Og selve Groruddalen sa farvel til sin store forkjemper. Sola strålte over katedralen, og det ble til og med en liten salutt da nærliggende sprengningsarbeider sammenfalt presist med kirkeklokkene klokka 12.
– Dagen kan fylle oss med mange tanker. Sorg og vemod, men også takknemlighet for all tiden man fikk sammen, sa prost Christofer Solbakken til den store forsamlingen i Grorud kirke, etter at tonene fra orgelet hadde lagt seg.
Prosten hadde ansvaret for andakten:
– «Alt har sin tid» står det i Forkynnerens bok i Det gamle testamente. Det er en tid for det gode, og en tid for det vonde. Det er en tid for det lette, og det er en tid for det tunge.
En livstid kan romme så mye av begge deler, og det er ikke alltid jevnt fordelt. Fordi vi mennesker betyr noe for hverandre, rommer livet også en tid for sorg. Og det er også en tid for å takke, for å hedre, for å la seg inspirere av et livsverk som er avsluttet. At alt har sin tid, betyr også at alt har sin anledning.
– Gjennom et langt liv viste Hjalmar Kielland gang på gang å vite når tiden var inne, at tiden er nå. Utålmodig, og samtidig tålmodig. Utrettelig, og samtidig aksepterende. Å kjenne sin tid, og å kjenne tidens momentum – tidens mulighet og begrensning, det er klokskap, og det frigjør handlekraft.
ANDAKT OG MINNEORD: Prost Christofer Solbakken og sokneprest Tone Marie Falch ledet seremonien i Grorud kirke.
Foto: Rolf E. Wulff
HEDRET BROBYGGEREN: Sokneprest Tone Marie Falch fortalte om en mann med mange ideer – og stor gjennomføringskraft.
Foto: Rolf E. Wulff
FARVEL: Torsdag tok Groruddalen et siste farvel med Hjalmar Kielland. Ved båren lå det kranser fra familien, det politiske miljøet – både sentralt og lokalt, samt foreningsliv og enkeltpersoner
Foto: Rolf E. Wulff
Sokneprest Tone Marie Falch tok seg av minneordene. Hun inviterte de fremmøtte med på en reise gjennom et svært innholdsrikt nær 91 år langt liv. Som begynte svært dramatisk da tyskerne inntok Egersund som en av de første seks byene i landet i 1940.
– Hjalmar var åtte år da krigen startet. Han husket godt tyskernes okkupasjon av Egersund, og at han fra huset i Strandgaten så tyskerne marsjere inn i byen. Det var et syn han ikke glemte.
Historien om Hjalmar Kielland er uløselig knyttet til historien om Akers Avis Groruddalen. Sammen med kona Margit og Jørgen Bjørnsen startet de avisen i 1958. Først på Galgeberg.
– Med Olav Selvaags utbygging av Veitvet-byen og Nord-Europas største og mest allsidige handelssenter, ble det en «flying start» for den nye avisen på Veitvet.
– Og selv om det skjedde mye, hele tiden, kom han hjem til middag og spiste sammen med familien, før han dro tilbake på kontoret. «Å drive en avis, da må en være der det skjer», var læresetningen.
Tone Marie Falch minnet også om at det allerede kjente banneret med «Alt for Groruddalen» ble hengt opp i sammenheng med Kiellands 90-årsdag 23. mai i fjor.
– Nå henger det der til minne om alt han var og alt han skapte. Han så både muligheter og han så folk, og han var en ordentlig brobygger.
REDAKTØRENS FAVORITTSANG:Anne Marie Kvien fremførte «Sangen til bygda – og dalen» som var Hjalmar Kiellands absolutte favorittmelodi, og som hun gjennom årene sang for ham ved mange anledninger.
Foto: Rolf E. Wulff
Rom for alt
I Hjalmar Kiellands ånd var det en begravelse i ordentlige former, men det var også rom for det personlige.
Og ikke minst, det var rom for humor.
Sønnene Hjalmar jr. og Øystein Kielland holdt minneord sammen, med flere presise betraktninger, refleksjoner og historier om faren som fikk rommet til å trekke godt på smilebåndet.
Også de startet fortellingen fra krigens dager.
– Allerede da viste Kielland hva som bodde i ham. Om han ikke gikk inn i motstandsbevegelsen som tiåring, etablerte han et slags «enkeltmannsforetak».
«Tyskland seirer på alle fronter», sto det på segl gatelangs over hele byen.
– Kielland byttet ut «seirer» med «taper». «Tyskland taper på alle fronter». Det gikk fint helt til en tysker ringte på hos hans far og ba ham vaske ned fjellsiden, fortalte Hjalmar jr. – til mye humring i kirkerommet.
