Det var sent på kvelden 14. september at politiet fikk melding om en knivstikking på Mortensrud. En gutt i tenårene var alvorlig skadet, og flere mennesker hadde samlet seg rundt ham på torget.

Politibetjent Haakon og makkeren var på patrulje i nærheten da meldingen kom inn. De rykket umiddelbart ut og ble de første fra nødetatene som ankom stedet.

– Min forståelse var at den kriminelle handlingen allerede hadde skjedd, og at livreddende førstehjelp var første arbeidsoppgave. Det sto om liv, forteller Haakon.

Av hensyn til sitt arbeid i politiet ønsker han å stå fram kun med fornavn.

– Det han kunne dø raskest av

Synet som møtte politibetjenten, var alvorlig. Foran ham lå en gutt med flere stikkskader. Rundt den skadde befant det seg mennesker som forsøkte å hjelpe etter beste evne.

– Det som møtte meg, var en person jeg oppfattet som kritisk skadet. For oss handlet det først om å sørge for at vi kunne arbeide uten forstyrrelser for å sikre livreddende hjelp.

Mens kollegene sørget for å holde området rundt den skadde under kontroll, gikk Haakon i gang med førstehjelpen.

Han har videreutdanning innen livreddende førstehjelp fra Politihøgskolen. Nå fikk han bruk for kunnskapen i en situasjon der hvert sekund kunne ha betydning.

– Jeg måtte undersøke hele pasienten, finne ut hvor han var skadet, hvor kritisk tilstanden var og hvor mye det hastet.

Det var særlig én prioritering som sto sentralt.

– Det han kunne dø raskest av, måtte jeg begynne med.

Men det var ikke nødvendigvis enkelt å fastslå hvilke skader som var mest alvorlige.

– Jeg måtte gå gjennom hele kroppen, forklarer han.

Av hensyn til etterforskningen ønsker politiet ikke å gå nærmere inn på hvilke konkrete førstehjelpstiltak som ble utført.

– Det koker bra i topplokket

Samtidig som Haakon arbeidet med den skadde gutten, var det mange mennesker rundt ham som ønsket informasjon.

– Det er veldig mange ting vi skal gjøre på kort tid. Vi hadde en person jeg vurderte som kritisk skadet, samtidig som mange ønsket å snakke med oss.

I slike situasjoner må politiet være tydelige, forklarer han.

– Da har vi ikke alltid tid til å prate med alle. Vi må forklare at selv om ambulansen ikke har kommet, skal politiet gjøre det de kan for å redde liv.

Selv med omfattende trening legger ikke Haakon skjul på at slike oppdrag er krevende.

– Uansett hvor mye jeg har trent på å redde liv, kommer jeg til å kjenne på mitt eget stress. Jo mer man trener, desto bedre blir man på å håndtere det.

Han forteller at det kan være stor forskjell på hvordan han fremstår utad, og hva som foregår på innsiden.

– Jeg har blitt fortalt om meg selv at jeg fremstår rolig, men det koker bra i topplokket.

Det som hjelper ham er å konsentrere seg om konkrete oppgaver.

– Det å kunne koke det ned til rene arbeidsoppgaver, og utføre dem ut fra det vi har trent på, er det som får meg til å beholde roen.

Samarbeidet som redder liv

Flere politipatruljer kom raskt til stedet, og Haakon fikk bistand fra kolleger med tilsvarende førstehjelpskompetanse.

Samtidig pågikk en tett dialog med AMK og ambulansetjenesten.

– En viktig del av arbeidet var å gi ambulansetjenesten riktig situasjonsforståelse. De var ikke på stedet og måtte få vite hvilke skader vi hadde funnet.

Haakon vurderte at gutten måtte fraktes til sykehus så raskt som mulig.

– Jeg opplevde samarbeidet mellom politiet, AMK og ambulansetjenesten som sømløst.

Gutten ble fraktet til Ullevål sykehus, der han fikk videre behandling.

Haakon er opptatt av å understreke at det ikke var én enkelt person som sto bak redningsinnsatsen.

– Det er ikke bare jeg og de to andre som jobbet med pasienten som redder liv. Det er hele den samlede innsatsen som gjør at sannsynligheten for å overleve blir større.

– Det går inn på en

For Haakon er muligheten til å hjelpe mennesker i livstruende situasjoner noe av det mest meningsfulle ved politiarbeidet.

– Det er jo det beste med hele jobben, sier han om det å redde liv.

Men slike opplevelser har også en menneskelig kostnad.

– Jeg er like menneskelig som alle andre. Det går inn på en.

Han forteller at politiet har gode rutiner for å følge opp ansatte etter dramatiske hendelser. Blant annet snakker de med ledere og kolleger som har deltatt i oppdraget.

– Man bearbeider det etter beste evne med sine beste kollegaer. Det fungerer i hvert fall veldig godt for min del.

Samtidig understreker han at ingen nødvendigvis vet hvor grensen går for hvor mange sterke opplevelser man tåler.

– Man vet aldri når metningspunktet kommer. Det kan komme som følge av noe mye mer banalt enn en knivstikking.

– Viser viktigheten av kompetansen

Sigve Bolstad, seksjonsleder i Enhet øst, mener at hendelsen illustrerer betydningen av at politiet har ansatte med spesialisert førstehjelpskompetanse.

– Det er fantastisk, og det er bra. Det viser viktigheten av å ha den type kompetanse.

Han peker på at politihverdagen er uforutsigbar.

– Man vet aldri hva som skjer når man møter på jobb. Man må være forberedt på alt fra livreddende hjelp til besøk i barnehage.

Også Haakon understreker at politiets oppgaver handler om mer enn å etterforske lovbrudd og pågripe gjerningspersoner.

– Vi er ikke der ute bare for å sanksjonere og opprette straffesaker. Vi er også ute for å bidra til trygghet.

Gutten er utskrevet fra sykehus

Det var altså lillebroren til den siktede mannen som ble knivstukket på Mortensrud torg denne septemberkvelden. Den siktede, som er i slutten av tenårene, ble pågrepet i nærheten av åstedet kort tid etter hendelsen.

Politiet har tidligere opplyst at det ikke var indikasjoner på at hendelsen var knyttet til en konflikt i kriminelle miljøer.

Under intervjuet opplyste politiet at den fornærmede gutten var utskrevet fra sykehus. Siktede satt fortsatt varetektsfengslet, og etterforskningen var ikke avsluttet.

For Haakon står særlig betydningen av den samlede redningsinnsatsen igjen.

– Vi kommer tidlig til stedet, har god samhandling med AMK og får pasienten raskt til Ullevål sykehus. Det er hele den pakka som bidrar til å øke sannsynligheten for å overleve.