Kreftene er så store at man kan lage lammelår i varmen

– Dette er noe vi har tulla med lenge, uten at vi har gjort noe med det. Før nå, sier Roy Gundersen, arbeidsleder på Oslokompost, som fram til for bare et par år siden hadde bodd hele livet i Groruddalen.

Han og laget tar i mot hageavfall gjennom året. Om høsten er det løvet som faller av trærne. Etter jul får de inn tonnevis med gamle juletrær. Nå om våren og sommeren er det avfall fra rydding i hagen. Alt blir til naturgjødsel som man kan kjøpe til eget forbruk.

– Fra vi får inn hageavfallet til det er ferdig som gjødsel, tar det rundt ni-ti måneder, sier Gundersen.

– Så det er forrige sommers hageavfall man nå får hjem?

– Det er helt riktig!

Sterke krefter i sving

Når avfall forvandles til gjødsel setter det i gang sterke krefter. Prosessen genererer varme – mye varme.

– Vi har temperaturmålere hele veien. Her er det jevnt mellom 65 og 70 grader, hele året rundt, sier Gundersen.

Perfekt temperatur for å langtidssteke et lammelår, slik de alltid har tullet med opp gjennom årene.

– Det har vært spøken, at her kan man legge en hest og ha den ferdig stekt om et døgn. Så da jeg var innom butikken og så at der lå det lammelår til overs fra påsken, tenkte jeg «pokker heller, nå skal vi gjøre det vi alltid har snakket om», sier Morten Masch.

Onsdag fikk derfor gjengen på Oslokompost en lunsj som de nok sjeldent glemmer. Etter å ha gravd ut lammelåret slås to ting fast med én gang. Det ene er at posene som har beskyttet kjøttstykket er hele. Det andre er at det er godt med kraft i posene. Begge deler er gode tegn.

– Den har ligget ganske så dypt nede her, for å unngå at reven skal ta den. For å unngå å ta hull på posen tar vi den inn fra siden, forklarer Gundersen.

Lang prosess

De fleste som jobber med kompost har vært med i mange år. Det har skapt både et sterkt miljø på arbeidsplassen og gode rutiner.

– Den oransje bjelka der borte, det er januar. Jeg vet at én måned er cirka 20 meter med kompost. Da kan jeg telle meg bakover på meteren. Om vi blir bedt om å sende inn prøver på komposten for desember, januar og februar, så vet jeg nøyaktig hvor jeg finner det, påpeker Gundersen.

Den gode kontrollen gjør også at de kan tilpasse komposteringen ved behov. Juletrærne som kommer inn i januar er ofte altfor tørre, vet de. Da kan de legge til hestemøkk for å holde det fuktig. Blir det for tørt, blir det ikke kompost.

– Vi vender og snur på komposten ofte for å få inn luft. Det må den ha for å holde prosessen i gang, forklarer Gundersen.

Sirkulært tilbud

Hageavfallet som komposteres der ute på Grønmo kunne fint ha havnet sammen med skitten matemballasje og ikke-gjenvinnbare produkter, men i stedet får de altså nytt liv i hager i Groruddalen og resten av byen.

– Vi kunne gjerne ha fått inn enda mer enn det vi får inn i dag, sier Leo Buitelaar, driftsjef i Oslokompost.

De har merket en trend de siste årene. Det er færre som velger den naturlige julegrana enn tidligere. Dermed blir det mindre naturkompost ut til folk. Samtidig er pågangen enorm.

– Vi klarer nesten ikke å holde tritt med interessen. Det blir utsolgt fort, påpeker Buitelaar.

Oslokompost er en gevinst tilbake til folket. Inntektene derfra er med på å holde gebyrene så lave som mulig, selv når Renovasjons- og gjenvinningsetaten gjør nye investeringer. Målet er ikke å tjene penger, understrekes det.

Grønn butikk

Leverer man hageavfall til gjenvinning, kan man også kjøpe med seg Oslokompost. Den grønne linja slutter ikke der, bekrefter Gundersen.

– Vi har kun elektriske kjøretøy her. Kjøretøyet som passerte oss nå er elektrisk. 27 tonn med en batterikapasitet på 423 kilowatt. Så den varer hele dagen. Det kjøretøyet som tar mest strøm lader vi i lunsjen, og da har vi batteri ut dagen. Når vi får hurtiglader her vil den kunne lades helt full igjen i løpet av en halvtime, forklarer han.

Gundersen ser bare gode sider ved å bytte ut dieseldrevne hjullastere og lastebiler med elektriske, selv om det har krevd litt endring i hvordan de jobber.

– For arbeidsmiljøet sin del får vi mye mindre støy. Vi slipper også diesel-lukta når de gasser på. Det er også mye billigere, påpeker han, og eksemplifiserer:

– Ta en hjullaster som bruker 30-40 liter med diesel hver dag for å kjøre, kontra en lignende hjullaster som lades sakte gjennom natta og som kan kjøre hele dagen på den. Har man en kilowatt-pris på 50 øre, som veldig mange har, så koster det 200 kroner å lade den hjullasteren full. Du får ikke veldig mye diesel for den prisen.

Å skulle bytte ut et helt system går sjeldent helt knirkefritt, men også Buitelaar er klar på at elektrisk er fremtiden.

– Historien skrives nå på elektrifisering. Det må vi være med på, er hans klare beskjed.