Per Willi og Olav Anton flyttet til Skovly i 2011. De var svært nøye på hva de ønsket seg, for dette skulle være siste gangen de flyttet i sitt liv – og Skovly ble et blinkskudd – det var stedet de hadde jaktet på i lengre tid.
– Vi visste lite om både huset og området rundt da vi kom hit, men vi fikk høre at det visstnok hadde bodd fem familier der da huset var nytt. Det var en arbeiderbolig bygget i 1898, forteller Per Willi.

Mange søsken

Han selv hadde vokst opp i en arbeiderbolig i en storfamilie med bestefar, to foreldre, to onkler og fem barn, midt inne i det enorme fabrikkområdet til Raufoss Ammunisjonsfabrikker.

– Mine foreldre hadde begge to vokst opp i arbeiderboliger sammen med mine mange søsken. Å komme til Skovly var nærmest som å komme hjem, slår Per Willi fast.

Olav Anton på sin side syntes det også var deilig å komme til «veis ende». Som ung fulgte han farens, ambassadør Knut Thommesen, omflakkende diplomatvirksomhet. I tillegg har han studert musikk i USA, Polen og Nederland og har ikke minst hatt en stor reisevirksomhet som både komponist og til slutt professor ved Norges musikkhøgskole (i dag er han emeritus, hvilket er tittelen på en professor som har gått av med pensjon). Men han komponerer fremdeles og har vært landets fremste komponist innen norsk samtidsmusikk i lengre tid.

I steinindustrien

– Jeg var veldig opptatt av å få kjennskap til huset og områdets historie. Noe fikk vi fra våre nye naboer, og litt har vi gransket oss frem til. Etter hvert har vi fått en grei oversikt, smiler Per Willy.
I tillegg til historien om Grorud, Rødtvet og Kalbakken har han også satt seg godt inn i steinhoggerhistorien.

– Ole Winger drev først steinuttak på sin eindom rett nord for den nedlagte veien mellom Rødtvetkroken og Apalløkkveien, men overtok i 1908 «Wingerfjellet» hvor  5000 kubikkmeter fjell og stein ble fjernet og Greibanen ble gjort klar. Men det ble også fjernet mye stein i bruddet rett bak Rødtvetkroken, og i folketellingene kan man se at flere av dem som bodde i Skovly var ansatt i steinindustrien og sannsynligvis hadde sitt arbeid nærmest utenfor stuedøra, sier Per Willi.

Innlagt strøm

I en samtale med Arne Petter Larsen fikk Per Willy endelig høre mye om Skovlys historie. Det var Arne Petters oldefar, Petter Johansen, og farfar, Karl Larsen, som bygde Skovly hvor det i begynnelsen bodde fem familier. Da Arne vokste opp var det fire familier i huset. Rundt århundreskiftet hadde det kommet mange nye hjem i området, og det ble behov for elektrisitet, vann og kloakk. Selv om Skovly fikk innlagt strøm rundt 1920, ble det ikke innlagt vann før i 1959, da det også kom toaletter. Huset hadde for øvrig blitt bygd med plass for ovner i hvert rom, altså i alle fem kjøkken og hver stue.

Store blomsterbed

På et tidlig bilde fra Skovly kan det se ut som svalgangen foran hver leilighet kunne ha kommet ganske tidlig. Arnes far som er med på bildet ble født i 1898 og var rundt fem år da bildet ble tatt. I hagen ble det dyrket epler, pærer, plommer, kirsebær, jordbær, bringebær, poteter, kål, stikkelsbær, rabarbra og gulrøtter. Dessuten var det kastanjetrær, mange syrinbusker og store blomsterbed. Det stod også et enormt lerketre der. Det var også dyrehold med gris, høns og kaniner der. Arne kan også fortelle at det alltid ble holdt familielunsj hver lørdag kl. 12.00 i første etasje.

Skovly ligger faktisk på Øvre Kalbakken gård, for tomten 90/34 ble i sin tid kjøpt opp av Øvre Kalbakken gård. Navnet Rødtvetkroken ble sannsynligvis bestemt uten å ta hensyn til beboernes ønsker.

I slekt

På «fjellet» bak Skovly, som ble borte da steinbruddet kom i gang, lå det ei lita hytte (det er mange hus i området som i utgangspunktet var sommerhus/hytter for folk som bodde nede i byen, slik tilfelle også var på Risløkka og Høybråten, og som senere ble revet/bygd om til helårsboliger). Den siste som bodde der het Ingrid Teppa og var jordmor på gamle Rikshospitalet. Hun var i slekt med Anne Lise Borgen (Winger). Det var forøvrig mange i området (Apalløkka) som var i slekt med hverandre. Ellers er det nok mange som husker at det på 1960-tallet sto en kiosk i hagen på Skovly, i hjørnet ut mot veien. På nabotomta var det et bakeriutsalg.

Preger stedet

Sammen med Skovly i Rødtvetkroken 12 hører Rødtvetkroken 7 til de eldre husene i strøket. I løpet av de siste 75 årene har det stadig blitt bygget nye hus der – men hytta i fjellet er for lengst borte. Dessuten ble en hyggelig enebolig i nummer 10 revet i 2018 til fordel for små blokker. I alt er det rundt 30 boliger i det som en gang var et steinbrudd i Rødtvetkroken.
– Men fortsatt er det fred, landlig idyll, godt naboskap og grønne, blomstrende hager som preger stedet, sier Olav Anton.

Selv har han fått bygget et lite hus i forkant av det gamle Skovly-huset hvor han har sitt musikkstudio. Ellers står huset der slik det var da de flyttet inn.
– Vi vil ikke gjøre noe med det foruten normalt vedlikehold. Det er viktig for oss å bevare historien. Det skal også skje etter at vi har forlatt denne verden og det skal bli et hus for musikkstudenter, slår Olav Anton fast.

Men – det har også kommet et nytt bygg i hagen.
– Du skjønner, han Per Willi ønsket seg en hytte, men det styret der synes jeg vi er for gamle til. Men siden ønsket var så stort, og jeg har fått mitt eget musikkstudio, måtte selvfølgelig han også få sitt. Dermed satte vi opp en paviljong i hagen som liksom er hans. Riktignok en paviljong – men vi har døpt det om til «PerWillijongen», humrer Olav Anton.