Det blir umulig å nevne alt. Men hans tanke var at da han og avisen slo seg ned i dalen, ville han at alle som allerede bodde «i bygda på landet», og alle de som etter hvert flyttet inn i det som ble mer og mer by, skulle få et tilbud innen ulike interessefelt hvor man samtidig kunne møtes. Men han knyttet også umiddelbar kontakt og søkte samarbeid med det som allerede hadde eksistert over lang tid, eksempelvis kirken og idretten.
LOKALHISTORIEN:Leder for Groruddalen Historielag, Dan Brovold, mener at Kiellands initiativ til å starte opp et lokalt historielag har gitt enorm kunnskap og glede for både de med flere generasjoners røtter i dalen og de mange som etterhvert har flyttet til og funnet sitt hjem her.
Foto: Rolf E. Wulff
Historien
Men vi kan gå enda lengre tilbake i tid, nærmere bestemt oldtidsveien. Da den vestre leden over Ringerike fikk offisiell anerkjennelse, reagerte Fredrik C. Hildisch som mente det var en historisk feil av dimensjoner at leden gikk ved hans gård i Hole kommune.
Han påpekte at den historisk riktige pilegrimsleden gikk fra ruinene i middelalderparken og fortsatte opp og igjennom Groruddalen. Dette grep så Kielland fatt i og sørget blant annet for å bli intervjuet av NRK hvor han ga sin klare mening om den saken. Ikke minst satt han på førstehånds-informasjon gjennom sitt vennskap med den legendariske soknepresten Lorenz Ulrik «LUP’en» Pedersen på Høybråten som på sine eldre dager hadde fått enorm interesse for lokalhistorie.
I beste Kielland-ånd samlet han sammen personer med samme interesse for emnet. Foruten Hildisch, og Eivind Luthen fra Pilegrimskontoret i Oslo, ble spesielt historielagets Jan Arne Tangerud og Bjørn H. Syversen med på laget – og vi vet alle resultatet av det.
– Det kan ikke bli mer Kielland enn akkurat dette, sier Dan Brovold, leder i Groruddalen Historielag.
– Og selvsagt var det Kielland som fikk i gang historielaget i sin tid. Faktisk den første foreningen han startet opp som redaktør, påpeker Dan. Han legger til at Kielland helt til det siste var aktivt med og var medlem av valgkomiteen.
– Kielland og Akers Avis Groruddalen har siden starten vært av enorm betydning for historielaget. Det var viktig for ham at alle som flyttet hit kunne bli kjent med lokalhistorien så de virkelig skjønte hvilken historisk grunn de hadde kommet til, og for dem som var født og oppvokst her har det også blitt mye ny lærdom gjennom historielagets virke. Det er ganske enkelt en kjempe som nå har forlatt oss.
KIRKEN:Sogneprest i Grorud menighet, Tone Marie Falch, er overveldet over hvordan Kielland fra første stund la vekt på å formidle alt som foregår i dalens kirker, og ikke minst sterkt befeste kirkens viktige tilstedeværelse i lokalsamfunnet.
Foto: Rolf E. Wulff
Kirken
– Hjalmar Kielland var opptatt av kirkens rolle og utvikling i dalen. Han var stolt av kirkene og benyttet enhver anledning til å omtale og fremheve ulike sider, enten det var kirkekunsten, folk som bygde kirken eller det var folka som hørte til.
– Kielland var levende opptatt av å fortelle om alt det fine som skjedde i kirkene våre, sier sokneprest i Grorud menighet, Tone Marie Falch. – Kirkene er viktige samlingssteder i dalen. I glede og sorg. På tvers av tro og ståsted. Kielland var opptatt av å dokumentere alt som kunne fremme fellesskap, glede og håp! Ingenting var for lite og ubetydelig til å skrive om! Enten det var vaffelsteking, babysang, seniortreff, markeringer av inngang og utgang i livet, kirkejubileum eller julekonserter.
