her er et stort fellesskap. Skuespillere, regissør, kostymeansvarlig, scenograf, snekkere, musikere, ja jeg vet ikke hva. Et stort nettverk av flotte folk. Vi som står på scenen er kun en liten del av det hele, påpeker Stig Henrik.
– Dessuten ligger det så mye synergi i dette. Lokale folk er med på å skape noe stort i lokalmiljøet. De ser de får det til også her. Noe alle i området kan være stolte av, sier Paul-Ottar.
Han fryder seg over at interessen er så stor at det blir enda flere forestillinger.
– Jeg håper mange familier kommer. Det blir en fin opplevelse å ha sammen. Dessuten kan dette gi inspirasjon til barn og ungdom til å begynne med sang, dans og skuespill. Dere har allerede flotte Rommen Scene like ved her, og jeg har fått med meg at det er et par musikalteatergrupper for barn og ungdom som gjør det bra i Groruddalen. Suverent, smiler Paul-Ottar.
Det å spille utendørs er en annerledes opplevelse enn å stå på en teaterscene.
– Du har mennesker, maskiner, bygg, dyr og ikke minst naturen og gårdens egen atmosfære å spille på. En velsignelse, men også med mange og andre utfordringer enn på et teater. Det er alltid ting som skjer som du må forholde deg til der og da, sier Hilde.
Stig Henrik forteller at hesten «Borken» slo seg vrang og ikke hadde særlig lyst til å være «skuespiller» på en av prøvene.
– Det gjør det bare mer spennende. Men du må være forberedt på alt, påpeker Stig Henrik.
Han titter ut over gårdstunet.
– Du verden så fint det er her. Tenk at vi kan sitte i Oslo, her på Grorud, og oppleve et sted som dette så tett til naturen. Det er en glede og en stor fornøyelse å få spille et spel i slike omgivelser.
Bånkallspelets historie
Et spel er et skuespill med musikk som spilles utendørs på historisk grunn. Manuset bygger på lokalhistorisk stoff, og/eller har geografisk forankring. Aktørene er en blanding av profesjonelle skuespillere og hobbyskuespillere.
Groruddalen har en historie som strekker seg langt ut over det de fleste i dag kjenner til. Bondesamfunnet, steinhoggermiljøet og gjennomfarten til det øvrige østlandsområdet har opp gjennom tidene satt sitt preg på miljøet og kulturen i denne nordlige delen av Oslo-området. Ikke minst har stein fra området med betegnelsen Grorudgranitt vært viktig i forbindelse med utbyggingen av Oslo på 1900-tallet.
Med dette som utgangspunkt har ideen om et historisk musikkspel i Groruddalen lenge ligget latent. Som mangeårig kulturkonsulent i Bydel Grorud og med inngående kjennskap til området fant Jørn Linnerud ut at Bånkall gård måtte være det perfekte stedet for denne typen spel. Bjørn Haug satte ord på det da han kom med en utfordring fra scenen på en familiedag på gården i 2018. Det satte ideen til et spel i sving for alvor.
Tanken om spelet vakte begeistring også hos Kari Andresen som husholder og boende på gården. Også Marie og Arnfinn Bondkall tente på ideen. Familien hadde eid gården helt siden 1700-tallet, og Arnfinn hadde mange gode minner fra livet på Bånkall, spesielt fra det gode miljøet rundt besteforeldrene Ragna og Alf Bondkall.
I forbindelse med planleggingen av en julekonsert i 2018 var Charlotte Brænna og Stine Cecilie Winther på jakt etter et egnet lokale. Under befaring på Bånkall med Jørn Linnerud ble tanken om spelet nevnt, og dermed fosset ideene fram. Fra og med denne dagen var Bånkallspelet en realitet. En frivillig organisasjon ble opprettet og inntektsbringende aktiviteter kom i gang. Julekonserten i 2018 ble en av de første arrangementene til inntekt for spelet, og styret jobbet for å fremme gården som kulturarena. Arbeidet med ideer skjøt fart, og spelet begynte å ta form. Sponsorer og finansiell støtte ble hentet inn, og etter mye arbeid og planlegging har premieredatoen endelig blitt satt til 17. august i år – fem år etter at organisasjonen ble opprettet.
Heine Røsten Haga spiller «Vesle Bertram» i Bånkallspelet. Det er bestefaren til tidligere klima- og miljøminister Thorbjørn Berntsen og oldefaren til byrådslederen i Oslo, Raymond Johansen.
Du får nå møte Alf og Ragna på Bånkall en gang på tidlig 1900-tallet og følge dem og menneskene rundt gjennom noen dramatiske dager fylt av spenning, kjærlighet, sang og spill.
Charlotte Brænna er oppvokst på Grorud og jobber i dag som utøvende scenekunstner. Hun har lang erfaring som skuespiller, sanger og musikalartist. Charlotte er Bånkallspelets regissør, og er manusforfatter sammen med Stine Cecilie Winther.
Stine Cecilie Winther er født og oppvokst på Ammerud og jobber som sanger, låtskriver og tekstforfatter. Hun har komponert musikken til Bånkallspelet og er manusforfatter sammen med Charlotte Brænna.