– Jeg tror vi nå kan konstatere at feltet vil bli bevart. Riktignok venter vi fremdeles på at det skal bli fredet, men nå som feltet har kommet på gul liste burde det være liten tvil, konstaterte leder i Romsås Vel, Thor Johnsen, for rundt et år siden.
Ved den anledningen kom ordfører Marianne Borgen for å åpne steinhoggerrisset offisielt.
Betydningsfulle personer
Thor kunne samtidig fortelle at søknaden til Oslo Byes Vel om et blått skilt for å markere stedet som et kulturhistorisk minnested, høyst sannsynlig ville bli innvilget. Det viste seg å være riktig, for forrige uke kunne generalsekretær Ole Rikard Høisæther ønske velkommen til avduking.
– De blå historiske skiltene settes oftest opp på steder som har tilknytning kjente betydningsfulle personer. Det kan også være i sammenheng med en historisk begivenhet eller virksomhet, eller at objektets alder er bemerkelsesverdig.
– Vi er også spesielt opptatt av å skilte kulturminner som er i ferd med å forsvinne. Men jeg kan slå fast her og nå at dette steinhoggerrisset på Romsås ikke har sitt sidestykke i Norge. Det er derfor spesielt gledelig å få på plass et blått skilt her, påpekte Høisæther.
STEINHOGGERHISTORISK SAMTALE: Ordfører Marianne Borgen åpnet offisielt steinhoggerrisset for vel et år siden. Da fikk hun høre mye steinhoggerhistorikk fra Steinar Karlsen (t.v.) og Trond Larsen, som både oppdaget og gjenoppdaget steinhoggerrisset (hoggelappen).
Spesielt fag
At det er en statsråd som avduker et blått skilt hører til sjeldenhetene. Derfor var det helt spesielt at kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande tok turen til Romsås.
– Det er en personlig glede for meg å være til stede her i dag, for nå står vi faktisk på en magisk plass. Det er ganske unikt at det finnes et slikt steinhoggerriss som er en bruksanvisning for steinhoggere som arbeidet med denne type virksomhet her på Grorud og Romsås, hogget/risset direkte i grunnfjellet/bakken, slo Skei Grande fast.
Hun la samtidig til at steinhoggerne utøvde et helt spesielt fag hvor det faktisk er mulig å ta en doktorgrad. Det er uendelig mye mer enn å bare hogge ut stein.
Hovedstadens kulturarv
– Det er mye informasjon i selve steinene som det krever stor fagkunnskap for å forstå. En liten følelse av hva dette faget innebærer får vi en forståelse for gjennom det unike risset som nå bevares her på Romsås. Samtidig gir det den velkjente Grorud-granitten (betegnelsen som steinindustrien ga den, men hvis offisielle navn er Grefsensyenitt) en helt ny dimensjon. Som kjent er den allerede et viktig byggefundament både for kjente bygg (blant annet deler av Slottet og Grorud kirke), grunnmurer, trapper og fortauskanter/gater i Oslo, ja for hele hovedstadens kulturarv, påpekte Skei Grande.
PÅ STEINHOGGERGRUNN: Berit Sørensen (f.v.) sørger daglig for å holde steinhoggerrisset/hoggelappen ren og pen og i skjønneste orden på frivillig basis. Trond Larsen var den som aller først oppdaget stedet som guttunge, og som senere viste det til kameratene Kjell Gundersen og Steinar Karlsen (som gjenoppdaget det ved å sammenligne gamle og nye flyfoto). Velleder Thor Johnsen har begynt tanken om å få stedet på Unescos verdensarvliste, mens generalsekretær i Oslo Byes Vel, Ole Rikard Høisæther og Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande synes det var stas å stå midt på hellig steinhoggerrissgrunn.
Spesiell takk
Velleder Thor Johnsen takket både kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande og generalsekretær Ole Rikard Høisæther i Oslo Byes Vel for at de var til stede på den store begivenheten.
Han rettet en spesiell takk til Steinar Karlsen, Trond Larsen og Kjell Gundersen som allerede i barndommen kom over risset/hoggelappen, og som senere gjenoppdaget det takket være noen flyfotografier.
Han påpekte samtidig at Akers Avis Groruddalen og Groruddalen Historielag har holdt historien om steinrisset «varm» ved flere anledninger.
– Nå er vi endelig i mål. Nå har vi sikret at denne fantastiske hoggelappen er sikret for fremtiden. En gledens dag, slo en stolt velleder fast.
– – – – – – – – –
Historien bak steinhoggerrissene
Steinhoggerrissene ble sannsynligvis gjort rett før Grorud kirke ble bygget ferdig i år 1900. Det var mange som jobbet i steinhoggerindustrien den gang. Steinsorten som hoggerne på Grorud/Romsås jobbet med heter egentlig Grefsensyenitt, eller på folkemunne kalt «Grorud granitt».