– Han kjente folk, og visste om alle aktiviteter og ethvert engasjement. Ingen innsettelser, kirkejubileum, visitas eller konsert gikk ham forbi. En enorm kjennskap om kirkehistorien i dalen. Han delte raust av sin kunnskap og var lett å engasjere. Han hadde stor respekt for menneskene og for hva vi kunne skape med våre hender og våre ord. Han brydde seg om alle og minnet oss alltid om at vi alle kan få bety noe og gjøre en forskjell i folks liv. Kielland var også fremtidsrettet. Som da han med stor kunnskap og engasjement leverte mange gode argumenter for navneendring da prostiet endret navn. Han mente at Groruddalen hadde utviklet seg til et moderne bysamfunn som på kort tid har fått sin identitet og tilhørighet til Groruddalen. Det er avgjørende at også kirken omfavner dette, mente han. Slik ble det, og prostiets navn ble endret fra Østre Aker til Groruddalen prosti, sier Tone Marie.
– Personlig var jeg heldig som hadde Kielland som venn og støttespiller. Han var snill, omtenksom, klok og raus. Han brydde seg oppriktig og delte av sin tid og visdom. Alle fortjener en Kielland i livet. En som ser og går med.
SPORTEN:Vidar Benjaminsen i Lillomarka O-lag er imponert over spennvidden i Akers Avis Groruddalens dekning av sporten i dalen. Han sier også at Kiellands initiativ til å gi ut den årlige idrettsprisen og idrettslederprisen er til stor inspirasjon for så mange og at det henger meget høyt å bli beæret med dem. Han takker også for samarbeidet med stolpejakten og utgivelsen av boken om idrettsheltene i Groruddalen.
Foto: Rolf E. Wulff
Idretten
– Det er utrolig hvilken dekning Akers Avis Groruddalen har når det gjelder sport. Fra store stjerner til de minste som er med i en lilleputt-turnering. Absolutt ingen glemt. Alle blir tilgodesett. Det finnes ikke maken. Helt fantastisk, sier tidligere verdensmester i skiorientering Vidar Benjaminsen i Lillomarka O-lag.
– I tillegg innførte han idrettsprisen, både for utøvere og idrettsledere. Tro meg, den prisen henger høyt, smiler Vidar, som selv har fått prisen i begge kategorier og i tillegg har fått oppleve at datteren Andrine har fått utøverprisen. I senere år har Akers Avis Groruddalen samarbeidet med Vidar og Lillomarka O-lag i forbindelse med «Stolpejakten».
– Det var ja umiddelbart. En masse omtale før og under sesongen og fram til den avsluttende premieutdelingen. I tillegg får vi mulighet til å distribuere stolpejaktkartet gjennom avisen. Kielland og avisen ble med på å få «hele befolkningen» ut av sofaen, konstaterer Vidar.
Han retter også en stor takk for at han fikk lov til å gå «berserk» i avisarkivet i forbindelse med boken «Idrettshelter i Groruddalen».
– Hadde det ikke vært for Kielland hadde boken ganske enkelt ikke blitt en realitet.
LOKALBEFOLKNINGEN:Kielland var på talefot med alle. Han elsket alltid å slå av en prat. Willy Friis (t v) og Per Jahr kom i tale med Kielland allerede som unge gutter da avisen fikk sine kontorer på Veitvet senter. Det ble en kontakt som bare fortsatte og gjennom årene samarbeidet de med Kielland i forbindelse med små og store hendelser på Veitvet. Spesielt var de stolte over at selveste redaktøren og lokalavisen i flere år holdt til i deres barne- og ungdomsrike.
Foto: Rolf E. Wulff
Hilste på alle
Kielland kjente de fleste. Det skyldes ikke minst hans evne til å komme i kontakt med lokalbefolkningen. Han stoppet opp og snakket med alle og enhver, og han glemte aldri navnet på dem han pratet med og hva de pratet om. Da han og avisen fikk sin base på Veitvet senter visste fort alle hvem Kielland var.
– Vi hadde enorm respekt. Det var en egen aura rundt ham. Vi gutta gikk ut i gata når han kom gående på fortauet. Stod nærmest i giv akt, humrer Per Jahr.
– Sånn respekt vi yngre hadde for voksne på den tiden. Men det var noe eget med Kielland, legger Willy Friis til.
– Men vi var på godfot med ham umiddelbart. Jeg var så stolt når han spurte om jeg kunne skrive om håndballen på Veitvet. Det var stort å få bidra til avisa, minnes Per.
Det var også kult at selveste lokalavisa holdt til på sentret på Veitvet.
