SVs stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski er blant dem som har frontet saken på nasjonalt plan, men da den nye samferdelsministeren Jon-Ivar Nygård skulle svare på mulighetene for avbøtende tiltak – var det egentlig ganske lite som kunne tyde på at ting ville bli annerledes.
Som Trond Botnen i Groruddalen Miljøforum spør: Hadde statsråden godtatt at store deler av hjembyen Fredrikstad var i samme situasjon?
Samtidig er det lett å ha en viss forståelse for hovedargumentet fra Statens vegvesen: Hvis det settes inn tiltak på Trondheimsveien som senker kapasiteten, så vil jo ikke den totale trafikken inn mot Oslo bli mindre av den grunn – for både folk og varer må fortsatt transporteres. Verken biler eller trailere vil forsvinne, så spørsmålet blir hvor de tar veien.
Konsekvensen har blitt at partene sitter og skuler på hverandre. Byrådet peker på at det er staten som må ta ansvaret for en riksvei. Staten viser til at det må komme lokalt initiativ for at de skal gripe fatt i saken. Og Statens vegvesen mener man må få på plass Fossumdiagonalen før man kan gjøre noe annet – det desidert mest omfattende og ressurkrevende tiltaket.
Flere ganger har Trondheimsveien blitt referert til som en «gordisk knute».
Signalene tyder på at det i hvert fall er vilje til å finne en løsning i Oslo bystyre, men deres virkemidler er begrensede all den tid riksveien faller under regjeringas ansvar. Den mytiske gordiske knuten ble som kjent «løst» ved at Aleksander den Store dro sverdet og gjorde kort prosess med tauet. Spørsmålet er hvem som eventuelt skjærer gjennom i saken om Trondheimsveien.