I Oslo Byleksikon kan vi lese at Betel Stovner er en pinsemenighet grunnlagt i 1932 som en avdeling ut ifra Evangeliesalen. Det var da pinsevennene ikke fikk slippe til med sine møter i bedehuset Bethel på Grorud, at de etablerte seg som egen enhet og bygget sitt forsamlingshus på Stovner, hvor de siden har holdt sine regelmessige gudstjenester og andre møter.

Fullt bruk

Men tidligere pastor og nå styreleder, Harald Christiansen, kunne fortelle at de ser på ferdiggjørelsen av bygget 13. mai i 1933 som sin stiftelsesdato. Så dermed 90-års feiring! Men like viktig var det å markere at utvidelsen av forsamlingshuset er ferdigbygget og avsluttet, og at alt endelig er på plass og i fullt bruk. For øvrig er navnet på menigheten Stovner Pinsemenighet, mens huset heter Betel (som betyr Guds hus). Men det er Betel Stovner menigheten navnemessig er mest kjent som.

Byggets historie

I løpet av kvelden ble det sang, taler, vitnesbyrd, «salveinnvielse» av nybygget, markeringer av enkelte medlemmers årsjubileer og servering med god mat og drikke. Men Harald Christiansen kunne også kort fortelle om det gamle byggets historie, og ikke minst historien om utvidelsen og bakgrunnen for nettopp det.

– Det opprinnelige huset ble bygget for hånd – inklusiv utgravingen. Det var faktisk fem karer som gravde ut tomta, og de måtte grave dypt. Kjelleretasjen er to meter høy, så det ble mye graving, smiler Harald.

Dessuten ga det jobb til de fire som var arbeidsløse i en vanskelig økonomisk tid – «de harde 30-åra».
 Men først og fremst skulle det bygges et forsamlingshus for Herren.

Dårlig forfatning

Gjennom årene har det opprinnelige bygget også fått nødvendig oppussing. Og det trengtes.

– Ikke minst plattformen/scenen hvor blant annet døpefonten sto. Den var i så dårlig forfatning at vi vel kunne ha havnet nede i kjelleren til slutt. Det måtte bare ordnes. Det tok riktignok et år uten at vi kunne gjennomføre dåp her. Men ellers klarte vi å gjennomføre møtene. Det har vi også klart å gjøre i løpet av utvidelsen, selv om vi måtte sette inn en ny og midlertidig dør for å komme inn her, forteller Harald.

Men det var visjonen til tidligere pastor og leder, Ivar Mathiesen, som ga spiren til å bygge på  forsamlingshuset – det som etter hvert skulle vise seg å bli en langvarig prosess.

– Det kom selvsagt som et sjokk for oss alle da Ivar ble alvorlig syk og forlot oss altfor tidlig. Faktisk kom det endelige svaret fra plan og bygningsetaten om at tegningene og alt annet var godkjent samme dag som han gikk bort i 2012. Vi ble litt i villrede om hva vi skulle gjøre. Vi ble enige om at vi skulle gjennomføre byggingen, men valgte i første omgang å legge prosjektet foreløpig på is, sier Harald.

I postkassene

Veien fram til selve starten på utbyggingen skulle vise seg å inneholde en rekke elementer med Harald og kona Torhild som «hovedrolleinnehavere».

– Vi bodde tidligere på Kjeller og soknet til Romerikskirken. Men en tur til Stovner kirke skulle forandre alt. Vi kom for å høre en misjonær fra Filadelfiakirken som holdt et foredrag i Stovner kirke i forbindelse med et møte hvor flere kirkesamfunn møttes. Jeg ble så inspirert av hvordan det var på Stovner og syntes at det måtte være et flott sted å bo.

– Harald var nok ikke like begeistret til å begynne med. Men jeg fikk ham med til å gå litt rundt i strøket, og i den forbindelse la vi hånda på et hus og ba om at det skulle skje at vi flyttet hit. Siden la vi lapper rundt i postkassene hvor vi spurte om det var noen som hadde tanker om å selge i området. Og det utrolige skjedde at vi fikk et svar – fra dem som bodde akkurat i det huset vi hadde lagt hendene på. Slik endte vi opp i Olaus Fjørtofts vei, smiler Torhild.

Privat hus

Da var heller ikke veien lang til å bli med i Betel Stovner. Men historien ender ikke der.

