Mange i Groruddalen har begynt å tenke på beredskap i en urolig verden. En av dem er Inger Johanne Holter på Stovner. Hun er ikke blant dem som går rundt og bekymrer seg til daglig, men etter et nyhetsinnslag om kriseberedskap begynte spørsmålene å melde seg: Hva gjør vi egentlig hvis det skjer noe alvorlig?

Les mer: Distriktssjefen i Sivilforsvaret: – Vi merker at vi har kommet på folks agenda igjen

– Jeg vet rett og slett ikke

Inger Johanne har bodd i bydelen i snart fem tiår. Likevel er det mye hun ikke vet om hva hun skal gjøre dersom strømmen går, t-banen stanser og et krisescenario inntreffer.

– La oss si at strømmen går. T-banen står. Alt mørklegges, og det kommer en alarm. Er det noen møteplasser i bydelen? Det aner ikke jeg. Og jeg regner meg som relativt oppegående og lokalkjent. Jeg har bodd i bydelen i 49 år, forteller Holter.

– Jeg kan jo ikke sitte inne i leiligheten min hvis det skjer noe. Jeg vil helst komme meg til et sted som er trygt.

Bekymringen er ikke bare for egen del. Hun peker på at språk og informasjon kan være en barriere for mange innbyggere i området.

– Stovner bydel har jo en stor utfordring. Mange av innbyggerne snakker dårlig norsk. De leser ikke norske aviser, og ser kanskje ikke på norsk TV. Hvordan skal de få vite noe da?

I Groruddalen finnes det ingen offentlige tilfluktsrom.

– Mangel på informasjon

Det er ikke bare tilfluktsrom som bekymrer Inger Johanne – det handler også om felles møteplasser og informasjon til befolkningen.

– Det burde vært mye klarere. Ikke bare tilfluktsrom, men også møteplasser. Hvor skal vi samles, vi som bor her i Stovner bydel? Vestli burde ha ett sted, Stovner ett, Høybråten ett og Haugenstua ett. Det er det mest naturlige hvis det skjer noe.

Hun planlegger nå å ta opp temaet på generalforsamlingen i borettslaget sitt.

– Jeg har ikke hørt med borettslaget mitt ennå. Men vi skal ha generalforsamling neste måned, og det hadde jeg tenkt å ta opp. Det er greit å vite, og jeg vet at mange er bekymret. Selv er jeg ganske lite bekymret, egentlig, men jeg vil være forberedt.

4600 rom – men ikke alle er tilgjengelige

Rune Larsen, sivilforsvarsadjutant i Oslo og Akershus, bekrefter at interessen for tilfluktsrom har økt betraktelig den siste tiden.

– Vi har fått flere henvendelser om tilfluktsrom enn før. Mange vil vite hvor de skal gå. I Oslo og Akershus finnes det omtrent 4600 tilfluktsrom, hvorav 60 er offentlige. De offentlige rommene er tilgjengelige for alle i området, mens de private er ment for personer som allerede befinner seg på eiendommen de er en del av, forklarer han.

Offentlige rom finnes gjerne i sentrumsnære områder og kan være knyttet til idrettshaller eller parkeringsanlegg. Private rom finnes blant annet i borettslag, barnehager og kontorbygg, og er dimensjonert etter antall personer som normalt oppholder seg der.

– Hvis du ikke har et tilfluktsrom der du bor, bør du finne et sted med best mulig beskyttelse. Vi anbefaler folk å sette seg inn i egenberedskap, og finne ut hvor de kan gå ved behov.

Larsen er også tydelig på at det er eieren av tilfluktsrommet som har ansvaret for tydelig nok merking og informasjon om hvem som kan benytte det. Sivilforsvaret fører tilsyn med at dette overholdes, og han viser til den såkalte «72-timersregelen».

72-timersregelen

72-timersregelen innebærer at eiere av tilfluktsrom skal kunne klargjøre rommet og gjøre det funksjonelt for bruk innen 72 timer etter at myndighetene har gitt beskjed om beredskap. Det betyr at rommet i utgangspunktet ikke er fullt utstyrt og klart til enhver tid, men det skal kunne gjøres klart innen tre døgn.

Dette gjelder særlig de private tilfluktsrommene, der eier har ansvar for å:

• rydde ut alt som ikke hører hjemme i rommet (for eksempel lagrede gjenstander)

• installere nødvendige komponenter (som ventilasjon, benker og vanntanker)

• sørge for at rommet kan gi beskyttelse i tråd med kravene

For offentlige tilfluktsrom er det Sivilforsvaret som har ansvaret for å gjøre dette, men også her gjelder 72-timersregelen som et mål for hvor raskt rommene skal være klare til bruk etter varsling.

– Du må være forberedt

Sivilforsvarinspektør  Carl Martin Øyjord Andersen mener at det viktigste er at man ikke lar frykten ta overhånd, men heller er godt forberedt.

– Pust med magen. Søk informasjon der det er tilgjengelig, og bruk egenberedskapsrådene som et verktøy. Det handler om å skape tid og rom til å håndtere situasjonen.

Det aller viktigste man kan gjøre, ifølge sivilforsvaret, er å ha kontroll på vann, varme og nødvendige forsyninger. Tilfluktsrommene skal kunne klargjøres på 72 timer, men i mellomtiden må hver enkelt ha en plan for hvordan de kan klare seg.

– Det finnes ingen fasit, men det finnes god informasjon på nettsidene våre. Vi anbefaler at alle tar en titt der og gjør seg kjent med egne muligheter og plikter, sier Larsen.

Ønsker klarere informasjon

For Inger Johanne handler det ikke om å skape panikk, men om å vite hva man skal gjøre hvis det verste skulle skje.

– Det burde være lett tilgjengelig informasjon. Hva gjør vi, hvor går vi, og hvordan organiserer vi oss? Jeg tror det ville være betryggende for mange, spesielt de som føler seg usikre eller utenfor, sier hun avslutningsvis.

Kort oppsummering om tilfluktsrom:

Offentlige tilfluktsrom:
Disse er tilgjengelige for alle som befinner seg i området. De er eid av kommunen og driftet av Sivilforsvaret ved krisesituasjoner. Det finnes rundt 600 offentlige tilfluktsrom i Norge, ofte plassert i bynære områder og knyttet til offentlige bygg. Kommunene har ansvar for å informere innbyggerne om hvor disse er.

Private tilfluktsrom:
Disse er for personer som oppholder seg i det aktuelle bygget eller på eiendommen, som skoler, borettslag, kontorer eller butikker. Det finnes ca. 19.000 slike rom, med plass til 2,2 millioner mennesker. Eier er ansvarlig for vedlikehold og klargjøring. De er ikke åpne for offentligheten, og det gis ikke ut oversikt over hvor de ligger – av hensyn til nasjonal sikkerhet.

Hva bør man ta med?
Brukere må selv ta med mat, medisiner, varme klær og hygieneartikler. Vann skal være tilgjengelig i seks timer. Dyr er ikke tillatt i tilfluktsrom.

Man kan lese mer på Sivilforsvaret sin side Om tilfluktsrom.