– I tillegg kunne vi si at redaktøren, ja han bor på Veitvet akkurat som oss, legger Willy til.
De har hatt god kontakt med Kielland hele tiden og mottok med stor sorg da de fikk beskjeden om at han hadde gått bort.
– Han og avisen ble en del av oss gjennom oppveksten, og det bare fortsatte. Vi møttes ofte helt fram til det siste. Dessuten satte vi stor pris på at han fulgte oss opp da vi begynte å invitere til mimrehistoriekvelder for noen år tilbake. Ikke bare omtale i avisa, men Kielland kom selv og holdt foredrag om Veitvet, hjemstedet vårt som alltid stod Kielland spesielt nært, sier Per.
Han har også hatt stor glede av å være med i Groruddalen Matklubb med mang en festlighet på Thon Hotel Linne.
– Spesielt lutefiskaftenen. For en stemning, for et samhold. Slik som bare Kielland kunne få til!
– Tenk hvordan han løftet opp Groruddalen. Han glemte aldri dem han fikk kontakt med – og vi kommer aldri til å glemme ham, sier Willy.
KUNSTEN:Leder i Groruddalen Kunstforening, Inger Margrethe Eriksen, påpeker at Kielland ville at så mange som mulig skulle få ta del i et kunstnerisk fellesskap, enten som kunstnere eller som kunstelskere. Det er formidling og kunnskap om kunst i videste forstand som er viktigst.
Foto: Rolf E. Wulff
Kunsten
Kielland fikk i gang både Kunnskap og kultur i Groruddalen og Groruddalen Kunstforening.
– Han ville åpne døren for at lokalbefolkningen skulle få økt forståelse for kunst og kultur – med selv å være med – om du er amatør eller mer utøvende kunstner, sier Inger Margrethe Eriksen som er dagens leder av Groruddalen Kunstforening. En forening Bodil Nordvik også har ledet, i tillegg til å lede Kunnskap og kultur i Groruddalen.
– Hele dalen samlet om kunsten på en folkelig og jordnær måte, sier Bodil.
– Det skulle legges spesielt vekt på at alt er på kunstnernes premisser når det er utstillinger. De skal selv få bestemme hva de føler for å stille ut, legger Inger Margrethe til.
Men det viktigste er at det ikke er en forutsetning at du kan male, tegne eller skrive, eller ha interesse for dette for å være medlem.
– Alle er hjertelig velkommen så lenge de deler interessen for kunst og kultur. Kunstytere og kunstnytere. Foreningen har derfor et vidt spekter av kunst- og kulturreiser, teater, foredrag og opplevelser, sier Inger Margrethe.
Ganske enkelt et bredt mangfold av kunst for alle i et fellesskap – hyllet inn i ekte Kielland-ånd.
JOHAN FALKBERGET:Kielland hadde et sterkt ønske om å få satt opp en byste av Johan Falkberget utenfor arbeiderboligene i Grorudveien. Det tok mange år, men det ble en realitet. Bodil Nordvik og Sturle Kojen ble to viktige støttespillere i den sammenheng. De får ikke fullrost Kielland nok for det livsverket han la ned for på alle mulige måter å fremme Groruddalen gjennom lokalavisen.
Foto: Rolf E. Wulff
Johan Falkberget
Hjalmar Kielland gledet seg over det faktum at Johan Falkberget i perioder hadde bodd på Grorud. Det ville han ikke la gå upåaktet hen og bestemte seg for at det skulle reises en byste – selvfølgelig på Grorud. Og ikke minst ville han at den skulle stå i hagen til Kafé Steinbra, som er en av de to gamle kommuneboligene (i den andre ligger Steinhoggermuseet) som Kielland var en av drivkreftene bak å få restaurert.
– Selvfølgelig ble det en byste, og akkurat der Kielland så det for seg, smiler Sturle Kojen.
Han og Bodil Nordvik ble nære samarbeidspartnere for Kielland i prosessen.
– Men ønsket om dette strekker seg enda lenger tilbake i tid, da Lorenz Ulrik «LUP’en» Pedersen og Kielland begynte å snakke om muligheten, sier Sturle.
