– Områdesatsingene er viktig for byrådet. Nå handler det om å dykke ned i detaljene og se mulighetene for oppskalering, sier Kaia Storvik (Ap), byrådssekretær for byrådsleder Raymond Johansen.
Sammen med byrådssekretærer fra samtlige avdelinger har hun tatt turen til Startblokka på Linderud for å høre mer om hvordan Bydel Bjerke jobber for å skape samlingsplasser og et bedre nærmiljø, og hvordan Bjerke sammen med fem andre bydeler i dag er med på å utvikle nye modeller for å minske forskjellene innad i Oslos mest utsatte bydeler.
ØNSKET VELKOMMEN: BU-leder Lars Erik Fuglesang (Ap, t.v.) og bydelsdirektør Bovild Tjønn ønsket politikerne fra rådhuset velkommen til «objektivt Oslos beste bydel».
Foto: Caroline Hammer
Foregangsmodellene
Både Startblokka og utviklingen på Vollebekk er samarbeidsprosjekter der bydelen i møte med private aktører har skapt møteplasser.
– Vollebekk var ikke kjent som så mye mer enn et t-banestopp før Vollebekk fabrikker kom på plass, understreker Ragnhild Olaussen i Bydel Bjerke.
Hensikten, forklarer hun, er ikke at bydelen skal drifte og bruke mye penger på disse møteplassene, men at de på sikt skal kunne driftes selv. Bydelen skal kun bidra til å få møteplassene i gang.
Bygget som Startblokka er i skal på sikt rives, og det skal bygges nye boliger og industri i området.
– Samtidig har vi fått signaler om at det kan være av interesse å få på plass et slags samfunnshus, sier Olaussen.
Nærmiljø er ett av tre delprogrammer innen områdesatsingene, lokalt kjent som Groruddals-satsingen. I tillegg til de fire groruddalsbydelene er også Bydel Gamle Oslo og Bydel Søndre Nordstrand en del av områdesatsingene.
– Vi har flere mål for nærmiljø, blant annet at det skal bidra til et rikt sosialt liv, bidra til et godt bomiljø i nabolagene og gi beboerne anledning til å bidra mer direkte i demokratiet.
AMBISIØSE: Ragnhild Olaussen har klare forhåpninger om byutviklingen på Linderud, men understreker at det er helt nødvendig å samarbeide godt med private aktører dersom man skal få på plass åpne samlingsplasser.
Foto: Caroline Hammer
Bedre ressursbruk
– Startblokka er en foregangsmodell for hvordan tomme bygg kan tas i bruk. Vi ser allerede på andre tomme bygg, som Veterinærhøgskolen, der vi kanskje kan gjøre noe tilsvarende, sier Herman Søndenaa (MDG), byrådssekretær for byutvikling.
Celia Lima (SV) fra byrådsavdelingen for kultur, idrett og frivillighet tilføyer:
– Denne måten å jobbe på gjør at vi bedre ser hvilke ressurser som ligger i nabolagene og hvor stor forskjell særlig frivilligheten kan utgjøre.
Tjenesteutvikling er også en viktig del av områdesatsingene. Der handler mye om bruken av ressurser for å utvikle nye modeller, for eksempel rundt språkutvikling i barnehagene.
– Samlet sett er det i dag ca. 900 barn som er med i prosjektet Språksterk. Det handler om å styrke barnehagenes arbeid med godt utviklingsmiljø for alle barn og ikke minst systematisk arbeide med barnas språkmiljø., forklarer Kristin Morken, programleder for delprogram oppvekst og utdanning.
Både for utdanning og arbeidsliv er mye av fokuset på å utvikle gode systemer og modeller som på sikt kan tas i bruk i resten av Oslo eller eksporteres til andre byer.
– Språksterk-prosjektet har også vekket interesse i forskningsmiljøer internasjonalt, og i prosjektets internasjonale rådgivergruppe sitter det forskere fra anerkjente universiteter i USA og Storbritannia, sier Morken.