I FARENS ÅND: Øystein (t.v.) og Hjalmar jr. hadde satt sammen et minneord som påkalte smil, men også ga rom til ettertanke og refleksjon. Helt i tråd med Kielland liv og leven.
Foto: Rolf E. Wulff
Kielland måtte etter hvert flytte fra Egersund grunnet astma, og havnet på et pensjonat i Lom i 1945, før ferden gikk videre til Oslo etter hvert.
– Senere ble det både hytte i Valdres og leilighet i Spania. Men når det kom til stykket, hvis Kielland fikk valget mellom Etnedal, Spania, eller kontoret på Grorud – ja, da valgte han alltid Grorud.
Alle som kjente Kielland kjente også hans forhold til telefoner.
– Mange av dere forbinder sikkert Kielland med en telefon som ringer. «Hei, det er meg du», og så fulgte det en betraktning eller et oppdrag.
For han hadde alltid visjoner og prosjekter. Smått og stort om hverandre.
– Klipp gresset og få en femmer, eller «nå starter vi en forening».
Og han startet mange foreninger og tradisjoner, som Groruddalen Miljøforum, Groruddalen Historielag, lutefiskkveld og kunstforeninger. Alt dette ga et stort nettverk, der Kielland kjente alle historier.
– Vi er ganske sikker på at Kielland ville vært fornøyd med oppmøtet i kirken her i dag, sa duoen.
De avsluttet med å introdusere artisten Anne Marie Kvien og hennes «Sangen til bygda – og dalen», Kiellands absolutte favorittsang – og som også ble fremført på hans 90-årsdag i avishagen nær ett år tidligere.
Sangen til bygda – og dalen
Groruddalen tok farvel med redaktør Hjalmar Kielland i Grorud kirke 25. mai 2023. Anne Marie Kvien fremførte en av Kiellands favoritter – Sangen til bygda (dalen).
Begeistringens kraft
Blant de selskrevne oppmøtte var ordfører Marianne Borgen. Hun vokste opp på Veitvet samtidig som Kielland og avisen startet opp på Veitvet senter.
– Det var med stor sorg vi alle mottok beskjeden om at Hjalmar var død. Selv om han hadde levd lenge, tror jeg vi tenkte at han alltid kom til å være Groruddalens sterke talsperson og trygge bauta – han hadde jo alltid vært der, sa hun i sin tale.
– Hjalmar ble, og vil alltid være, Groruddalens far og konge – med en grensesprengende begeistringens kraft og en utrolig kjærlighet til Groruddalen.
KLARE ORD: – Hjalmar ble, og vil alltid være, Groruddalens far og konge, sa ordfører Marianne Borgen.
Foto: Rolf E. Wulff
Utover de varme og personlige talene i kirken var det naturligvis også kirkelig liturgi. Her var salmen «Kjærlighet fra gud» spesielt viktig, fordi den har fulgt slekten i Egersund i generasjoner.
SISTE REISE: Kisten til Hjalmar Kielland er en tung bør å bære. Her på vei ut til sitt aller siste hvilested. På venstre side: Hjalmar Kielland jr., Øystein Kielland og kollega og venn Arne Eriksen. På høyre side: Jan Thomas Kielland, tidligere kollega og familievenn Wenche Haugsand og bydelsutvalgsleder Anders Røberg-Larsen.
Foto: Ørjan Brage
NATURLIGVIS: Begravelsen kunne ikke skje noe annet sted enn i steinhogger-katedralen på Grorud. Benkeradene var godt fylt hele veien.
Foto: Tom Evensen
SISTE HILSEN FRA DALEN: Med strålende solskinn ble Hjalmar Kielland lagt til hvile. Her på vei ned til gravstedet.
Foto: Tom Evensen
Groruds bydelsutvalgsleder Anders Røberg-Larsen holdt også et innlegg, der han blant annet løftet fram avisens viktighet gjennom de siste 65 årene:
– Den har løftet fram de gode hverdagshistoriene og nyhetene fra dalføret vårt. Den har løftet oss når andre har tråkka på oss eller dytta oss ned, og gitt oss argumenter og styrke til å kjempe imot. Den har gitt oss troen på lokalsamfunnet vårt og alle de fine folka som bor her.
Men først og fremst var det naturligvis en hyllest til Kielland selv:
– Hjalmar Kielland – mannen som klekket ut ideen om å samle dalføret under en felles paraply – under vingene til verdens beste og romsligste lokalavis – mannen som ga oss Groruddalen.
TIL INSPIRASJON:– Avisa har gitt oss troen på lokalsamfunnet vårt og alle de fine folka som bor her, sa bydelsutvalgsleder Anders Røberg-Larsen.
