Årlige angrep på måker og lovbrudd mot reir og egg til tross – det er liten forståelse for at måkene er redde for avkommet. Konfliktene topper seg når eggene klekkes. En reportasje på NRK om en måkemors hjerteskjærende gråtelyder mens hun lette i reiret etter ungene som var døde, forteller oss om dyrenes følelser for avkommet. Selv denne rørende egenskapen blir måkene hetset og misforstått for.
Måker er ikke «aggressive». Det er en totalt misvisende beskrivelse av fugler som bare beskytter ungene sine og kjemper for å overleve. Menneskeskapt klimaendring og overfiske har ført til mindre mat på sjøfuglene. I tillegg tas fiskeavfallet på land til foredling eller destruering. I byen er målet å stenge av for måkenes mattilgang og hekking. Slik skal de fordrives. Men hvor skal de dra og hva skal de leve av?
Det er vi som okkuperer måkenes leveområder og stjeler deres mat. Vi har drevet 8 av 10 måkearter inn på norsk rødliste. Disse artene er fiskemåke, gråmåke, hettemåke, krykkje, dvergmåke, polarmåke, ismåke og sabinemåke. Samtlige er truet av utryddelse.
I en situasjon der vi har ødelagt livsgrunnlaget til måkene og invadert eller bygd ned deres leveområder, er det vår plikt å bøte på skadene. Det kan gjøres ved å sette av områder til mating og tilrettelegge for hekking, slik det er gjort for krykkjer i Tromsø og Vardø og for fiskemåke og rødnebbterne i Mandal. Samtidig bør fiskeavfallet gå til sjøfuglene. Det kan bidra til økt overlevelse for fugler som nå sliter med å finne mat. Over 60 prosent av norske sjøfuglarter er rødlistet.
Ved å bedre mattilgangen i havet, tilrettelegge for trygg hekking og organisere mating, kan måkene styres ut av konfliktområdene og til områder der man ønsker at de skal etablere seg. Det vil være en vinn-vinn-situasjon, uten noen tapende parter.
Samtidig må det være aksept for at måker har sitt naturlige habitat ved kyst, fjord og vann. De har vært i byene i uminnelige tider og levd side om side med mennesker, som inntil vår moderne tid hadde annet å klage på enn dyrs naturlige adferd. I dag virker det som at en del mennesker har mistet naturforståelsen og evnen til å leve med naturen.
Akkurat nå dør utallige krykkjer og andre sjøfugler av fugleinfluensa, som etter alt å dømme er en menneskeskapt trussel, forårsaket av muterte virus fra fjørfeindustrien. Det er truslene fra oss mennesker som bør være tema. Det er vi som skaper problemene og vi som må finne løsningene.
Nøkkelen må være vilje til å sameksistere og tenke nytt. Vi trenger konstruktive løsninger for måkene, slik at disse flotte og høyt skattede kystfuglene kan fortsette å gi liv og mangfold til kysten i fremtiden.