Hun klappet kjærlig på hvalen «Whoooo» da hun skjønte at det nå var farvel. Helge Braathen, styreleder i Naturvernforbundet i Groruddalen, og Jan Lange, også kjent som lyriker/artist «Søppelmann Jansson», er hvalens nye eiere.
– Vi gikk sammen om hvalen. Nå skal den først oppholde seg hos Helge en stund før jeg tar den med meg hjem til Fredrikstad. Men hvalen skal få reise ofte mellom Groruddalen og Fredrikstad, humrer Jan.
Han kjøpte også Emily Guest sin skulptur, «Sheela na gig».
– Men den skal jeg ha helt for meg selv, slår Jan fast.
Mongolske aner
Grunnen til at «Scotty» fant det litt vanskelig å skille seg med hvalen «Whooo» er at hun sjelden lager slike kunstverk, da hun til daglig arbeider med å restaurere bygninger.
– Jeg har ikke særlig erfaring med skulpturhogging. Det er mest profiler til bygninger jeg jobber med, forteller hun.
Siden oktober 2020 har hun bodd og arbeidet i Stavanger, der hun er en del av teamet som restaurerer domkirken. Hun kommer fra Russland og har mongolske aner. Etter tre års lærlingstid i Stuttgart, Tyskland, jobbet hun en stund med marmor i Italia, før hun kom til Norge. Hennes spesialitet er restaurering av gamle bygninger, og hun jobber mest med forskjellige typer sandstein.
I Sverige
– Navnet «Whooo» er fordi det høres ut som lyden hvalene lager, sier «Scotty».
Fascinasjonen for hvaler har også fått henne til å tatovere en hval på ankelen.
– Jeg ble veldig glad i denne skulpturen. Jeg fikk til absolutt alt slik jeg ville ha den. Ja, ja, jeg får vel lage en lignende til meg selv, smiler hun.
Hun var på Steinhoggerfestivalen også i fjor. Da hogget hun ut en snegle.
– I år kom de som kjøpte den til meg og sa at den har det bare bra og at den nå står og koser seg i en hage i Sverige. Det var faktisk godt å høre. Jeg følte meg knyttet til den også, slår «Scotty» fast.
Siste finpussen
Etter godt besøk på lørdag ble det enda flere som fant veien til Steinhoggerhagen på søndag. Da kunne publikum med egne øyne se den siste finpussen på de forskjellige steinskulpturene. Samtlige flotte kunstverk, og med tanke på hvor liten tid de har hatt på seg til å hogge frem en skulptur, blir det enda mer imponerende. Vi skjønte tidlig at det var nettopp «Scotty» sin hval som ville bli den store «snakkisen». Det var også de andre steinhoggerne skjønt enige i.
– Den satt. Bevegelsene på hvalen, formen og at det er et «åpent hull» i kunstverket. Helt perfekt. «Scotty» fortjente å oppnå den høyeste summen. Det visste vi alle ville komme, slår steinhoggerkollega Terry Meehan fra Australia, nå bosatt i Danmark, fast.
Skikkelig stolte
– Helt fantastisk. Klart det beste kunstverket. Det vil jeg gjerne få sagt på vegne av «kultureliten i Bergensveien», smiler Karin Lona.
Sammen med fem venninner står hun og beundrer hvalen «Woooo» sammen med «Scotty».
– Vi har alle adresse i Bergensveien og synes at både Kafé Steinbra og alle arrangementene her, spesielt Steinhoggerfestivalen, viser hvor fint det er på Grorud, og at vi får til det meste her. Dette er vi skikkelig stolte av å ha i lokalmiljøet, slår Karin fast.
– Alle vi skulle gjerne ha hatt denne praktfulle hvalen hjemme, men vi regner med at den i hvert fall vil gå for minst 10.000 kroner. Det blir i det meste laget, sier Karin.
Og hun fikk rett. Hvalen endte på ett tusen kroner mer.
Morsomme kommentarer
Auksjonarius Astrid Sømoen holdt som vanlig et aldri så lite show under auksjonen. Hun har en egen evne til å få dem som viser interesse til å by det lille ekstra med artige og morsomme kommentarer. Totalt ble det kjøpt steinhoggerkunst – pluss en bålpanne fra smedene Monica og Benjamin Kjellman-Chapin – for i overkant av 77.000 kroner.
Bålpanna ble for øvrig kjøpt av steinhoggerkunstner Christian Irbo for 5.000 kroner, som på sin side kunne innkassere 7000 kroner for sin skulptur «Breach». En bålpanne som fikk sin debut etter at Steinhoggerfestivalen var over og alle hoggere og arrangørstaben samlet seg i Steinhoggerhagen for en avslutningsfest senere på søndagskvelden.
Sammensveiset gjeng
– Vi er ganske enkelt fornøyde. Det ble en flott festival og verdt all den jobben vi har lagt ned, oppsummerer Frøydis Arnesen.
– Det viktigste er at steinhoggerne og publikum også har gitt uttrykk for at årets Steinhoggerfestival var veldig bra. Alle som har hogd og hogd ønsker å komme tilbake neste år. Mange av dem er på samme type festivaler hvor det kan være opptil 100 steinhoggere. Det kan bli litt voldsomt. Hos oss synes de det er et passe antall steinhoggere hvor man blir skikkelig godt kjent med hverandre og hvor det sosiale samholdet står sterkt. Vi blir en sammensveiset gjeng, hvilket sammenkomsten rundt bålpanna med god mat og drikke etter festivalens slutt er kun ett bevis på, sier Frøydis.
Hun vil samtidig takke alle de frivillige som stilte opp og den gjengen med ungdommer fra Bydel Grorud som møtte opp tidlig på mandag morgen for å være med på å rydde og pakke ned store telt og annet utstyr.
– Vi kommer garantert tilbake neste år, lover Frøydis.