– En av de første oppgavene til Kunnskap og kultur i Groruddalen ble Falkberget-saken. Det skal også nevnes at Leif Sommer (en av Kiellands nærmeste venner og medarbeidere som hadde stor betydning for avisen) var med i arbeidet, legger Bodil til.
– Det ble blant annet kronerulling, og så var det et faktum at Kielland aldri ønsket seg gaver til bursdager og jubileer – men du var velkommen til å gi penger til bysten! Det tok sin tid, men bysten kom på plass i 2014. Mye takket være Sturle Kojen (som er Falkberget-ekspert) og hans kontakt med Nils Aas som gjorde at de kunne benytte samme støpeform som ble benyttet til den opprinnelige bysten som ble laget av Aas til Høstutstillingen i 1964.
– Det ble ja fra Aas umiddelbart. Han sa «Groruddalen, Falkberget og mæ – det synes æ e en fin og naturlig trekant». Dessuten var Aas en stor beundrer av Falkberget. Men hadde det ikke vært for Kiellands initiativ hadde dette bare rent ut i sanden. Kielland ville ha Falkberget – og det fikk han!
POLITIKK OG ROTARY:BU-leder i Bydel Grorud, Anders Røberg-Larsen, understreker sterkt avisens enorme betydning som et viktig talerør for dalens lokalpolitikere. Døren til avishuset (i bakgrunnen) var alltid åpen. Han ble også vervet til Grorud Rotary Club av Kielland.
Foto: Rolf E. Wulff
Politikken
– Kielland og Akers Avis Groruddalen var en drøm for lokalpolitikken – og det vet jeg vil fortsette også i fremtiden. Vi lokalpolitikere er heldige som har en slik avis hvor vi kan utfolde oss. Døren til Kielland var aldri stengt, uansett hvilket parti du tilhører. Alle kommer til orde, sier BU-leder i Bydel Grorud, Anders Røberg-Larsen.
– Jeg kan på vegne av alle politiske partier si at avisen er et utrolig viktig talerør inn i Oslo-politikken, hvor Groruddalen er på agendaen for full styrke. Ingen har snakket Groruddalen opp som Kielland om hva som skal til for det beste for dalen, og det med et engasjement uten sidestykke til fordel for lokalbefolkningen.
Anders minnes første gang han kom i kontakt med Kielland.
– Jeg var 13 år og med i Romsås AUF. Han ville bli kjent med denne guttungen med politiske ambisjoner. Da ble det innkalling til redaktørens kontor hvor jeg fikk servert hele lokalhistorien og hvordan samfunnet i dalen var bygget opp. Den kontakten ble det aldri slutt på. Hvor mange samtaler vi har hatt øye til øye og over telefon kan nesten ikke telles. Han fikk meg også involvert i Grorud Rotary Club hvor jeg for tiden er leder. En klubb med historie for å være til for næringsdrivende, inntil Kielland kom på banen. Nå er det rom for alle – akkurat som han så for seg dalen. Alle skal være med i fellesskapet.
MILJØ:Ragnar Torgersen ( t v) og Torstein Winger fullroser initiativet til Kielland med å starte opp Groruddalen Miljøforum, og at avisen alltid fulgte opp foreningen i stort og smått – og ikke minst gi dem muligheten til å få publisert viktige høringsuttalelser i avisens spalter. Her står de ved treet som ble plantet i avishagen i anledning Kiellands 90-års dag i fjor.
Foto: Rolf E. Wulff
Miljøet
Kielland ville sette miljøet i Groruddalen på agendaen. Dermed ble Groruddalen Miljøforum en realitet på slutten av 1980-tallet. Han ville rette søkelyset på bomiljø, utbygging, grøntarealer, samt støyproblematikk og forurensning, og ikke minst den trusselen planeten vår generelt opplever i dag.
Tidligere leder Ragnar Torgersen og nåværende leder Torstein Winger får ikke fullrost samarbeidet med Kielland og avisen nok.
– Han tok initiativet til foreningen og senere også foreningens hederspris, og han var aktivt med oss helt til det siste, påpeker Torstein.
– Det hadde ikke vært noe miljøforum uten Kielland. En ting er å starte opp det hele, noe annet å følge oss gjennom tykt og tynt gjennom alle årene med tusener på tusener av spaltemetere, legger Ragnar til.
