I samarbeid med NAV Bjerke har de gitt bred opplæring der praksiskandidatene ofte har fått prøve seg på flere typer stillinger og yrke i ulike avdelinger, for å øke mulighetene for ordinær fast jobb.
Gjennom flere år har NAV Bjerke hatt et samarbeid med Eurest Konferanse & Selskap om å ansette folk som har stått et stykke unna arbeidsmarkedet.
Resultatene er gode: 21 personer fra bydelene i Groruddalen jobber nå blant annet som barista, renholdsarbeider og kursvert. Flere var ikke blant dem som vanligvis havner øverst i bunken når virksomheter skal ansette. De hadde i utgangspunktet lite skolegang og «hull» i CV-ene sine, og enkelte hadde heller ikke arbeidserfaring fra Norge.
Direktør i NAV Oslo, Sonja Skinnarland, oppfordrer arbeidsgiverne i Oslo om å bidra til regjeringens inkluderingsdugnad som ble lansert i fjor. Dugnaden handler om å inkludere. Det offentlige og arbeidslivet er involvert og har et ansvar for å få dette til, mener Skinnarland.
– Kan flere gjøre som Eurest og gi folk en jobbsjanse med mål om varig jobb? Vi er avhengig av å samarbeide godt med den som trenger jobb – og arbeidsgiverne – for å lykkes med å inkludere inn i arbeidslivet. Arbeidsgiverne har jobbene, vi i NAV har kandidatene og virkemidlene, sier Skinnarland.
– Det kan jo være mange grunner til at folk ikke er i jobb, men alle fortjener å bli sett og hørt og få en mulighet til å vise hva de er gode for, sier Oslos NAV-direktør.
NAV i Oslo samarbeider tett med flere arbeidsgivere om inkludering i arbeidslivet. NAV har også en rekke virkemidler som kan være aktuelle for arbeidsgivere som vil ta imot folk som sliter på arbeidsmarkedet, som for eksempel lønnstilskudd, mentor eller inkluderingstilskudd. Dette vurderes ut fra behov, og med mål om ansettelse.
Gode erfaringer
– Samarbeidet vårt med Eurest Konferanse & Selskap viser at det nytter. Uten inkluderende arbeidsgivere får vi ikke gjort samfunnsoppdraget vårt i NAV, som handler om å bistå slik at flere folk får varig jobb, sier Einar Lødemehl, enhetsleder for NAV Bjerke.
Han er svært fornøyd med samarbeidet med Eurest Konferanse & Selskap.
Grete Mo, markedskontakten ved NAV Bjerke, har koordinert samarbeidet mellom NAV og arbeidsgiver. Hun forteller at av rundt 40 personer som har startet med arbeidstrening, har halvparten endt opp med jobb i andre enden, enten som fast ansatte eller som vikarer. De som har fått jobb har hatt et genuint ønske om å jobbe som for eksempel kantinemedarbeider, konferansevert eller innen renhold.
– Inkludering krever innsats fra begge parter – alle må ha et genuint ønske om at målet skal være fast ansettelse. Når vi lykkes med dette, og fullført praksisperiode ender i fast arbeidsavtale, er dette til stor glede for både oss som arbeidsgiver og den det gjelder.
– I tillegg jobber vi i en bransje som stadig er i utvikling og behovet for nye og dyktige arbeidstakere er alltid der.
– Det dreier seg ikke bare om hva arbeidsgiverne kan tilby, men i aller høyeste grad også den erfaring og kompetanse den enkelte aktuelle jobbsøker har med seg, sier driftsleder i Eurest Konferanse & Selskap, Irene Wisløff.
Et moment som kommer opp når det gjelder opplæring, og eventuelt ansttelse, er norskkunnskaper.
-Vi legger det opp slik at praksisperiodene innholder grunnleggende norskkurs på forskjellige nivåer, alt etter hvilket nivå kandidatene er på i utgangspunktet. Det vil si at kandidater med svake norskkunnskaper kombinerer praksis med grunnleggende norskkurs gjennom NAV. Etter tre måneder foretar vi en evaluering, og erfaringene viser at mange på denne tiden er kommet opp på et veldig bra norsknivå, sier Wisløff.
