Nyhetsbrev 
Facebook 
Instagram Først til arbeidsgruppen sine tre kommentarer til meg.
Jeg er glad for at arbeidsgruppen med fem medlemmer avklarer at de bare representerer seg selv, og bare er bundet av mandatet de har gitt seg selv. Arbeidsgruppen representerer altså ikke Facebookgruppen Aksjon Hellerudveien, der det alltid har vært flertall mot bom. De representerer heller ikke de som underskrev innbyggerinitiativet «Gjør Hellerudveien trygg», som ikke ba om noen bussbom. Det er en veldig nyttig avklaring, som jeg håper at både politikere og publikum noterer seg.
Jeg vil legge til at i motsetning til arbeidsgruppen har jeg støtten til medlemmene av Facebookgruppen Trafikksikkerhet på Hellerud, med litt over 600 medlemmer.
Arbeidsgruppen kommenterer at fortau er dyrt og tar lang tid. Derfor ber altså jeg og bydelsutvalget om gjennomkjøring forbudt mellom Haugerudveien og Ytre ringvei. Kommentaren min om fortau var et hjertesukk over hva vi kunne ha fått til om vi sto sammen, når vi ser hvor lang tid denne saken har tatt,
Arbeidsgruppens siste kommentar er om Venåsvegen, den kommer jeg tilbake til.
Leiv Otto Watne sitt innlegg er langt, så jeg kan ikke kommentere alt, men jeg tar det viktigste. Watne forsøker seg på tre sentrale poenger, som alle er feil. Det første er at den ekstra kjøretiden bare er et par minutter. Det andre er at bommen ikke forverrer trafikksikkerheten i andre veier enn Hellerudveien. Det tredje er at vi ikke kan stole på resultatene fra spørreundersøkelsen Bymiljøetaten utførte blant innbyggerne, fordi utvalget er skjevt. Fortellingen er preget av stråmannsargumentasjon, bagatellisering og misforståelser. Det illustreres godt av tittelen på innlegget, som er det retoriske spørsmålet «Hvorfor er en omvei på et par minutter en stor barriere for en bilist, men en bagatell for dem som går?»
Det har jeg selvfølgelig aldri sagt, det er tvert imot en fundamental misforståelse av det jeg skrev. Jeg mener at veien er trygg nok, og at skolebarna slettes ikke trenger å gå noen omvei. Mitt poeng var at foreldre som er bekymret for trafikksikkerheten i Hellerudveien, og som har en alternativ skolevei som ikke er noe særlig lenger, vil sende barna sine langs den alternative ruten. Det gjør de ikke, og jeg vet at dette gjelder flere av dem som kjemper for bussbom. Det kan enten være fordi de er totalt uansvarlige, eller fordi de, som jeg, mener at Hellerudveien er trygg nok skolevei for barna våre. Det er talende.
Watne påstår at omkjøringstiden er ett-to minutter ekstra, og i verste fall tre minutter. Det mener han fordi han har spurt Google. Det er selvfølgelig ikke riktig, noe alle som har kjørt den veien i rushtiden vet. Når det ikke er noe trafikk tar det to minutter ekstra, men når det er rushtid så er forskjellen mye større. Jeg har tatt tiden noen ganger den siste måneden, og i ettermiddagsrushet tar det alltid mer enn tre minutter ekstra, som altså er det Watne mener er maks. Men, like lite som vi bør stole på Watnes googling, trenger vi å belage oss på mine testkjøringer. EFLA gjorde nemlig en kjøretidsanalyse for kommunen i 2021, som konkluderer med at omkjøringstiden i gjennomsnitt er 8 minutter ekstra fra Hellerudtoppen til Trasop skole i ettermiddagsrushet, 5 minutter ekstra den andre veien. Det er altså et gjennomsnitt. De dagene det er mye kø tar det mye lenger tid. Og hva må man beregne av tid når barna skal rekke treningen sin? Da må man ta høyde for at det kan være mye kø, og beregne tiden ut fra det.
Dermed faller det første poenget i Watnes fortelling.
Både Watne og arbeidsgruppen forsøker å bagatellisere de negative effektene bommen har på trafikksikkerheten i Venåsvegen. Bymiljøetatens evaluering dokumenterer at trafikkmengden og hastigheten økte da bommen sto nede. Hastigheten økte med hele 10 km/t, fra 34 til 44. Det er en direkte konsekvens av bommen. Det er alvorlig, spesielt når vi er enige om at Venåsvegen allerede uten bom er utsatt. Dette er veien til barnehagen for mange av de minste barna i området. Det er helt uansvarlig å senke bommen så lenge situasjonen er som den er.
Når det gjelder den nordligste delen av Hellerudveien så skrev ikke jeg noe annet enn at den er mer utsatt enn den delen som skjermes av bommen. Jeg skrev ikke at sitasjonen der blir verre av bom. Men den blir faktisk det. Det stemmer at det ble mindre trafikk der da Hellerudveien ble stengt. Årsaken til det er at fremmedgjennomkjøringen forsvant. Altså at de som ikke bor i området, og som brukte Hellerudveien som snarvei, ikke gjør det lenger. Kjøringen til eiendommene ble ikke mindre. Situasjonen nå er at fremmedgjennomkjøringen så å si er borte, og skilting av gjennomkjøring forbudt vil sikre at det fortsetter. Det er derfor vi ber om det. Hvis vi nå senker bommen, så vil effekten være at all trafikken som i dag kommer sørfra langs Hellerudveien i stedet må kjøre inn nordfra, og øke trafikken i det minst sikre veistrekket på Hellerud.
Bommen vil altså forverre trafikksikkerheten i begge de mest trafikkutsatte strekningene på Hellerud.
Dermed faller det andre poenget i Watnes fortelling.
Watne forsøker å undergrave troverdigheten til Bymiljøetatens spørreundersøkelse blant beboerne. Det gjør han ved å skrive at de fleste som svarte kjører bil, og at barn under 18 ikke ble spurt. Det han ikke skriver er at rapporten selv har tatt for seg representativiteten basert på reisemønster, og ikke har samme innsigelse. Barn under 18 er representert av sine foreldre. Det interessante, som Watne beleilig nok ikke nevner, er at de med barn under 18 har de samme holdningene til bommen som resten. Det vil si at dobbelt så mange av dem er mot bom som for.
Dermed faller det tredje poenget i Watnes fortelling.
Det vi trenger for bedre trafikksikkerhet på Hellerud er tre ting. Vi trenger gjennomkjøring forbudt mellom Haugerudveien og Ytre ringvei, slik at fremmedgjennomkjøringen ikke kommer tilbake. Vi trenger fortau fra Haugerudveien til Venåsvegen. Og vi trenger tiltak i Venåsvegen. Vi trenger tiltak for å senke farten og øke oversiktligheten, og gjerne fortau, om det er mulig å få til.
Det vi ikke trenger er en bussbom.