Derfor sier vi nei til bussbom i Hellerudveien

Jeg, og Alna Venstre, har vært engasjert i å skape en tryggere skolevei langs Hellerudveien siden 2016. Hellerudveien er skoleveien til barna mine, så dette er viktig for meg. Jeg mener imidlertid at vi langt på vei har nådd målet. Det som mangler nå er ikke bussbom, men å gjøre gjennomkjøring forbudt, slik at Hellerudveien ikke brukes som snarvei.

Jeg skal forklare hvorfor jeg mener dette. Da må jeg starte med å gå litt tilbake i tid.

Allerede i februar 2016 sendte Alna Venstre brev til daværende samferdselsbyråd Lan Marie Nguyen Berg der vi uttrykte bekymring for trafikksituasjonen i Hellerudveien, Vi  ba om at gateparkeringen skulle fjernes, og forbud mot gjennomkjøring mellom Haugerudveien og Ytre ringvei.

Bakgrunnen for bekymringen vår var en ganske så hårreisende trafikksituasjon i Hellerudveien. På den tiden var Brynstunnelen stengt, og det var byggearbeider ved Trasop som førte til en voldsom trafikkøkning fordi folk tok snarveien gjennom Hellerudveien og Stordamveien. Den gangen var det gateparkering på begge sider av veien, og det manglet fartshumper og andre tiltak, som innsnevringer, for å få ned farten. Det var kaos. Det var farlig. Mitt første barn fikk ikke lov til å gå til skolen den veien før situasjonen hadde endret seg.

I 2017 ble facebookgruppen «Aksjon Hellerudveien» etablert, og et innbyggerinitiativ kom på plass i august. Begge deler med Alna Venstres og min støtte. Jeg var med på aksjon der vi delte ut flyers til bilistene, og vi hadde med oss Odd Einar Dørum fra Venstres bystyregruppe, og jeg og flere fra Venstre snakket for trafikksikkerhetstiltak i denne avisen. Nabolaget sto sammen om å ønske seg fortau, gjennomkjøring forbudt og bedre skilting av fartsgrensen. Etter hvert sto vi også sammen om å fjerne gateparkeringen, og få flere fartshumper og innsnevringer i veien for å redusere farten. Vi sto sammen om alt dette.

Så kom forslaget om bussbom. Det sto vi ikke sammen om. Det har alltid vært et stort flertall som ikke ønsker bussbom. Det flertallet inkluderer meg, og Alna Venstre, som fattet vedtak mot bussbommen i 2019. Watne lurer på hvor jeg har det fra at et stort flertall av beboerne er negative til bussbommen. Det har jeg fra Bymiljøetatens evalueringsrapport, som dokumenterer at det er dobbelt så mange motstandere av bussbommen (ca 60 prosent) som det er tilhengere (ca 30 prosent). Det er ingen forskjell på dem som har barn og dem som ikke har det.

Det var utrolig skuffende at den selvoppnevnte arbeidsgruppen for Aksjon Hellerudveien støttet forslaget, uten å forankre det hos deltakerne i aksjonsgruppen, eller andre beboere. Hadde de gjort det, slik de burde, så hadde vi kanskje sluppet hele denne saken. Politikerne i bystyret fikk ikke vite i tide at bommen slett ikke var ønsket av beboerne, og fattet vedtak i 2018 basert på feil oppfatning av situasjonen. Dette vedtaket gikk sin gang og resulterte i en ettårig prøveordning med bussbom i 2023.

I mellomtiden skjedde en rekke ting som forbedret situasjonen i Hellerudveien. Gateparkeringen ble fjernet, flere fartshumper anlagt og det ble laget innsnevringer for å få ned farten. Brynstunnelen åpnet igjen og byggearbeidet ved Trasop ble ferdig, og dermed gikk gjennomkjøringstrafikken dramatisk ned. Til sammen gjorde det at vi hadde en helt annen, og mye bedre, situasjon. Det viser trafikkmålingene også. 

Mitt andre barn fikk gå til skolen langs Hellerudveien, uten følge av voksne, fra slutten av første klasse. Det hører med til historien at andre foreldre var tidligere ute enn meg med å la førsteklassingene sine gå uten voksne, også folk som kjemper for bussbom. Mange av dem har en alternativ skolevei som har gangvei og fortau hele veien, men som tar to minutter lengre tid å gå. Allikevel gikk barna deres langs Hellerudveien. Det synes jeg er veldig illustrerende. De synes ikke egentlig at skoleveien er farlig, de heller.

Watne mener at det er en «absurd påstand» at veien er trygg nok, fordi «over 1000 kjøretøy passerte daglig og at om lag 7 prosent er store kjøretøy». Det høres kanskje mye ut, men la meg si det på denne måten. Hvis alle disse 1000 kjøretøyene passerer mellom 8 og 18, så er det færre enn to kjøretøy i minuttet i snitt. Det er ikke mye. Det er naturligvis litt mer i rushtrafikken, men det er ikke mye trafikk da heller. I tillegg er det mindre trafikk etter at bommen åpnet enn før den ble stengt, så tallet er antagelig for høyt. Når det gjelder tunge kjøretøy er det altså snakk om ca 70 passeringer i døgnet. Det er 69-bussen. Den kjører når bussbommen er stengt også.

I en evaluering av et tiltak må man veie fordeler mot ulemper. Problemet er at Watne, arbeidsgruppen for Aksjon Hellerudveien og Bymiljøetaten ser bort fra ulempene, samtidig som de overvurderer fordelene. Som jeg har beskrevets så er fordelene ved bussbom beskjedne. Ulempene er ganske store.

De farligste strekningene med skolevei i området nå er ikke Hellerudveien der bommen var, men Venåsvegen og den nordligste delen av Hellerudveien. En konsekvens av bommen var at både trafikken og hastigheten økte i Venåsvegen. Den farligste strekningen blir altså farligere når bommen er nede. 

Tre av fire rapporterer vesentlige ulemper med omkjøring. To av tre rapporterer at dette er problematisk. Omkjøringer skaper mer trafikk på Tvetenveien og Ytre ringvei, der det allerede er trafikkork, noe som gjør at omkjøringen tar mye tid. Bommen skiller dem som bor på nordsiden fra skole, idrettsklubb, fritidsaktiviteter, svømmehall og klassekamerater. Med tidsklemme og til dels lange avstander fra før, så har dette noe å si.

Til sist splitter bussbommen nabolaget, noe som er helt utmerket illustrert av at vi har denne debatten. Jeg synes det er fryktelig skuffende at et mindretall i nabolaget velger å kjøre knallhardt på den ene saken vi er dypt uenige om, istedenfor at vi kan samle kreftene om fornuftige tiltak som vi står sammen om. Hadde vi gjort det, så hadde vi kanskje snart hatt fortau, slik vi alle ønsket til å begynne med. Bymiljøetaten argumenterte mot, fordi det kunne ta så mye som ti år å få fortau. Det er over åtte år siden.

Når vi vurderer tiltak må vi veie fordeler mot ulemper. I denne saken er fordelene små og ulempene store. Derfor er vi mot bussbommen.

Christian Grønlie Herzog,
Alna Venstre