– I dag tar vi farvel med en kjær mamma, svigermor, farmor, tante, kollega. Med vår alles kjære Margit.
Det var en virkelig vinterlig fredag ettermiddag i januar. I grunnen ganske så passende, for Groruddalen blir litt kaldere uten Margit Kielland.
Bisettelsen kunne heller ikke skje noe annet sted enn i Grorud kirke. Et sted Margit Kielland besøkte så mange ganger til flotte hendelser, dåp, bryllup, konfirmasjon, jul, konsert – og det triste.

AVSKJED: Margit Kielland ble bisatt fra Grorud kirke fredag 23. januar 2026. Prest Tone Marie Falch ledet bisettelsen.
Prest Tone Marie Falch ledet bisettelsen med stø hånd, og tok tilhørerne gjennom et langt liv fra starten på Bømlo, til Etne i Sunnhordland, via Veitvet, Vestli og Furuset, til de siste årene på Stovnerskoghjemmet.
– Et liv preget av avisen og av Groruddalen.
Og vi legger til, et liv som preget Groruddalen.

SISTE FARVEL: Margit Kielland ble bisatt fra Grorud kirke. Et siste farvel til en kvinne som levde livet etter valgspråket: «Alt for Groruddalen». Tone Marie Falch forrettet. FOTO: Tom Evensen
Alt for Groruddalen
«Den viktigste tiden med avisen var begynnelsen. Vi begynte med null, og vi klarte å skape noe. Vi to.» – Margit Kielland
For de var to hele veien. Som presten oppsummerte det:
– De var uatskillelige. Hjalmar som avisens ansikt utad, men bak i kulissene regjerte Margit. En stor oppgave, der hun alltid hadde full oversikt.
Avisen ble hennes liv. Hun hadde stor arbeidskapasitet, men også en vennlighet som varte livet ut.
– Hun levde på mange måter hele livet med valgspråket «Alt for Groruddalen».
– Hun var mor til tre sønner, Hjalmar jr., Jan Thomas og Øystein. Samtidig var hun også «mor» til hele avishuset.
Hun har også fått to svigerdøtre, Heidi og Stine, og barnebarna Martin, Mie Oline og Magnus.

Avishusets «Grand Old Lady» i 2008 da Akers Avis Groruddalen fylte 50 år. FOTO: Tom Evensen
Det siste halve året har avisa skrevet mye om «Groruddals-familien». Margit Kielland var uten tvil «mor» i den familien også. Det sier sitt at da Landslaget for Lokalaviser tildelte hedersprisen i 2007, så gikk den til Margit og Hjalmar Kielland.
– Hun bygget fellesskap i Groruddalen gjennom hele livet. Med stor stolthet og tilhørighet til den Groruddalen hun valgte å leve i, sa Falch.
Farvel til mamma
To av Margits sønner, Øystein og Hjalmar jr., delte også av sine minner i Grorud kirke. De som kjenner avisen kjenner godt til brødrenes levende formidlingsevne, spesielt når de fremfører som duo. Det førte til et følelsesladet innslag om et langt liv med mamma Margit.
– Som de gjerne sa på Stovnerskoghjemmet: Har du en dårlig dag på jobben, da går du inn til Margit. Der inne ble himmelen blå, der begynte fuglene å synge.
Eldstesønnen Hjalmar jr. omtalte dette som «Margits metode», der hun passet på at alle ble sett, og rosen sto sentralt.
– Veldig godt å se at de tok så godt vare på mamma der oppe på Stovnerskoghjemmet, sa en beveget Øystein.

FØLELSESLADET: Sønnene Øystein (t.v.) og Hjalmar Kielland jr. fortalte historier fra mamma Margits liv. Fra staffeliet ble det trukket bildekort fra ulike situasjoner gjennom livet. De ville feire det livet hun har levd - som mamma og bidragsyter i utviklingen av avisen og Groruddalen. FOTO: Ørjan Brage
Til stede i kirken var fire av pleierne på avdeling 2A, et firkløver med store hjerter som vinket tilbake da de ble presentert.
Brødrene viste fram flere blinkskudd fra Margits liv, med tilhørende historier. En fin måte å få et fullt bilde av kvinnen, ikke bare avis-dronningen Margit som mange kanskje kjente best.
– Det er sånn jeg husker mamma. Se på det blikket der. Hun ser deg. Sa Øystein.
Duoen pekte og inkluderte mange av tilhørerne gjennom sekvensen, litt utypisk for en bisettelse. Men det gjorde at folk følte seg sett. Eller «Margits metode», om du vil.

TURGLAD: Galdhøpiggen i Jotunheimen var et populært turmål i familien. Men hvordan få en 10-åring til å ha lyst og ork til gå helt til toppen? Historiefortelleren Margit visste råd. For var det mulig å stå 2469 meter over havet og tenne en fyrstikk uten at den slukket? Forholdene måtte være på topp, vindstille og varmt. Den lille gutten måtte jo bli med opp for å se om fyrstikken brant. Det gjorde den. Vi kaller det «Margits metode». FOTO: Tom Evensen
Sammen med Tone Marie skapte de en lun og hjertelig atmosfære som også ga rom for smil og latter.
En hyllest fra et livslangt bekjentskap ble det også rom for, da Rolf E. Brandt fylte det store kirkerommet med tonene fra munnspillet. Brandt var med helt fra avisas spede «barndomsår», og hans spill lå Margits hjerte nært.

