Det var via Steinhoggermuseet på Grorud at jeg ble kjent med ham. Første gang gjaldt det veggmalerier om steinhoggervirksomhet i en kjellerstue i Bergensveien – hva viser de? Svar på dette fikk jeg av Trond. De er nå avfotografert og henger montert i museet.
Litt senere var det den berømte «hoggelappen» på Romsås, første gang oppdaget på 50-tallet av Trond og et par kamerater. De tenkte de kanskje hadde funnet helleristninger. Så gikk vel det hele i glemmeboka igjen, men ble gjenoppdaget på 90-tallet. Nå har stedet fått en informasjonsplakat og et skilt fra Oslo Byes Vel, under høytidelig åpning av kulturministeren dengang; Trine Skei Grande. Og Trond Larsen.
Den siste store fortellingen er om borgen øverst i Ravnkollen. Igjen var gutta ute, og hadde bygd seg en borg av stein, delvis fra gammelt steinbrudd. En dag kommer de opp, og så er det noen som har flyttet inn, lagt tak og bygget ovn der! Borgen kjente jeg til fra før, men ikke historien rundt. Gutta syntes det var morsom med en leieboer, og de ble godt kjent. Mannen – Listøl het han, flyttet senere inn i ei lita stue på Romsås. Imens vokste blokkene opp rundt ham. Her var Trond ofte, og han var full av morsomme historier. Når han først kom igang var det utrolig hva som dukket opp, og han husket enormt mye!
Men mer enn all verdens info jeg har fått av ham som selvfølgelig har gavnet Steinhoggermuseet på Grorud, satte jeg pris på hans vennlighet og hans store engasjement. Han hadde mange helseproblemer den tida jeg kjente ham, men han deltok så sant han kunne på alt han hadde satt seg fore eller lovet å hjelpe til med. Jeg har også hatt mange hyggelige kaffestunder hjemme hos ham, og blant annet lært mye om både Grorudhagen nedre og «Høgda», der både den ene og andre også har bodd.
Det ser ut som en del av Groruds historie nå er på vei ut.
Hvil i fred, Trond.
Kirsten Berrum
Begraves fra Grorud kirke fredag 22. desember kl. 14.00.