Eier Bente Marie Dørum ønsker å omregulere gården fra «Tomt for offentlig bygning (ridesenter og skolehage) og «Tomt for allmennyttig formål (ridesenter)» til hovedformål boligbegyggelse med eventuelle tilleggsformål friområde, tjenesteyting, kulturinstitusjon eller lager. Eksisterende våningshus foreslås regulert til spesialområde bevaring.

I kunngjøringen lyder det at forslaget til ny detaljregulering omfatter bygging av rundt 50 nye boliger. I steds- og mulighetsanalysen fra april 2023 er disse fordelt delvis der låven ligger nå og delvis på areal der det nå er innhegninger for hester tilknyttet ridesenteret.

Ellingsrud gård har røtter tilbake til middelalderen, som klostergods under Hovedøya. Den ligger åpen og godt synlig langs en urgammel vei fra Oslo til Romerike. Ellingsrudelva nedenfor gården er et grenseskille fra alders tid mellom gamle Aker herred og Lørenskog. Ellingsrud er en av få bevarte Akergårder fra tiden før den massive utbyggingen av drabantbyene rundt Oslo, både våningshus og låve står på byantikvarens gule liste.

Gården har sett mange aspekter av norgeshistorien: Kongens salg av krongods på 1600-tallet, Karl 12.s invasjon av Norge i 1716 som ble stoppet ved skansene på Bakås ovenfor gården, den gryende industrialiseringen rundt år 1800 med bygging av kornmølle, sager og teglverk langs Ellingsrud-elva, valg fra Akershus amt til Eidsvollsforsamlingen i mars 1814, plankekjøringa fra Romerike til utskiping i Christiania og den nyere tid med aldershjem for kommunen, utvikling av friluftslivet i Marka og det store hamskiftet – utbyggingen av Groruddalen på 1970-tallet.

Historielaget skulle så gjerne sett at det var mulig å bevare gården slik den er, med alle de kvalitetene lokalbefolkning nyter godt av hver dag. Få andre steder i Oslo er det mulig å se så klart hvordan livet artet seg i den gamle landkommunen Aker.

Likevel er det slik at Ellingsrud gård er i privat eie. Eier opplyser i Akers Avis Groruddalen i dag 17. januar at drift og vedlikehold av nåværende gårdsanlegg og ridesenter ikke er bærekraftig, at alder og sykdom gjør at de ønsker å gi seg og videre at bygningsmassen har forfalt såpass at store investeringer må til. Historielaget har stor forståelse for at eier ønsker å utvikle gården for en ny tid, og at dette best gjøres ved en omregulering.

Vår klare anbefaling er at eier og eventuelle utbyggere tar tydelig hensyn til stedets rike historie. Når det er skissert bygninger opp mot 15 meter så rimer dette dårlig med stedets karakter og sjel. En begrenset og nennsom forvandling til ett eller flere mindre bolig-tun bør kunne være mulig uten at dette går tapt.

For historielagets del ville den verste løsningen være at gården forfaller på rot slik som gamle Kaggen gård ved IKEA Furuset. Da mener vi det er bedre med en begrenset omregulering og forsiktig utbygging slik PBE anfører i sin Steds- og mulighetsanalyse.

For styret i Groruddalen Historielag, Geir Nordhus – nestleder