Et annet eksempel er Stovner bad. Nå er det ikke mye basseng eller stupebrett å spore på Aastatunet ennå, men uansett hvor flott og fint det nye badet blir, så vil det definitivt ikke være 50 meter langt.
Lista over gode ideer, håp eller drømmer om hva som kunne blitt plassert i Groruddalen har blitt ganske lang etter hvert. Kanskje har ikke alle vært like realistiske, som at Huken skulle få operaen. Men at vi kunne fått NRKs nye hovedkvarter var det større sjanse for. Det er disse forgjettede signalbyggene man prater om. Og de legges ikke her. Enkelt og greit.
Det kan ikke være geografien det står på, for den enestående innendørs alpinbakken «SNØ» ligger jo til dels i samme dalføre – bare utenfor kommunegrensa. Så hver eneste gang «SNØ» nevnes, henger det på at det ligger i Lørenskog. Med alt det medfører av positiv oppmerksomhet.
Den type merkevarebygging er velkjent. Statskanalen på Marienlyst er et annet eksempel. Tenk om hele landet hadde hørt Grorud og tenkt på NRK. Akkurat der skal Grorud IL for øvrig ha ros for sin merkevarebygging og assosiasjonsskaping gjennom tv-serien «Grorud Underdogs».
Anleggene vi får, enten det er gallerier, bad, hockeyhaller eller fotballbaner ender gjerne med å være til bredden. Og misforstå oss rett, i det daglige er det naturligvis mye viktigere enn at Banksy, Zlatan eller Michael Phelps trekker med seg turister. Det er anlegg til bruk for folket – og det kommer alltid først. Men hvorfor kan vi ikke ha begge deler?
Som Kalbakken-beboer Odd Arne Eriksen spissformulerte det: – Her skal vi endelig få et signalbygg, og så er det Oslo fengsel.
Typisk.