– Jeg kom i snakk med en utbygger om forsamlingshuset og utbyggingsplanene som vi selvsagt ikke hadde glemt. For å gjøre en lang historie kort. Han kom med et forslag om at noen kunne kjøpe deler av tomta til Betel Stovner hvor det kunne bygges et privat hus. Pengene fra det salget var det som trengtes for å finansiere utbyggingen av Betel. Da kunne Ivars visjon endelig gjennomføres, sier Torhild.

Gode overtalelsesevner

– Og hvem var det som kjøpte tomta og bygget seg et hus der, spør hun lurt?

Undertegnede kunne ikke annet enn å bekrefte at man hadde en viss anelse.

– Helt riktig. Men det måtte veldig gode overtalelsesevner til for å få Harald med på det etter 16 gode år i Olaus Fjørtofts vei hvor vi virkelig trivdes – dessuten var vi ikke akkurat lenger i vår ungdoms vår, humrer Torhild!

Men i 2018 flyttet de inn i sitt nye hus og er i dag nærmeste nabo til Betel Stovner, noe de ikke angrer et sekund på. Det betydde også at utbyggingen endelig kunne komme i gang. Heldigvis lå alle tegninger og planer ferdig godkjent. Dessuten kom utbyggingsgodkjennelsen i tide før det midlertidige byggeforbudet/revidert småhusplan trådte i kraft.

– Det er Herrens verk, alt sammen, smiler Torhild.

Velfortjente blomster

Utvidelsen av bygget betyr at det har blitt en ny og større inngang, samt et romslig inngangsparti med WC. I tillegg er det et helt nytt kjøkken og et møterom. I andre etasje av nybygget er det en leilighet som allerede har blitt leid ut.

– Vi er veldig fornøyd, og utvidelsen av nybygget er såpass beskjedent at det ikke er til sjenanse for dem som bor rundt her. Vi har i hvert fall ikke fått noen klager, konstaterer Harald.

Han fikk sine velfortjente blomster i forbindelse med festmøte, som leder av byggekomiteen.
 Selv sier han beskjedent at han kun var en av flere som stod bak. Men i løpet av kvelden kom det tydelig fram fra de tilstedeværende at det var Harald som var den drivende kraften.

Nye generasjoner

Selv om det er en «90-åring» som nå er blitt bygget på, er det et hus for fremtiden hvor håpet er at nye generasjoner skal ta det i bruk.

– Vi håper selvsagt at flere yngre skal bli medlemmer hos oss, men er såpass realistiske at vi ser at det er en stor utfordring. Men huset huser mer enn oss. Vi har begynt å leie ut til IMI-kirken som tidligere holdt til i Fossum kirke. En kirke som etter hvert har lykkes med å få med seg mange barn, ungdommer, unge voksne og ikke minst barnefamilier. Så nye generasjoner har allerede inntatt huset vårt her i Stovnerveien. Det er svært gledelig, sier Harald.

Sjelers frelse

Det er også en tamilsk menighet som holder sine møter i Betel Stovner.

– Det er godt at vi endelig har kommet i havn. Prosessen har vært lang og krevende. Vi har fått gjennomført Ivars visjon. Dessuten talte Herren til oss. Han sa BYGG. Vi lever i en tid hvor mange gir opp og legger ned, men vår tro er at Jesus kommer snart, og bygget skal bidra til mange sjelers frelse og vekst av menigheten og andre som tar huset i bruk. Her skal unge, barn, voksne og eldre få komme og være i Guds nærhet og salvelse, sier Harald.

Grorud bedehus Bethel, hvor Betel Stovner opprinnelig holdt sine møter, var et tidligere bedehus i Bergensveien 2 der Grorud senter nå ligger. Bedehuset ble reist i 1894-95 etter initiativ fra flere lokale familier og av presten Ole Moe, som den gang var residerende kapellan i Østre Aker. En egen forening ble stiftet for å opprette bedehuset, som ble innviet langfredag 12. april 1895 av Ole Moe. Foreningen knyttet seg etter hvert til Indremisjonsselskapet. Huset ble brukt til møter, fester, søndagsskole og flere kristelige foreninger. I første etasje var det et større og et mindre møtelokale og kjøkken. Det var leilighet for vaktmester i andre etasje. I 1919 overtok Aker boligråd andre etasje til bruk som husville-herberge. Da måtte vaktmesteren flytte ned i kjøkkenet. Under krigen ble huset benyttet til skole etter at tyskerne hadde rekvirert Grorud skole. Bedehuset ble revet i 1962 da Grorud senter skulle bygges.