– Det ble en lang biltur til Atlanterhavsveien, smiler enhetsleder i Bydel Grorud, Habib Tahir.

Vi sitter på Ammerudklubben hvor han oppsummerer alle inntrykkene etter turen som ble helt annerledes enn det som var planlagt.

– Vi fikk småhvithai på kroken, sier Habib med stor entusiasme.

– Du verden, sier vi.

– Men hvordan i all verden kom dere i det hele tatt fram til Atlanterhavsveien?

Sta gjeng

Torsdag i forrige uke sto vi sammen med den samme Habib på Ammerudklubben etter at årets tur hadde blitt avbrutt. Da sa han at de skulle gjøre et nytt forsøk dagen etter. Og det gjorde de til gagns.

– Vi er en sta gjeng og gir oss ikke med det første, slår Habib fast.

– Ja, men hvordan kom dere fram til Atlanterhavsveien, prøver vi oss på nytt?

– Store deler av området dere skulle kjøre gjennom var stengt på grunn av «Hans»? 


– Alle veier fører til Rom – og det går alltids en vei til Atlanterhavsveien, påpeker en lettere filosofisk Habib.

– Og hvilken vei førte til Atlanterhavsveien?

– Kløfta, Hamar, Espa, Elverum, Rena, Storelgen, Øvre Rendal, Liabrua – der måtte vi forresten snu – Alvdal – noen småveier hvor jeg ikke helt vet hvor vi var – Fagerhaugen, Oppdal, Molde, Eide og til slutt Atlanterhavsveien, ramser Habib opp – med forbehold om at det ikke nevnes i rett rekkefølge!

Åpnet igjen

– Vanligvis rundt syv timers kjøring, vi brukte nesten det dobbelte!

 Det gikk litt raskere hjem. Tre timer mer enn vanlig. Det var en del veier som hadde åpnet igjen, men også da måtte vi ta noen omveier og en og annen bomtur, sier Habib.

Gjengen fikk på nært hold se en del av ødeleggelsene til «Hans».

– Jeg har kun ett ord – brutalt. Vi fikk full forståelse av hvilke naturkrefter som ble satt i sving, understreker Habib.

Fantastisk opplevelse

Vel fremme ved Atlanterhavsveien ble det to overnattinger ved Atlanterhavsveien Sjøstuer.

– Et suverent sted hvor vi storkoste oss og ikke minst ble ønsket virkelig velkommen. De tok seg godt av oss, sier Habib.

Atlanterhavsveien var turens hovedmål, så selv om det ble en dag mindre på tur og enkelte andre steder måtte avlyses, ble det like fullt en fantastisk opplevelse.

– For en natur. Det er alltid hensikten med våre årlige turer. Ungdom som knapt får mulighet til å reise får oppleve norsk natur på sitt aller beste. I tillegg en masse spennende opplevelser i slike omgivelser.

På kroken

– Atlanterhavsveien i seg selv er imponerende å oppleve, men jeg tror nok båtturen i en over 100 gammel trebåt vil bli husket best. Det satte ungdommene pris på – ut i Atlanterhavet! Dessuten opplevde de fleste å kunne fiske for aller første gang, påpeker Habib.

– Og der kommer småhvithaien inn i bildet?


– Makrell, torsk og sei – og utrolig nok en småhvithai. Det var Jacob som fikk den på kroken. Han trodde ikke sine egne øyne, sier Habib.

Den fikk imidlertid lov til å leve videre.

– Rett tilbake i havet. En slik skapning skal ut i sitt rette element igjen. Eksperten vi hadde med oss kunne konstatere at den klarte seg fint etter å ha kommet på kroken, sier Habib.

Mange meldinger

– Vi tok også et par fergeturer og fikk med oss enda mer natur og «havopplevelser». Vi rakk også en tur innom Kristiansund.

Habib tar fram mobilen og viser fram de mange meldingene fra foreldre som har tikket inn.

– Ser du. De skriver at ungene har kommet hjem og forteller at dette er noe av det største de har opplevd. Det er derfor vi arrangerer denne typen turer. Slike meldinger varmer. Da har vi gjort noe riktig. Dette gleder meg enda mer enn selve turen, smiler Habib.