Nyhetsbrev 
Facebook 
Instagram Jeg etterlyste en kilde for Herzog sin påstand om at «et stort flertall av beboerne er negative til bussbom». Det viser seg at det er bymiljøetaten (BYM) sin evalueringsrapport «Bussbom i Hellerudveien» han sikter til. Det stemmer at av de som svarte på spørreundersøkelsen der var 60 prosent negative til bussbom mot 30 prosent som var positive. Jeg får inntrykk av at Herzog ser på dette som en form for «folkeavstemming» over bussbom i Hellerudveien, noe det selvsagt ikke er.
Som BYM forklarer i rapporten, så var spørreundersøkelsen en av flere kilder til informasjon når de skulle evaluere effekten av bussbommen (trafikktellinger var den viktigste kilden). At 60 prosent av de som svarte på undersøkelsen er negative til bussbom er selvsagt relevant, og ikke noe BYM forsøker å dysse ned. De skriver: «Oppsummert ser vi at det er en betydelig større andel av respondentene som er misfornøyde enn fornøyde med bommene. Det virker som om denne misnøyen i størst grad er en konsekvens av at folk må kjøre omveier og at de oppfatter dette som svært problematisk».
Herzog har bitt seg merke i den siste delen her, og trekker fram at «tre av fire rapporterer vesentlige ulemper med omkjøring». Det er først og fremst kjøring til og fra skole og fritidsaktiviteter ved Trasop skole og Oppsal arena man er bekymret for. Så hvor lang er denne omveien? For dem som bor på nordsiden av bommen vil stenging av Hellerudveien føre til ett-to minutter ekstra reisetid til Oppsal arena. I det verste ettermiddagsrushet kan det kan strekke seg opp mot tre minutter; de som er i tvil kan selv sjekke dette på Google Maps. Herzog skriver at omkjøringen «tar mye tid», men det er altså et par minutter vi snakker om her.
Han skriver videre at «Bommen skiller dem som bor på nordsiden fra skole, idrettsklubb, fritidsaktiviteter, svømmehall og klassekamerater». Det er selvsagt bare tull at noen blir utestengt fra noe som helst på grunn av en ekstra reisetid på et par minutter; her nærmer Herzog seg sine meningsfeller i Alna Frp som i Akers Avis Groruddalen har sammenliknet bussbommen med «en Berlinmur».
Til tross for en betydelig misnøye blant dem som svarte på spørreundersøkelsen konkluderte BYM altså likevel med å anbefale bussbom: «Samlet sett vurderes det at fordelene med en bussbom er større enn ulempene; Trafikksikkerhet for barn og andre myke trafikanter vurderes som viktigere enn fremkommelighet med bil.» Jeg er helt enig i denne konklusjonen.
I alle spørreundersøkelser er utvalget av respondenter helt sentralt når man skal tolke svarene. Jeg vil framheve noen bakgrunnsdata fra spørreundersøkelsen til BYM som det er verdt å merke seg; blant dem som svarte reiste de fleste (93 prosent) med bil minst én-to ganger i uka. Det var aldersgruppa 45–59 år som var best representert. Det var ingen under 18 år som svarte på undersøkelsen, så en gruppe som helt sikkert ikke krysset av bokser i spørreskjemaet til BYM er skolebarn.
For å få vite mer om hva de tenker om saken, kan man lese intervjuet med tre skolelever på 10, 11 og 12 år i samme avisutgave som der innlegget til Herzog står. Deres dom er at dette er en skummel skolevei. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor; de forklarer hvordan de må gå helt opp i brøytekantene for å slippe biler forbi og unngå farlige situasjoner.
Herzog mener at Hellerudveien er «trygg nok», og jeg setter pris på at han nå utdyper hvorfor. Han skriver: «Det hører med til historien at andre foreldre var tidligere ute enn meg med å la førsteklassingene sine gå uten voksne, også folk som kjemper for bussbom. Mange av dem har en alternativ skolevei som har gangvei og fortau hele veien, men som tar to minutter lengre tid å gå. Allikevel gikk barna deres langs Hellerudveien. Dette synes jeg er veldig illustrerende. De synes ikke egentlig at skoleveien er farlig, de heller».