SPILTE: Rolf E. Brandt spilte munnspill for Margit, kollega og venn gjennom mange tiår. FOTO: Tom Evensen
Så bar det ut dørene i katedralen på Grorud en siste gang for Margit Kielland – og en siste honnør fra Avishuset da bårebilen kjørte opp «Kulturgata på Grorud» og passerte flagget på full stang.
«Dette er en avskjed fylt av takknemlighet. For alt hun gjorde for alle her inne.» – Prest Tone Marie Falch

BAR KISTEN: Arne Eriksen (bak f.v.), Hjalmar Kielland jr., Tore Eide Svenning, Jan Thomas Kielland, Martin Kielland, Øystein Kielland og Magnus Kielland. FOTO: Tom Evensen

HONNØR: Bårebilen la den siste reisen fra Grorud kirke opp langs Kulturgata på Grorud, forbi avishuset og flagget som vaiet på full stang. Takk for alt! FOTO: Tom Evensen
– Åpne dører og dekket bord
Til minnestunden var menighetshuset på Grorud fylt til randen. Margit Kielland hadde berørt mange gjennom et langt liv.
Det var en varm stemning i huset, som nevøen Tore Eide Svenning også var inne på da han ville si noen ord.
– Det er slik det bør være. Mimre, smile og fortelle gamle historier.
Tore husket spesielt godt ekteparet Kiellands evne til å få folk til å føle seg inkludert.
– Og det klarte de samtidig som de skapte avisa.
Eller kanskje det var nettopp derfor det uvanlige avisprosjektet i landets mest folkerike dal faktisk lyktes.

NEVØ: Tore Eide Svenning mintes sin tante Margit fra oppvekstår på Veitvet, og den varmen og inkluderende atmosfæren som var rundt henne. FOTO: Tom Evensen
Som samtlige talere var inne på, dreide livet til både Margit og Hjalmar seg rundt avisen.
– Hjalmar var sirkusdirektøren, men Margit var operativsystemet.
Med andre ord, hun holdt hånden over alt og sikret at det gikk som det skulle.
Det var mange som ville dele noen minner og historier gjennom minnestunden, deriblant gode venner, samarbeidspartnere og groruddøler som var en del av Margits lange liv i avisen som har fulgt utviklingen av Groruddalen fra 5000 til 150.000 innbyggere.
– Hun var en del av Groruddalens felles hukommelse, sa Anders Røberg-Larsen.
– Alltid åpne dører, dekket bord og varme møter. Hun valgte dette stedet, og hun fikk andre til å føle seg velkommen her.
Fra Høybråten hilste to gode venner av avisen, Frøydis Cederkvist Stenerud og Jan G. Haanæs – med gode ord og anekdoter om deres forhold til avisen og Margit. Det samme gjorde tidligere rektor på Furuset skole, May Grimdalen, og tidligere leder i Groruddalen Historielag, Kjartan Eide. Han understreket spesielt at det å lage lokalavis «går begge veier» – at også leserne må bidra for å lage en god avis.

PLASS TIL ALLE: Det var fullt i menighetshuset under minnestunden, hvite duker, mat til alle, plass og hjerterom. Helt i Margits ånd. FOTO: Tom Evensen
Øivind Grøstad, antakelig Norges beste travtipper i dag, startet sin karriere med å levere travtips til Akers Avis Groruddalen. En jobb han delte med sin far Sem i mer enn 30 år, en spennende tid han tok oss med tilbake til under minnesamværet.
Dette var før internett, og tipsene den gang var så populære at avisen hadde lesere over det ganske land. Alle ventet de på noen godbiter fra Øivind Grøstad og Groruddalen.
– Jeg fikk noen hundrelapper av fru Kielland for tipsene. Det var det jeg levde av i starten, sa han.
– Senere har jeg tatt «kassa» på Bjerke tre ganger.
Som en rød tråd ble det hele avsluttet med en siste trall fra Rolf E. Brandt, der «I natt jag drömde» ble den siste hilsen til Groruddalens mor.
- - -
Margit Kielland ble født
17. desember 1936, og døde
9. januar 2026 - 89 år gammel.
Til mor
Ordet mor klinger
godt i munnen,
intet ord kommer opp
mot dette i grunnen.
For de aller, aller fleste
er mor det beste.
Trygt og godt i stille og storm,
kjærligheten er enorm.
En mamma tåler mye
og passer på,
at det for barna
bra skal gå.
Vi ser at dere Kielland-gutter
virkelig valgte riktig «mutter»
En hyllest i dag har dere gitt
til mamma, som rørte hjertet mitt.
Tenk å få en avskjed som denne,
en lovprisning til livet
og til henne.
Kanskje hun følger med
fra der hun er,
stolt og glad for hyllesten
fra alle hun har kjær.
Mamma er best,
dette ble en fantastisk
avskjedsfest.
Frøydis C. S.
– fremført under minnesamværet





























