Foto: Rolf E. Wulff
Siste ord gir vi til ordføreren, som igjen ga dem til Lars Saabye Christensen:
«Det er min eneste trøst i dag. At sorgen ikke har tilbakevirkende kraft. At sorgen i dag ikke kan viske ut fargene fra i går».
EN SISTE HILSEN: Blomster fra familie, venner, foreninger, politiske parti og idretten fulgte Hjalmar Kielland til graven.
Foto: Tom Evensen
SISTE REIS: Prost og prest viste vei sammen med en representant fra Gravferdsetaten.
Foto: Tom Evensen
TAKK FOR ALT: Hilsningene fra fremmøtte og de som bidro med vakre blomster ble forsiktig plassert rundt kisten.
Foto: Tom Evensen
FRA OSS ALLE: Deltakerne i begravelsen hjalp til med flyttingen av blomster.
Foto: Tom Evensen
SISTE FARVEL: Siden 1958 har Hjalmar Kielland vært redaktør for lokalavisen i Groruddalen. Hele veien har kona Margit vært med, og underveis har også mange andre – på ulikt vis – bidratt til å lage bygdas avis. Sist torsdag møtte en god del av dem opp for å ta farvel med gamle-redaktøren – som ble begravet fra Grorud kirke.
Foto: Hjalmar Kielland jr.
Fylte Steinhoggerhagen
Kisten ble fulgt til graven der Hjalmar Kielland skal hvile i all evighet. I gravlunden til Groruddalens katedral, med kirkeklokkene til selskap.
– Ta vare på de lyse minnene, og del dem med hverandre, lød oppfordringen fra prosten, og det var akkurat det som skjedde da minnestunden ble holdt i Steinhoggerhagen etter begravelsen.
Steinhoggerhagen ligger i tilknytning til de gamle kommuneboligene som etter oppussingen for noen år tilbake i dag inneholder et steinhoggermuseum og møteplassen Kafé Steinbra. I hagen er det satt opp en byste av forfatteren Johan Falkberget, et prosjekt som Kielland hadde sin hånd over. Johan Falkberget bodde på Grorud i 11 år, og det var her han skrev sitt kanskje mest berømte verk «Bør Børson jr.».
Det var naturligvis mange som ønsket å dele noen ord og tanker i etterpålaget – ikke minst Hjalmars bror Einar Kielland, som ga et innblikk i årene som virkelig formet den Kielland som Groruddalen kjente. Barneår under tysk okkupasjon, flytting som ungdom grunnet sykdom, og så alene til Oslo.
Men selv om de bodde på hver sin side av landet, holdt Hjalmar og Einar tett kontakt helt til det siste, der spesielt telefonen spilte en viktig rolle. For også Einar husket de mange samtalene, med spørsmål om innspill og mange ideer.
Også avisens tidligere annonsesjef Rolf E. Brandt tok ordet, og mimret tilbake til avisens begynnelse og hvordan livet i Akers Avis Groruddalen og med Kielland var på den tiden.
– Da var det bare Kielland, kona Margit, Oddvar Stenstrøm og meg. Men vi fikk det til.
MINNESAMVÆR: Øystein Kielland åpnet serveringen i Steinhoggerhagen. Det ble – helt i Kiellands ånd – servert snitter og kake. I regi av Kafé Steinbra og Linne Hotel.
Foto: Tom Evensen
ODD EINAR DØRUM: – Takk til en livslang hedersmann, med sans for visjon og detalj!
Foto: Tom Evensen
Tidligere samferdsels- og justisminister Odd Einar Dørum møtte Kielland første gang i sammenheng med Kirkens Bymisjon, og benyttet muligheten til å hedre en god venn og samarbeidspartner gjennom mange, mange år.
Heder og takk kom også fra Inger-Margrethe Eriksen (Groruddalen Kunstforening), Kjartan Eide (Rotary og tidligere leder i Groruddalen Historielag), Steinar Saghaug (tidligere byråd for Arbeiderpartiet – og Østmarka Venner), Leif-Runar Forsth (Selskapet til Grorud Vel og Oslo Velforbund), Suresh Chandra Shukla (poet og ildsjel fra Veitvet), Frøydis Cederkvist Stenerud (Høybråten-patriot med faste bidrag til avisen).
Lars Eivind Bjørnstad grep også mikrofonen på vegne av de mange, mange som har vært innom avisa i kortere eller lengre perioder.
– Det var altoppslukende å jobbe i avisen. Vi kom inn som usikre, uerfarne – ofte rett fra skolebenken. Vi fikk muligheter, erfaring og bekreftelse.
LEIF-RUNAR FORSTH: «Takk for alt!» Rundt halsen hadde Forsth en medalje med påskriften «Alt for Groruddalen». Medaljen vant han under Kiellands 90-årsmarkering i fjor, og nå var det en god anledning for gjenbruk.
