Kielland var født i Egersund, men kom tidlig i livet til Oslo. Han ble med det et symbol på det som gjør Oslo til Oslo; en by av innflyttere som elsker sin by. Ikke minst er dette tilfelle i Groruddalen, navnet som for alltid vil være knyttet til ham. Både som redaktør av Akers Avis Groruddalen gjennom 65 år, og med sitt visjonære og utrettelige arbeid med å fremme en lokal identitet og fellesskapsfølelse, bidro han til samarbeid om felles utfordringer.
Mye kunnskap og en sprudlende formidlerglede var egenskaper han besatte. Det gamle Grorud kirkesogn omfattet det meste av områdene nord-øst i Aker kommune, det som vi i dag kjenner som Groruddalen. Kielland hadde selv tilknytning til både Veitvet, Vestli og Furuset, men pekte samtidig strategisk på Grorud-byen som et slags sentrum.
Den øverste delen av Grorudveien kalte han «Kulturgata». Her lå det på rekke og rad avishus, museum, kafé, idrettsplass, skole og kirke. Og aksen fra steinbruddet øverst mot skogkanten gjennom kulturgata og ned til industrivirksomhet ved Grorud stasjon, gav den historiske rammen. Til dette samfunnet flyttet det mennesker fra hele Norge, fra hele Norden, fra hele verden. Her må vi lære oss å leve sammen!
Kielland var en betydelig samfunnsbygger med en velutviklet sans for å koble sammen mennesker og initiativ. Fra redaktørkrakken i avisen han bygget opp hadde han et unikt utblikk over dalen og menneskene. Avisen ble et redskap for utvikling av gode relasjoner mellom mennesker og lokalsamfunn. Han gav rom og skapte et sted for samtale. Han løftet opp og synliggjorde det som hendte. Hans engasjement for å skape gode lokalsamfunn kom også til uttrykk gjennom opprettelsen av for eksempel Groruddalen Historielag, Groruddalen Miljøforum, Foreningen kunnskap og kultur i Groruddalen, og ikke minst Groruddalen matklubb. Det var derfor svært fortjent at han i 2008 ble hedret med Oslos høyeste utmerkelse, St. Hallvard-medaljen.
Kielland kunne sin bibel og sin salmebok, og kirkene i Groruddalen har mye å takke Kielland for. Kirkelisten og søndagstankene på side 3 i fredagsavisen er et synlig og viktig uttrykk for dette. Han var positiv og imøtekommende, og raust slapp han kirken til i avisspaltene. Selv var han også mye til stede i kirkene ved jubileer og arrangementer.
Jeg møtte Kielland første gang for ca 20 år siden. Jeg var prest i Tonsen kirke, og Kielland var invitert til å holde foredrag. Da jeg begynte som prost i Groruddalen prosti i fjor høst, var derfor kontakten med Kielland noe av det første jeg ville etablere. Jeg sendte ham en e-post med forespørsel om han hadde tid til en liten prat. Et kvarter senere ringte telefonen, og Kielland var på tråden. Han inviterte til kaffe og kake i avishuset, etterfulgt av møte i Grorud Rotary. Programmet var satt. Hans oppmuntrende vennlighet var både overveldende og inspirerende.
Mine varmeste kondolanser til familien, som nå har mistet en kjær ektefelle, far og farfar. Og til Groruddalen og Oslo, som har mistet en standhaftig entusiast. Fred over hans minne.