I Oslo sentrum er flere grunnmurer som i Gamle Tinghuset, Høyesterett, Finansdepartementet, Stortinget, Stortingets løver på løvebakken, på Slottet, i sokkelen til Karl Johan, kanskje noen millioner gatestein, fortauskanter og vannrenner utført i denne granitt-typen.
BLÅ AVDUKING: Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande fikk æren av å avduke Oslo Byes Vels blå skilt. Hun viste også med sin tale at hun har betydelig kunnskap om steinhogger-industriens historie på Grorud/Romsås.
Grorudgranitt er spesielt kjent som en solid hard stein med stor slitestyrke, har få sprekker og har jamn farge. Noen steder er den også flott rødfarget som brukes til hagesingel. Steinhoggerne måtte jobbe utendørs i regn og uvær, sommer som vinter. Vått papir med arbeidstegninger varte ikke lenge. Derfor lagde de steinrissene, også kalt «hoggelapp» på steinhoggerspråket. De var en nesten evig arv og arkiv til kommende generasjoner i yrket slik at erfaring ikke skulle gå i glemmeboka.
Rissene viser den beste måten å dele og stable stein for å dekomponere kreftene slik at ting ikke datt sammen i buehvelvinger over vinduer, portaler og buebrospenn.
Norges eneste bevarte skrå steinbuebrospenn fra ca. 1790 ligger i Kalbakkveien over Alnaelva.
På oversiden av Trondheimsveien fra Grorud mot Nittedal, er det fremdeles mange steinhoggerfirmaer i virksomhet. Rundt på Ravnkollen, på andre siden av Ravnkollbakken og langt inn i Lillomarka, finnes mange steder med spor etter steinhoggervirksomheter.
Det var tre gutter som i sin tid gjenoppdaget steinhoggerrissene for første gang. De trodde det var helleristninger, men skjønte etter hvert at det var steinhoggerriss og trodde da det kunne være tegninger som siden ble brukt da Grorud kirke ble bygget, hvilket man nå vet det ikke var.
Siden guttene alle er fra lokale steinhoggerfamilier, synes de ikke feltet med rissene var verken merkelig eller spesielt.
Så gikk årene, og på slutten av 1980-tallet kom en av guttene (Steinar Karlsen) til å tenke på at det absolutt burde bevares, men hvor i all verden var det de hadde sett feltet den gang de var guttunger?
Steinar jobbet med flyfotografering, og det ble nøkkelen til gjenoppdagelsen. Han fikk tatt nye bilder som de sammenliknet med bilder som hadde blitt tatt på 1950-tallet.
En sammenlikning gjort mulig takket være en gammel revefarm som fremdeles lå rett ved som de kunne ta utgangspunkt i.
Det bør legges til at byggingen av Romsås-blokkene startet rundt 1969. Kanskje ved en ren tilfeldighet ble det ikke bygget noe på feltet som ligger kun et par meter fra veggen til Romsås senter og badet. Det er mulig noen rett og slett mente at feltet burde bevares når de så at det var «noen slags» tegninger der. Så kom altså Steinar på banen med sine flyfoto, hvilket førte til artikler i Akers Avis Groruddalen, samt at Groruddalen Historielag fikk publisert historien i en av sine årsbøker. Men heller ikke da ble det gjort noe med det.
Inntil Romsås Vel endelig besluttet at det måtte tas vare på for fremtiden. Dermed ble søknad om støtte sendt til Bydel Grorud, hvilket de fikk bevilget. Rissene ble påmalt for å komme tydeligere fram, og senere kom steinhoggerrisset inn på byantikvarens «Gule liste».
I fjor åpnet ordfører Marianne Borgen offisielt stedet. Så ble søknaden til Oslo Byes Vel sendt inn. I desember i fjor ble den innvilget. Oslo Byes Vel hadde funnet steinhoggerrisset verdig deres kulturhistoriske blå skilt.
Romsås Vel og andres undersøkelser av steinhoggerindustrien har ikke funnet andre steder med slike steinhoggerriss. Det er mulig at risset på Romsås er det eneste av sitt slag i Norge, kanskje også i Norden, og hvem vet, kanskje det eneste i verdenssammenheng – hvilket har fått velleder Thor Johnsen på tanken om at de kanskje skal prøve å komme seg på inn på Unescos verdensarvliste også!
DEN GODE SAMTALE: Avisas redaktør Hjalmar Kielland var selvskreven hedersgjest på avdukingen, og rakk også å slå av en trivelig prat med kulturministeren.
Hoggelappen på Romsås.
Hoggelappen på Romsås.