Fornøyde
– Vi ønsker at kandidatene i utgangspunktet har et tålelig bra nivå i norsk eller engelsk. Vi er klar over at opplæringen krever en god dose tålmodighet og tilpasning, men det viktigste er at kandidatene er ærlige og stiller spørsmål hvis de ikke forstår, sier Wisløff.
Vi møtte et par av dem som har gått igjennom prosessene beskrevet overfor. En av dem er Ghazala Janjua. Hun startet høsten 2015 etter kontakt med Grete Mo i NAV Bjerke.
-Grete ringte til meg og sa: Du har et intervju på Majorstua i morgen. Ta med CV, sier Ghazala med et stort smil. Hun lette litt etter riktig bygning og syntes det var litt skummelt.
Vel fremme møtte hun Irene Wisløff. Sammen med seks-åtte andre var hun kalt inn. Alle presenterte seg og sine arbeidserfaringer.
– En uke senere fikk jeg jobb som kursvert, forteller en fortsatt smilende Ghazala Janjua, som også kan fortelle at hun trives veldig godt.
Hun sier, på meget godt norsk, at hun liker å snakke med folk. Spørre dem om hun kan hjelpe dem med noe. Hun tar seg alltid tid til dem hun er i kontakt med.
– Det er mange hyggelige mennesker her, sier Ghazala, som synes at de tre årene som kursvert hos NHO på Majorstua har gått fort. Hun er gift og bor på Lindeberg sammen med mannen og datteren Inaya (13) og sønnen Ayan 10.
-Jobben er viktig for meg, ikke minst i forhold til ungene, sier Ghazala. Nå kan barna stolte fortelle alle som spør hva mamma jobber med!
Irene Wisløff vektlegger at det å få folk i arbeid er en vinn-vinn-situasjon. Det er bra for virksomheten, for samfunnet, og ikke minst for den enkelte som får mulighet til å skape en bedre fremtid for seg og sine. Utenforskap er et samfunnsproblem og vi har alle et ansvar for å redusere dette.
– Vi vet at det å havne utenfor arbeidslivet ofte har store negative konsekvenser på flere arenaer i livet. Av egen erfaring vet jeg at følelsen av utenforskap kommer raskt, forteller Irene, som mener at alle har et ansvar for å se mennesket, samt våge å gi folk en sjanse. Det å kunne se muligheten og gleden for at vår ekstra innsats kan føre til faste og dyktige arbeidskolleger, det gjør at det er verdt det
Barista-spesialist
En av de andre som har fått seg jobb hos NHO er baristaen Bayasgalan Tserenjav. Hun snakket med NAV om kurs for å bli kantinemedarbeider, men røpet et klart ønske om å rette seg inn mot et arbeid som barista. Etter tre måneder fikk hun praksisplass på Majorstua. Den gang var hun ikke så stø i norsk, men det har rettet seg betraktelig.
Etter praksis i kantina til NHO fikk hun ett års vikariat. Den første februar 2017 fikk hun fast jobb som kantinemedarbeider og januar 2019 fikk hun drømmejobben som barista i NHOs kaffebar – ikke hvem som helst får den stillingen, skyter Irene Wisløff inn.
– Jeg fikk prøve meg i prat med kundene, betjene kasseapparatet og lærte å koke god kaffe, sier Bayasgalan, og ser oss rett inn i øynene og legger til: Jeg er veldig fornøyd med å jobbe her. Jeg har gode kolleger og møter bare hyggelige mennesker!
– Jeg liker å lage god kaffe til kundene sier Bayasgalan. God, varm kaffe om vinteren (men ikke for varm), betror hun oss.
– Baysgalan er svært dyktig i jobben sin. Hun er flink til å spørre, søke informasjon fra alle mulige steder. Hvis det er noe hun lurer på «googler» hun ofte og gjerne opp den informasjonen hun trenger for å gjøre jobben best mulig, sier driftsleder Wisløff, og legger ikke skjul på hvor begeistret hun er over Bayasgalans evne til å søke informasjon, ta initiativ, føle ansvar for egen læring og perfeksjonere seg i jobben.
– Jeg har lyst på å lære mer om det å være barista, sier Baysgalan, nikker iherdig og svarer klart «ja» på spørsmål fra Irene Wisløff om hun kan tenke seg et kurs.
Når Bayasgalan ikke er på jobb bor hun på Veitvet sammen med samboer og jentene Zaya (20), Dolma (14) og gutten Tenzin (8).