Noe av det viktigste, mener de, er muligheten for å få publisert høringsuttalelser gjennom Akers Avis Groruddalen.
– Det betyr at våre ytringer virkelig når fram. De ligger ikke «gjemt» et eller annet sted på nettet eller i offentlige dokumenter. Det står i avisa! De leses og tas med i betraktningen når bydelene behandler saker slik at de legges vekt på. Vi blir sett, hørt og lest på en helt annen måte, hvilket også har bidratt til at vi også har fått mer kommunal støtte, understreker Torstein.
De påpeker spesielt «siste store kamp» – Bretvedtskogen! Men det er fremfor alt mennesket Kielland og hans enorme innsats på alle felt for Groruddalen de fremhever – hvor intet gikk ham hus forbi. Men i samarbeidet med Kielland oppstod det også et vennskap og samhold på personlig plan de setter utrolig pris på.
TRYGVE LIE:Det at du kunne komme fra Groruddalen og slå deg frem og bli et kjent og viktig navn i verdenssammenheng, var noe Kielland viste å sette pris på. For ham var det helt naturlig at det skulle komme en statue av Trygve Lie. Daglig leder i Furuset IF, Vidar Noreng, var selv til stede under avdukingen og husker godt det arbeidet Kielland og en rekke andre la ned for at den skulle bli en realitet.
Foto: Rolf E. Wulff
Trygve Lie
I likhet med Johan Falkberget lot Kielland aldri muligheten til å fremme Trygve Lie gå fra seg. I et av rommene i avishuset preges den ene veggen av et stort maleri av Lie som vokste opp nederst på Grorud. I dag står det en bauta av Trygve Lie på Furuset – og selvsagt hadde Kielland en finger med i spillet der også.
– Ikke bare Lie og hans tilknytning til Grorud og Furuset, men også Furuset-legenden Ole Reistad stod høyt i kurs hos Kielland, som selv sammen med sin Margit slo seg ned på Gamle Furuset etter hvert, sier daglig leder i Furuset IF, Vidar Noreng.
– Selvsagt måtte det en statue av Lie til – på Furuset. Det var Kielland og Lorenz Ulrik «LUP’en» Pedersen som tok initiativet ved å sette seg sammen med Lies datter Sissel Bratz og mannen Jens-Hallvard Bratz for å se på muligheten for et minnesmerke over FN’s første generalsekretær. Resten er historie, konstaterer Vidar.
Med Kong Harald og statsminister Gro Harlem Brundtland til stede ble statuen, laget av Nico Widerberg, avduket på Trygve Lies plass på Furuset i 1994.
– For Kielland var Trygve Lie et symbol på at når du kommer fra Groruddalen, kan du nå så langt du vil og gå helt til topps ute i den store verden, hvilket også Brundtland slo fast i sin tale, sier Vidar.
Han legger til at Kielland så det som sin livsgjerning gjennom avisen å synliggjøre små og store hendelser, bidra til kunnskapsformidling og forene lokale krefter ved å skape entusiasme for å løse felles utfordringer, samt å skape stolthet for dagen i dag som gir grunnlag for en trygg og bærekraftig framtid for Groruddalen.
Takk
Akers Avis Groruddalen takker for de mange flotte ordene som har blitt sagt om Kielland siden han falt fra. Det er utrolig mange som har henvendt seg til oss og gitt uttrykk for hvor stor betydning han har hatt for Groruddalen.
Det er så mye mer vi kunne ha nevnt som Kielland alltid passet på å omtale i avisen – men la oss nevne noen eksempler som Rusken-aksjonene, hedring av hverdagshelter, talentkonkurranser, Veitvetuka med kåring av Veitvet-prinsessen/prinsen, ungdomsklubber og fritidsklubber, GranittRock, Thon Hotel Linne, Rotary- og Lions-klubber, næringslivsstoff og motor/trafikk-sider, historiske artikler, utbyggingsprosjekter, hagespesialer, pensjonistforeninger, seniorsentre, Groruddals-mesterskapet i dart, politi, brann og sykehus, Alnaelvas Venner, festivaler, korps, kor og skoler – og tusenvis av små og store arrangementer som har foregått gjennom årene – ikke minst på historiske gårdsgrunner i dalen.