Lot barna ordne opp selv – da begynte de å hjelpe hverandre

En kasse full av ski, staver og stropper. Kuldegrader, nysnø og 18 barn som skal ut på tur.

Barnehagelærer Helge Tenol-Tuxen kjenner godt følelsen av alt de voksne må ordne før turen kan begynne. Men denne dagen bestemmer de tre voksne seg for å vente.

Barna får selv åpne bagasjerommet og ta ned kassen med ski. Utstyret havner utover veien. Noen finner skiene sine og får dem på. Andre strever med bindingene eller finner ikke det de trenger.

Så begynner barna å hjelpe hverandre.

– Vi hadde tålmodigheten til å se at dette skulle skje, sier Tenol-Tuxen.

Han deler historien under panelsamtalen «Hva barn trenger?» på Skolelystkonferansen på Grorud skole. Samtalen ledes av Victoria Telle Hjellset fra OsloMet og Takle. I panelet sitter også lærer Hege June Forus og professor Per Brodal.

Hvem sitt mål er det?

Tenol-Tuxen arbeider med Villmarksgruppa på Voss, der barna er ute store deler av uka. På skituren har han et tydelig bilde av hvor han vil: innover i snøen, mot sola og skogen.

Men underveis blir han minnet om at barna kan ha andre mål enn ham.

– Det er kanskje ikke nødvendigvis det målet som barna hadde akkurat der og da.

De voksne hjelper til når det er behov, men lar barna få tid til å forsøke først.

Etter hvert går forberedelsene lettere. Barn som trengte hjelp i starten, begynner selv å hjelpe andre.

En jente finner også sin egen løsning på is i skibindingen: Hun spikker en pinne som hun kan bruke til å slå isen løs.

Avtalte fire turer – ble med på 36

Hege June Forus forteller om erfaringer fra naturskolen ved Grannes skole i Sola. Der får grupper på ti til 12 elever være ute én dag i uka i 12 uker.

Elevene er med på å bestemme hva de skal gjøre. De voksne hjelper dem med å finne ut hvordan de kan få det til.

Forus trekker fram en elev som ikke hadde klart å komme på skolen på et helt år. Eleven hadde hatt et alternativt opplegg, men vært borte fra vennene på skolen.

Etter mye fram og tilbake sa han ja til å prøve fire turer med naturskolen.

Han deltok til slutt på 36 turer. Ifølge Forus begynte han også å klare å komme mer på skolen og finne på ting med medelever på fritiden.

På turene fikk han vist andre sider av seg selv. Han hjalp elever som strevde, våget å hoppe fra en høy bro ut i havet og badet når det var iskaldt.

– Han fikk vist alle disse tingene, og det ble anerkjent, sier Forus.

– Det må gi mening for deg

Per Brodal snakker om barns behov for egne erfaringer og tid og rom til lek.

– Først må vi erfare, så kan vi begynne å tenke rundt det.

Når han kommenterer historiene fra barnehagen og naturskolen, trekker han fram betydningen av at det barna gjør, gir mening for dem selv.

– Om det gir mening for læreren, spiller ingen rolle. Men det må gi mening for deg som person.

Han er samtidig kritisk til å stemple barn og etterlyser voksne som er nysgjerrige på hvem barnet er, og hvilke styrker det har.