Tilstedeværelse er med å bygge trygghet: Når foreldrene er der, henter i barnehagen, følger opp lekser, lytter til barnet sitt, så gir det stabilitet som gjør at barn tør å tenke stort. Uten trygghet blir problemene større: Ensomhet, mobbing, skolefravær, og i verste fall ungdomskriminalitet og radikalisering.
Det å være forelder krever også å være aktiv og engasjert i barnas liv, følge opp aktiviteter og interesser. Og ikke minst være gode rollemodeller. Barn tar til seg det de ser og hører av andre. De lærer av foreldrenes handlinger og holdninger.
Jo tidligere foreldrene deltar både hjemme og gjennom skole og fritid, desto bedre klarer vi å stoppe negative trender før de vokser. Enten det handler om verdier, digital sikkerhet eller psykisk helse.
Foreldre kan være skjoldet før skaden skjer.
Samtidig er det veldig viktig med skole/hjem-samarbeid. Skolen må ikke være alene om å løfte barna. Der foreldrene har informasjon, blir de de beste støttespillerne.
Men selvsagt har også samfunnet i stort et ansvar for å forebygge kriminalitet blant unge, både stat og kommune. Jeg minner derfor om at regjeringen har styrket dette arbeidet i statsbudsjettet for i år, sist med 20 millioner kroner som Bufdir har fordelt til foreldrestøttende tiltak utenfor barnevernet i storbyene.
Flere bydeler i Oslo har fått midler fra denne posten. I statsbudsjettet for 2025 ble det bevilget 438 millioner til formålet, og da budsjettet ble revidert før ferien, fikk Oslo, Bergen og Trondheim ekstra midler for å starte arbeidet med rask og tettere oppfølging av barn og unge som begår, eller er i risiko for, å begå kriminalitet.
Det er bra, og det er nødvendig. Men det fratar ikke foreldrene for sitt ansvar. Når alt kommer til alt, er det foreldrene som er førstelinjen.