Dette er en utrolig rar tolkning. At det fortsatt går barn i Hellerudveien kan ikke brukes som et bevis på at den er «trygg nok»; foreldrene sin bekymring for trafikksikkerheten er jo nettopp motivasjonen for å kjempe for å få bussbommen tilbake! Med at det finnes en mer trafikksikker, men lite brukt alternativ skolevei, går jeg ut fra han sikter til veien som går parallelt med Hellerud gårdsvei. Dette er en tydelig skiltet privat vei, men jeg er enig i at den i prinsippet er tryggere sammenlignet med siste del av Hellerudveien før den møter Stordamveien.
Jeg er også enig i at et par minutter ekstra reisevei er en bagatell. Men hvorfor er det slik at en omvei på et par minutter er en stor barriere for en bilist, men en bagatell for dem som går? Og hvem er det rimelig at tar denne ekstra reisetiden; er det de som velger å kjøre barna sine fra Hellerud til Trasop skole eller må vi forvente at vimsete førsteklassinger legger inn omveier på skoleveien sin for å bedre egen trafikksikkerhet? For meg er svaret opplagt; at det er bilistene som må ta denne ulempen.
I tillegg til omvei for bilistene er Herzog bekymret for at en bussbom i Hellerudveien skal gjøre situasjonen verre for myke trafikanter i andre gater på Hellerud. Dette poenget forstår jeg godt. Det er spesielt to gater Herzog er bekymret for; den nordligste delen av Hellerudveien og Venåsveien. Rapporten til BYM viste at i Venåsveien ble det etter bussbom en økning i trafikk på 10 prosent, og også økt gjennomsnittsfart, noe som selvsagt er en bekymring. Men i den nordre delen av Hellerudveien ble det en 17 prosent nedgang i trafikken. Så det er ikke slik at en bom i Hellerudveien nødvendigvis gjør situasjonen verre i andre gater på Hellerud. Når det er sagt, så er jeg enig i at trafikksikkerheten bør bedres i begge gatene Herzog nevner. Men hvorfor kan ikke Alna Venstre heller engasjere seg i for eksempel fortau i Venåsveien i stedet for å legge så mye innsats i å motarbeide bussbommen som effektivt bedrer trafikksikkerheten i Hellerudveien?
Bussbommen skulle settes i drift igjen 6. februar, og jeg og mange andre er skuffet over at det ikke skjedde. BYM opplyser på sine nettsider at grunnen til forsinkelsen er at det er levert inn en «begjæring om midlertidig forføyning» og de velger å utsette til dette er avklart. Det er med andre ord noen som har tatt rettslige skritt for å hindre at bommen kommer i drift; så sterkt er hatet mot denne bommen. I begjæringen kan vi lese åtte sider med bekymringer om bussbom og hvorfor den må fjernes. I all denne teksten er det ikke nevnt med ett eneste ord at man er bekymret for at bussbommen har forverret trafikksikkerheten til myke trafikanter i noen gater på Hellerud. Derimot får vi malt et dystert bilde av hva denne bommen gjør med hverdagen til bilistene i området; bommen vil medføre en «total blokkering», «deling av skolekrets» og «betydelige praktiske konsekvenser». Eksempler er at kjøretiden til KIWI vil øke fra «to minutter til 24+ minutter», tiden det tar å kjøre til barnehagen vil øke «25-30 minutter ekstra pr. dag pr. husstand» etc. etc.
Avslutningen til Herzog er jeg helt enig i; «når vi vurderer tiltak må vi veie fordeler mot ulemper». Men la oss være ærlige på hva disse fordelene og ulempene er, og ikke fokusere diskusjonen på sjeldne anekdoter og useriøs retorikk. Den største ulempen med bussbommen er at bilister får et par minutter ekstra kjøretid fra Hellerud til Trasop skole og Oppsal arena. Den viktigste fordelen med bussbommen er at de som velger å gå og sykle denne distansen får en tryggere reisevei. Min sympati går helt klart til de myke trafikantene. Jeg forstår at noen ønsker å tale bilistenes sak, men jeg er skuffet og overrasket over at det er Alna Venstre som har tatt på seg hovedansvaret for dette.
Leiv Otto Watne,
beboer på Hellerud og både bilist og myk trafikant i Hellerudveien