TOMT SKOLEBYGG: Det er ikke mye liv og røre på Fyrstikkalleen skole om dagen. (Foto: Helene Oldervik Hasselknippe, F21-elev.) Foto:
TOMT SKOLEBYGG: Det er ikke mye liv og røre på Fyrstikkalleen skole om dagen. (Foto: Helene Oldervik Hasselknippe, F21-elev.) Foto:Bilde 1 av 2
STILLE I GANGENE: Slik ser det ut på Fyrstikkalleen skole nå som elevene er på hjemmeskole fram til påsken. (Foto: Helene Oldervik Hasselknippe, F21-elev.) Foto:
STILLE I GANGENE: Slik ser det ut på Fyrstikkalleen skole nå som elevene er på hjemmeskole fram til påsken. (Foto: Helene Oldervik Hasselknippe, F21-elev.) Foto:Bilde 2 av 2

Hjemmeskole kutter den siste fysiske kontakten:

– Ja, jeg føler meg ensom

Ensomhet har på et tidspunkt vært en del av alles liv, men den er spesielt merkbar for de unge under pandemien.

– Ja, jeg har følt meg ensom de siste dagene, sier Careline Espelata.

Hun er en av mange unge som har følt seg svært ensom etter at pandemien startet. Sosiale medier har hjulpet henne, men det er ikke alle som føler at dette er en erstatning.

Lockdown og lite sosial omgang

Mandag 15. mars bestemte regjeringen å stramme inn tiltakene, og dette innebar å stenge skolene enda en gang. Av Folkehelseinstituttet er det nå meldt 90.101 tilfeller av smitte i Norge. Det betyr at det ble hjemmeskole, og de unge mistet den lille fysiske kontakten de hadde igjen.

Ifølge Folkehelseinstituttet sliter flere med ensomhet og psykiske plager, og det er unge og aleneboende som sliter mest. Thomas Hansen, som er psykolog og forsker ved NOVA og Folkehelseinstituttet, mener at det handler om kontrasten til det sosiale livet man hadde før.

– Konsekvensene av ensomhet og sosial isolasjon har blitt studert mye, og man ser ganske klare negative utslag, sier forsker og psykolog Thomas Hansen.

Det er vanskelig å si konkret hvilke helsekonsekvenser dette har. Det er viktig å merke seg at mennesker har store individuelle forskjeller, så alle vil reagere og håndtere situasjonen på ulike måter.

– Hvem er det som blir ensomme?

– De yngste har kanskje de høyeste sosiale behovene og sosiale forventningene, og det kan bidra til at de føler seg ensomme.

Videre forteller Hansen at ensomhet er et fenomen som ikke er påvirket av hvordan du selv faktisk har det, men heller hva du forventer og opplever at andre har det. Som oftest vil du rett og slett legge lista altfor høyt med tanke på hva du forventer av livet ditt.

STILLE I GANGENE: Slik ser det ut på Fyrstikkalleen skole nå som elevene er på hjemmeskole fram til påsken. (Foto: Helene Oldervik Hasselknippe, F21-elev.)

STILLE I GANGENE: Slik ser det ut på Fyrstikkalleen skole nå som elevene er på hjemmeskole fram til påsken. (Foto: Helene Oldervik Hasselknippe, F21-elev.)

– De eldste er jo særlig utsatt på grunn av tap av venner og partner, som gjør at de blir nokså alene, mens de yngre har andre typer risikofaktorer som sosiale medier, mener Hansen.

Sosialt behov

Vi har snakket med ungdommer fra Oslo, og de fleste bekrefter at de føler seg ensomme fordi de har mistet den fysiske kontakten. Helene Bjørnerud er en av dem. Hun har særlig fått kjenne på dette etter at hun ble lærling høsten 2020.

Da vi gikk på skolen var vi i en klasse der alle gikk rundt og klemte hverandre, men nå på grunn av pandemien kan vi ikke det lenger, sier Helene Bjørnerud.

Mye av unges sosiale behov dekkes på sosiale medier, men det meste av behovene dekkes også delvis gjennom fysisk kontakt.

– Vi mennesker er vant til å være sosiale. Sosiale medier hjelper, men det er ikke alle som liker dette, mener Careline Espelata.

Espelata og Bjørnerud prøver å fylle ensomheten ved å snakke med hverandre via kommunikasjonsplattformer, men de får ikke den samme følelsen som de får av å være sammen fysisk.

– Hva mener du er den beste måten å bli kvitt ensomhet på?

– Finn deg en hobby. For oss unge er det enkelt, fordi vi kan finne spill, og snakke med hverandre online. Men for dem som ikke er online er det bedre å finne noe som interesserer, avslutter Bjørnerud.