For meg som driver lokalt forebyggende arbeid i levekårsutsatte områder i Groruddalen med mange sårbare ungdomsgrupper, blinker varsellampene kraftig. Til KrF og Frp: Tusen takk for at dere ikke vil være med på denne liberaliserings-seilasen med Venstre. Til Høyre og Venstre: Vi som driver forebyggende arbeid, trenger flere redskaper for forebygging, ikke mer dop.
Landet og ruspolitikken er på vippepunktet. Vi har lave tall for narkotikabruk i Norge, her på Oslos østkant har vi forbausende lave tall. Samtidig meldes det fra hele landet at holdningene til narkotikabruk er i forandring blant unge. Mer liberal holdning til bruk. Dealing i nærmiljøet. Dop på fester og i skolegården. Men manglende kunnskap om alvorsgraden ved dagens illegale rusmidler.
I Norge har vi lange og solide dataserier på ungdoms rusvaner. Vi kan fange opp tegn til negative endringer veldig tidlig. Vi er på et vippepunkt. Da er det spesielt viktig å gjøre det riktige. Enhver endring i ruspolitikken må bidra til det overordnede målet: Redusert bruk av rusmidler. Mer konkret: Lavere aksept for bruk. Færre som eksperimenterer. Færre faste brukere. Færre storforbrukere. Lavere forbruk blant dem som bruker, enten de bruker mye eller lite.
Lakmustesten er enkel: Bidrar et tiltak til lavere aksept, lavere utbredelse, færre brukere, lavere forbruk? Da er det et godt tiltak. Gir det risiko for økt aksept, flere brukere, økt bruk? Ja, da er det et dårlig tiltak. Hvis man er i tvil, er det føre-var-prinsippet som gjelder.
Avkriminalisering av narkotikabruk er det vi aller minst trenger nå. Forvirringen er allerede stor i ungdomsmiljøene. Er dop blitt lovlig? Er det så farlig med disse stoffene? Er det ikke heller litt kult?
Vi har vært gjennom en periode der lokalsamfunn i økende grad har blitt bundet på hender og føtter av all verdens regler for hva vi ikke har lov å gjøre, enten det er lærere, barnevern, politi eller fritidsledere. Nå må vi fokusere på det vi skal gjøre, ikke alt vi ikke kan gjøre.
Det vi trenger nå, er en konstruktiv faglig og politisk debatt om hvilke nye virkemidler vi kan utvikle og bruke i lokalt forebyggende arbeid. Vi trenger flere redskaper, ikke færre.
Kjære kandidater til det nye byrådssamarbeidet: Vi trenger ikke mer dop. Det er det absolutt siste vi nå trenger. Her i Groruddalen har vi en relativt gunstig situasjon. Vi trenger redskaper for å forsvare denne situasjonen og gjøre den enda bedre. Hvem vil dere være på parti med? De tusener av engasjerte mennesker her i dalen, offentlig ansatte og frivillige ildsjeler, som driver et 24/7-basert forebyggende arbeid? Eller kjeltringene som vil selge dop og rekruttere ungdom til kriminelle nettverk?