Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV). Foto:
Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV). Foto:Bilde 1 av 2
FAU-lederne ved Ammerud og Rødtvet skoler, Meyla Sylvestog Enerly (t.h.) og Lene Karin Wiberg, spurte politikerne i en kronikk i Akers Avis Groruddalen 25. september om hva de kan gjøre for å lage en best mulig skole – for alle! I dag får de svar av skolebyråd Inga Marte Thorkildsen.<br/>
FAU-lederne ved Ammerud og Rødtvet skoler, Meyla Sylvestog Enerly (t.h.) og Lene Karin Wiberg, spurte politikerne i en kronikk i Akers Avis Groruddalen 25. september om hva de kan gjøre for å lage en best mulig skole – for alle! I dag får de svar av skolebyråd Inga Marte Thorkildsen.
Bilde 2 av 2

Debatt:

Nærskole for alle

«Hvordan skaper vi en god nærskole»? spør FAU-lederne ved Ammerud og Rødtvet skoler, Meyla Sylvestog Enerly og Lene Karin Wiborg, i et meget godt innlegg 24. september.

DE KRITISERER at noen skoler får stempel som gode eller dårlige, gjerne ut fra snevre resultater fra blant annet nasjonale prøver. Jeg er helt enig i at barn og unge fortjener en annen tilnærming.

Alle som bor i Oslo må kunne være trygge på at deres skole er god. Jeg mener at definisjonen på en god skole handler om mer enn resultatene på nasjonale prøver, som først og fremst viser hva slags utdanningsbakgrunn elevenes foreldre har.

I likhet med de to artikkelforfatterne er jeg fan av nærmiljøskoler som tilnærming til skoleutvikling og skolekvalitet, og ser hyppig til skoler som bl.a. Bjøråsen og Apalløkka for inspirasjon.

Hvorfor? Fordi en skole er langt mer enn en plass hvor elevene skal lære fag. Skolen er den viktigste arenaen barn og unge har for å utvikle seg sosialt, vokse som menneske, erfare ulike sider ved livet, på godt og på vondt.

SKOLEN ER IKKE bare til for framtida, men for livet akkurat nå. Vi vet at trygghet, trivsel og læring går hånd i hånd. Å skape gode, trygge og varme skoler som tar barn og unge på alvor og engasjerer dem i det som skjer, gir den aller beste læringa.

Vi vet også at foreldres engasjement i skolene har svært stor betydning for hvordan elevene gjør det, og hvor mye de lærer. Å involvere lokalsamfunnet er superviktig!

Internasjonalt har flere land, som blant annet Skottland og USA, utviklet såkalte «community schools» (nærmiljøskoler). Skottlands utgangspunkt er at det kreves mer enn en skole til å oppdra et barn.

I dette ligger det at skolen ikke kan gjøre alt alene og trenger at andre kommunale tjenester er en integrert del av laget til barnet og deres familier. Fungerer ikke det sosiale og familiære laget rundt elevene, fungerer heller ikke læringen. Community schools kobler derfor sammen tilbud til barn, unge og deres familier rundt skolen, nettopp for å kunne tilby rask hjelp for de ulike behovene elevene måtte ha. Denne måten å tenke på rundt fellesskolen har vi lang tradisjon for i Norge, og i Oslo har vi gjort oss mange gode erfaringer.

FAU-lederne ved Ammerud og Rødtvet skoler, Meyla Sylvestog Enerly (t.h.) og Lene Karin Wiberg, spurte politikerne i en kronikk i Akers Avis Groruddalen 25. september om hva de kan gjøre for å lage en best mulig skole – for alle! I dag får de svar av skolebyråd Inga Marte Thorkildsen.

Utgangspunktet for innlegget var et intervju med forfatteren av boka «Skolevalget», skrevet av Sletteløkka-beboer Ida Søraunet Wangberg.

FAU-lederne ved Ammerud og Rødtvet skoler, Meyla Sylvestog Enerly (t.h.) og Lene Karin Wiberg, spurte politikerne i en kronikk i Akers Avis Groruddalen 25. september om hva de kan gjøre for å lage en best mulig skole – for alle! I dag får de svar av skolebyråd Inga Marte Thorkildsen.

Utgangspunktet for innlegget var et intervju med forfatteren av boka «Skolevalget», skrevet av Sletteløkka-beboer Ida Søraunet Wangberg.

ET VIKTIG MÅL med Osloskolen er å ruste barn og unge sosialt og faglig slik at de får utfolde seg i trygge omgivelser i lokalmiljøet. Vi har derfor nå ulike satsinger som ligner på modellen til community schools.

«Grorudmodellen» er forbilledlig, her har man opprettet nærmiljøskoler som blant annet satser på å aktivisere alle barn i aktiviteter etter skoletid og styrke samarbeidet og samholdet mellom hjelpeapparatet, elever, foreldre og andre interessenter i nærmiljøet. «Sosialagentene» i Alna bydel er et annet eksempel. De skal blant annet bidra til å styrke koordineringen og sammenhengen mellom skole og bydelens tjenester i bydelen.

I SATSINGEN Oslohjelpa skole piloterer vi nå hvordan de ulike tjenestetilbudene kan møte barn, unge og deres familier som én fellestjeneste rundt skolen. Dette skal gi enkel og ubyråkratisk tilgang til hjelp og bistand, uten å måtte stå i kø, utredes for en diagnose eller kvalifisere for et vedtak. Tanken er at vi må se hele kommunenes tjenesteapparat under ett, ikke dele inn i siloer som gjør det vanskelig for folk å finne fram i systemene.

I dette arbeidet ligger det også et prinsipp om å utjevne sosiale forskjeller. Vi ønsker at skolen skal være et samlingssted der elever, foreldre, fritidsaktiviteter og lokalsamfunn kommer sammen, støtter hverandre og bryr seg om hverandre. Vi ønsker at alle skal kjenne ekte eierskap for skolen i sitt nærmiljø, at både voksne og barn er trygge på at de vil bli hørt, og at de spiller en viktig rolle når skolen skal utvikles.

Å bygge trygge og varme nærmiljøer i lokalsamfunnet tror vi best kan skje rundt en skole der barn og unge opplever mange voksne som ser dem og bryr seg om dem. Med satsinga vår på gratis aktivitetsskole er vi også godt på vei til å gjøre det mer naturlig å tilbringe mer tid nettopp på skolene, fra barna er helt små.

SÅ TAKK FOR godt innlegg, og anledningen jeg fikk til å svare på det. Vi er i gang, og jeg gleder meg til å samarbeide om fortsettelsen!