Nyhetsbrev 
Facebook 
Instagram Vi har tidligere lest om både unge, ferske politikere og drevne politikere som blir møtt med både trusler, hets og sjikanering, som for eksempel Arina Aamir og Rashid Nawaz. Homofile, jøder og andre får også smake hetsen, ja også kjente og kjære idrettsutøvere får sin dose.
Ståle Solbakken hadde dessverre rett da han forleden dag uttalte at «det er slik verden nå er blitt» i sammenheng med truslene og sjikaneringen Alexander Sørloth og hans nærmeste er blitt utsatt for.
Personlig er jeg en hvit eldre mann, og med årene har naturen bidratt til at jeg også er blitt skinhead. Det, i kombinasjon med at jeg er styreleder i et borettslag, har således kvalifisert meg til å bli omtalt som både rasist, homofob, uærlig og andre mindre hyggelige ting.
Anonyme telefonoppringninger, anonyme skriv og oppslag i nabolaget inneholdende trusler og sjikanering, samt hærverk, er jeg også blitt «tilgodesett» med.
Personlig er ikke dette et problem for meg, jeg bryr meg ikke. 99 prosent av alle mennesker jeg møter, både privat og gjennom vervet i borettslaget, er gode, hyggelige og fine mennesker. Den ene prosenten klarer ikke å verken skremme meg eller ødelegge dagen min.
Imidlertid har jeg dessverre opplevd styremedlemmer som både har vært redde og fortvilte, og noen har sluttet i sine verv etter ubehagelige og skremmende opplevelser.
Det er derfor blitt en nødvendighet å informere borettslagets valgkomité om at de dessverre må forberede potensielle framtidige styremedlemmer på at å påta seg et slikt verv vil kunne innebære trakassering og sjikanering.
Det er selvfølgelig både tragisk og helt uakseptabelt.
Kojen har derfor et svært godt og viktig poeng når han spør om hvem som i framtiden vil eller tør påta seg verv i et borettslag, eller for eksempel engasjere seg politisk.
Han har og helt rett når han sier at man må akseptere kritikk, det er en del av demokratiet, og det skal vi verdsette. Imidlertid er det en side ved demokratiet som enkelte ikke helt får med seg. Det å akseptere og respektere uenighet, og ikke minst akseptere flertallets bestemmelser er det enkelte som sliter med.
Et styre eller en styreleder lager ikke lover og regler, disse representantene er valgt av sine naboer til å drifte borettslaget etter retningslinjer og regler utarbeidet av nettopp flertallet blant beboerne
Hva er så årsaken til at noen finner glede i å trakassere og sjikanere andre mennesker?
Først og fremst vil jeg minne om det jeg innledningsvis sa, at trakassering og sjikanering rammer alle typer mennesker. Det innebærer at du blant de som sjikanerer og trakasserer også finner alle typer mennesker.
Blant den ene prosenten som finner glede i å trakassere og sjikanere har jeg opplevd gamle, unge, norske, utenlandske, heterofile og homofile – fellesnevneren og svaret på problemet ligger ikke hos den eller de som blir trakassert, men hos den som trakasserer.
De som sjikanerer og trakasserer finnes blant alle typer mennesker uavhengig av farge, tro, legning eller annet, og de har av ulike og uforståelige årsaker et sørgelig behov for å såre, plage eller skremme andre.
Så hva gjør vi? Skal vi slå oss til ro med at det bare er slik verden er blitt?
Hva med at vi slutter med å være så skråsikre på hvordan andre mennesker er før vi blir bedre kjent med dem? Hva med å droppe å dele mennesker inn i grupper og båser? Og hva med å holde oss til fakta, være saklige og ikke minst huske på at selv de du er mest uenig med ikke er dårlige mennesker, de bare mener noe annet enn deg.
Og så, nesten viktigst av alt, tenk på hvilke ord du bruker om andre. Alle kan vel være enig i at Trump ikke har et språk og en tone vi liker. Men alt begynner et sted. Hva med politikere som syns det er greit å etablere en liste over medmennesker kalt «skammens vegg» fordi man er uenig politisk?
Hva med de her i Groruddalen som ønsker endringer og forbedringer i sitt nærmiljø ved å bruke ord og retorikk for å skape et skille og en type misunnelse og forakt mellom mennesker i samme by, ja nærmest sverte for eksempel de som bor i Holmenkollåsen eller i Oslo vest? Hvorfor stemple en hel gruppe mennesker som minusvarianter i stedet for å snakke saklig og generelt om innvandringspolitikk?
Mest av alt håper jeg at ingen får lyst til å bygge fronter mellom mennesker, eller snakke stygt eller nedsettende om noen, men får du lyst, kan du ikke heller bare gjøre som Åge Aleksandersen ba oss om;
Hold Kjeft og Spis Is.
Edvin Hammervold,
styreleder Rødtvedt borettslag