Før parsellhagen og idrettshallen ble bygd, ble området brukt til fotball. En ny kunstgressbane gjorde at fotballen forsvant fra området, og gressområdet ble stående tomt. Etter at Orlien mistet sønnene sine i 2005 og 2010, startet familie og venner minneforeningen.
– Vi ønsket å ha noe åpent til minne om dem. Vi arrangerte en nærmiljøkonferanse for å høre hva man kunne tenke seg å gjøre, og da ble parsellhagen foreslått, sier Orlien.
Den åpenheten er grunnen til at alle som går forbi kan gå nærmere og se mer av hva som dyrkes, men kun de som har parsellhagene kan høste det som dyrkes.
– Da vi startet opp fikk vi med oss Bymiljøetaten. De satser på urbant landbruk, slik at vi fikk midler til å bygge kassene og sette parsellhagen i stand, forklarer Orlien.
Redskaper og jord finansieres gjennom medlemskontingenten. Alt annet ordner man selv. Andelsgården kom i gang takket være Sparebankstiftelsen.
SPIRER OG GROR: Anne Grethe Orlien og Jaouad Benali trives godt sammen i parsellhagen. Benali er også med på andelsgården.
Sosial møteplass
Selv om hensikten med parsellhagen og andelsgården på papiret er å dyrke mat, er ikke det den viktigste grunnen til å ha parsellhage, mener Orlien.
– Dette er en sosial møteplass. Du får møte naboer som du kanskje aldri ville snakket med om det ikke hadde vært for hagen.
– I tillegg gjør dyrkingen at dette blir et sted der man kan møtes for å være sammen, forklarer hun, idet en familie dukker opp for å forberede området til en bursdagsfeiring.
Andelsgården knytter enda sterkere bånd. Der er det dugnader der man forventes å stille, og alle dyrker jorda sammen. Selv om prosjektet ble startet for bare ett år siden, er det tydelig at mange setter stor pris på det. Flere av parsell-dyrkerne er også med på andelsgården.
– Vi har en helt fantastisk gjeng med. De som er med jobber så hardt og har et helt annet perspektiv på dette med landbruk. Man får lære av hverandre og bli kjent, og det er så viktig, sier Orlien.
For hennes egen del er det å få dele historien om Kristian og Øyvind med nye mennesker en del av gleden. Gjennom dyrkingen får hun kontakt med barna, og får inspirere dem til å bli skitne under neglene.
ENGA: På husmannsplassen Enga er årets grønnsaker sådd. Biene i bikubene foran lager ivrig honning, og enser ikke mennesker selv når man står rett ved siden av.
Ha med skolene
Nå som andelsgården er i gang, har Orlien begynt å tenke på veien videre for parsellhagen. Bakås skole har allerede et par kasser til eget bruk, og skoleelevene har fått bruke litt av området på Enga til å plante poteter.
– De er så stolte når de har vært med. De tar med seg foreldrene til stedet for å vise fram og sier «se, der har jeg fått plante potet». Det å ha vært med på å dyrke fram noe skaper en enorm glede, sier hun.
På sikt tenker derfor Orlien at parsellhagen skal bli en ren skolehage, der skolen etter hvert overtar driften fullstending. Da vil Enga få all oppmerksomheten.
– Håpet mitt er at vi kan få inn litt midler slik at det røde huset kan settes opp som et informasjonshus om gårdsdriften i marka før i tiden. Det er ikke innlagt vann og elektrisitet, så man må dyrke på gammelmåten, forteller hun.
BLID GJENG: Fine omgivelser på Ellingsrud gjør det ekstra hyggelig å holde på med hagearbeid.
I tillegg til oppdateringer av byggene, er det flere planer for å utvide jordområdet og dyrke andre ting enn bare grønnsaker. Det kommer ti frukttrær snart, og det er allerede bikuber på området. En ny bikube, der man kan åpne en dør og se inn i kuben, blir satt opp i disse dager. Håpet er at det kan brukes i undervisning når skoleklasser kommer på besøk.
Orlien understreker at samholdet og fellesskapet, som både parsellhagen og husmannsplassen Enga skaper, er noe man må holde på. Det er tilbud som skaper glede i lokalsamfunnet og som både små og store kan nyte godt av.
SPIRER OG GROR: Anne Grethe Orlien og Jaouad Benali trives godt sammen i parsellhagen. Benali er også med på andelsgården.