Foto: Tom Evensen
STEINAR SAGHAUG: – Gode minner fra mange års samarbeid. Ikke minst fortalte Saghaug om tiden som postbud i yngre år på Veitvet. «Alle» hadde avisen, det ble tunge løft, og Saghaug slet seg nesten ut…
Foto: Tom Evensen
KJARTAN EIDE: – Gode minner. Kjartan Eide fra Alnabru er tidligere leder av Groruddalen Historielag. Han fortalte blant annet om arbeidet med etableringen av Groruddalen Fellesforum, noe man var opptatt av i hans periode som historielagsleder.
Foto: Tom Evensen
Bjørnstad minnes også da man begynte å treffe en av de virkelige nervene.
– Mange var irritert over at alt som ikke «passet» andre steder i byen kom til Groruddalen. Med avisen som talestol åpnet vi opp for dette engasjementet som lå og ulmet blant dalens ildsjeler.
Ellers var det som minnestunder flest, der folk spiste og delte gode historier og minner om redaktøren – alt fra de store prosjektene til de små underfundigheter.
Fotnote:
Til avishuset på Grorud er det siden dødsfallet ble kjent kommet en rekke kondolanser i form av hilsener og blomsterbuketter. Familien og avisen benytter anledningen til også å takke for dem.
INGER-MARGRETHE ERIKSEN: – Godt samarbeid! Groruddalen Kunstforening ble etablert i 1979 etter at avisen hadde hatt en artikkelserie om aktive kunstnere i dalføret. Inger-Margrethe Eriksen takket for all hjelp og større opp gjennom årene.
Foto: Tom Evensen
BLANT DE FØRSTE: Rolf E. Brandt har kjent – og jobbet med – Kielland helt siden tiden på Veitvet senter. Brandt fortalte at Kielland hadde spurt moren hans, som var en særdeles aktiv dame på Veitvet, om hun kjente noen som kunne gå inn i annonseavdelingen. Slik ble sønnen hennes ansatt – og selv om han i dag er pensjonist er Brandt fortsatt en del av avismiljøet.
Foto: Tom Evensen
PÅ VEGNE AV MANGE: Lars E. Bjørnstad tok ordet på vegne av de mange, mange, mange som har fått muligheten i Akers Avis Groruddalen gjennom årene. I dag er Bjørnstad leder for Bjerke bydels Groruddals-satsing på Sletteløkka. Det populære grendehuset er hans idé.
Foto: Tom Evensen
EINAR KIELLAND: Broren fra Egersund ga et innblikk i de mest formative årene i Hjalmars liv, fra de dramatiske krigsårene med tysk okkupasjon, Egersund var blant de første norske byene som ble tatt på grunn av beliggenheten, til Hjalmar nye liv i Lom og senere Oslo.
Foto: Tom Evensen
OVER DAMMEN: Kjell Bergh (t.h.), avisens «amerika-korrespondent» på 60-tallet hadde tatt turen fra Statene for å ta avskjed med Kielland. Her med Hjalmar jr. Litt historie: Kjell er sønn av Liv og Kristian A. Bergh på Veitvet. De drev blomsterforretningen på sentret en periode, men er nok mest kjent fra Veitvet Sportsklubb. Som klubbens leder fikk Kristian A. Bergh satt opp den gamle Veitvethallen – på dugnad! Den store innsatsen gjorde at han under et Veitvet-uke-arrangement fikk tilnavnet «Far Veitvet». Sønnen Kjell reiste til Amerika for å studere – men skrev også reisereportasjer for sin gamle lokalavis. Senere har han slått seg opp som en suksessfull businessmann med både bilforretninger og reiseselskap. Av og til kommer han til moderlandet, og hilser da gjerne på både gamle klassekamerater, venner og avis-«kolleger».
Foto: Tom Evensen
MIMRING I HAGEN: Her er det bl.a. Norvald Mo, Steinar Arnesen og Tore Ludt som forteller sine historier om Kielland. Vidar Noreng ses i bakgrunnen.
Foto: Tom Evensen
SLIK VI HUSKER HAM: Hjalmar Kielland bak kontorpulten inne på avishuset er foreviget til begravelsen.
Foto: Tom Evensen
Bidrag til begravelse og minnestund:
• Prost Christofer Solbakken, Groruddalen prosti
• Sokneprest Tone Marie Falch
• Høybråten begravelsesbyrå v/Odd Schikora
• Domkantor Marcus André Berg
• Kantor Roar Berg
• Grorud menighet
• Anne Marie Kvien, Sangen til bygda (dalen)
• Servering i Steinhoggerhagen ved Birgitte Rommen og Kafé Steinbra i samarbeid med Thon Hotel Linne