Onsdag 19. juli delte NRK klipp fra Tarjei Berg sine viltkameraer. Bildene og videoene viser den lokale hunnulven som har funnet seg en svensk hann. Hunn-ulven er både født og oppvokst i Østmarka og fødte åtte valper i mai. 

– Jeg synes det er helt fantastisk, veldig gode nyheter, sier Helge Braathen, leder i Naturvernforbundets lokallag. 

Preget av innavl

Forbundet har vært bekymret for ulvene i Østmarka. Det har vært mye innavl i marka fordi få utenlandske ulver overlever turen til Oslo og omegn. 

– Innavlen gjør at ulvebestanden ikke greier å holde seg frisk. Når det kommer ulver med andre gener, blir de skutt før de kommer fram, forklarer Braathen. 

Nye ulver kommer oftest fra Finland eller Russland. Av de siste tretten russiske ulvene som har kommet til Norge, er det bare én som har overlevd med hjelp fra mennesker, melder Naturvernforbundet. 

– Vi må regne med at noen av valpene forsvinner av naturlige grunner, men det hjelper veldig at vi fikk inn en frisk hann som gjør at det ikke bare er innavl. De har bedre forutsetninger enn det de forrige kullene har hatt. Større sjanse for at de får et bedre liv uten plager. Jeg håper de kan komme seg ut av Oslo og spre genene når de er eldre, fortsetter Braathen. 

Rovdata er en uavhengig organisasjon og leverandør av overvåkingsdata og bestandstall. Deres genetiske analyser gjennom ulvenes historie viser at både Norge og Sverige er preget av innavl. Grunnet lite genetisk variasjon påvirker det ulvenes evne til å reprodusere. Det er også lavere overlevelse blant valpene. 

Et av Naturvernforbundet i Groruddalen sine hovedfokus er at all ulv skal få være ulv. De er flokkdyr og trenger familien sin, akkurat som mennesker, poengterer Braathen. 

– Vi jobber for at ulvene skal få lov til å være ulv. De skal leve i flokk og familie. Ulv er familiedyr som ligner en del på oss. Vi kjemper mot de ulovlige metodene som brukes i jakten. Reglene for rovdyr kan tolkes forskjellig, og vi tolker dem på en annen måte enn jegerne. Derfor jobber vi for et klarere regelverk, forklarer han. 

Avdekker ulovlige jaktmetoder

Lokallaget er ofte ute i Østmarka for å avdekke, og fjerne, ulovlige jaktmetoder. Flere ganger har Braathen funnet viltkameraer som er plassert ulovlig og feller med giftstoffer. 

– Østmarka er en del av ulvesonen, de skal være trygge her. Men det forsvinner likevel ulver jevnt og trutt fra Østmarka, hvor det er mistanke om tjuvjakt. Da er det snakk om feller med gift, åte som er dynket med frostvæske, sier Braathen. 

Han bekymrer seg også for andre dyr som kommer over giftig åte.  

– Det går ut over rev, fugl og folks hunder. Dette er nå noe av det vi ønsker å passe på i Østmarka. Ulvene skal være i fred, både fra tjuvjegere og politikere som vil ha vekk ulven. I Norge er det dessverre sjelden at flokkene og familiene varer. Selv i ulvesonene blir hele flokker tatt ut under den årlige lisensjakta, fortsetter han. 

Regler for viltkamera

I Norsk lov er viltkameraer tillatt, med riktig hensikt. 

«Bruk av viltkamera er tillatt så lenge hensikten utelukkende er å ta bilder av dyr, og dersom det er truffet effektive tiltak for å unngå at det blir tatt bilder av mennesker.» (Datatilsynet)

Før man plasserer et kamera må man sende inn en søknad til grunneier. Det er også sterkt ønsket å sette opp varselskilt. Om det er slik at kameraene plukker opp menneske-aktivitet, må det slettes. 

Braathen og andre medlemmer i Naturvernforbundet har flere ganger funnet viltkameraer inntil skogsveier, uskiltet og i bruk som jaktmetode. Men de opplever at politiet henlegger sakene, uten å ta dem seriøst. Antall viltkameraer øker vesentlig før jaktsesongen starter i januar. 

Likevel mener Braathen at det er stor forskjell på jaktmiljøene. Spesielt i Oslo-området er mennesker flinke til å ta vare på ulven. 

En berikelse av naturen

– Østmarka er et perfekt sted for ulven. Her har de maten de trenger, som i hovedsak er elg. Terrenget i Østmarka er også godt for ulver. Mye bakker og steinrøys er bra for å lage hi og fostre opp valpene, forklarer Braathen. 

Han mener at mennesker i Oslo ikke er like plaget av ulv som andre steder i Norge. Turgåere er mer vand til ulv og ser på rovdyrene som en berikelse av naturen. Et argument Braathen ofte hører er: «Bare vent til dere i Oslo får ulven på trappa, så vil dere nok være var dere og». 

– I Groruddalen er mennesker oftere positive til ulver enn det de er utenfor Oslo. Folk synes det er stas å være i skogen for å finne ulvemøkk, fotspor og kanskje se hele flokken innover i turterrenget sitt. Det er flotte opplevelser som mange setter pris på, sier han. 

Naturvernforbundet mener også at ulvens rolle i naturen er viktig. I tillegg til elg jakter de på dyr som er skadde, syke eller treige. De holder en balanse i naturen. Resten av byttet deres blir spist av mindre rovdyr som trenger at større dyr feller maten. 

– Når de har lagt ned byttet blir det også mat for andre arter, som rev, jerv og ravn. Plassen der åtselet har ligget blir også et «hotspot» med utrolig mye næring som tilfører marka en masse energi, da kan det bli en bedre bærhøst som får planter til å spire, forklarer Braathen.