GLEDEN AV Å GI: Det sto flere deilig måltider på menyen ved dagens Id-feiring. I første omgang ble det delt ut nystekt hvetebakst. Avbildet er Satiya Saleh, som er daglig leder i Oslo Flerkulturelle Mødre.
GLEDEN AV Å GI: Det sto flere deilig måltider på menyen ved dagens Id-feiring. I første omgang ble det delt ut nystekt hvetebakst. Avbildet er Satiya Saleh, som er daglig leder i Oslo Flerkulturelle Mødre.Bilde 1 av 2
Kari-Hilde Nordengen og Areel Mahmoud, som begge er samfunnskontakter i Bydel Bjerke.
Kari-Hilde Nordengen og Areel Mahmoud, som begge er samfunnskontakter i Bydel Bjerke.Bilde 2 av 2

Oslo Flerkulturelle Mødre samlet lokalsamfunnet til stor Id-feiring

I det flerkulturelle mangfoldet som Groruddalen består av er det flere muslimer som nå kan feire endt fasting. Som en av de største høytidene i Islam, var årets Id-fering med på å samle en hel mengde folk på Sletteløkka Grendehus.

Satiya Saleh, som er daglig leder i Oslo flerkulturelle mødre, forteller at det er foreningen som står bak arrangementet av Id-feiringen. Frivillige fra Linderud, Sletteløkka og Veitvet var alle med på dugnad for å skape en vellykket feiring.

– I dag holder vi en Id-feiring som starter med boller og kaffe, etterfulgt av en deilig grillmiddag. Til slutt runder vi av med utdeling av godteri og gaver til barna. Selv om vi feirer Id ønsker vi at mennesker fra alle kulturelle bakgrunner skal føle seg velkommen. Vårt mål er at enhver som deltar skal nyte dagen og ha det hyggelig sammen med oss, forteller Saleh.

For muslimer symboliserer Id slutten av fastemåneden Ramadan. «Id» betyr fest, og er en feiring av vel overstått faste. Dette er en dag hvor god mat og gaver til de yngste står i sentrum, samtidig som høytidens dype og religiøse forankring gir mange muslimer rom for refleksjon og takknemlighetsfølelse. 

– Id er en veldig viktig feiring for oss muslimer. Vi har to Id i løpet av året hvor den ene feiringen er større enn den andre, og nå skal vi feire den største av dem. Dette er vår belønning etter å ha fastet i en lang periode på 30 dager, forklarer Saleh.

Grendehuset har spilt en betydelig rolle for lokalsamfunnet etter at det åpnet i 2021. På vegne av lokalsamfunnet uttrykker Saleh stor takknemlighet, og hun setter fingeren på hvorfor lokalene er så utrolig viktige.

– Å ha et grendehus i lokalsamfunnet er et fantastisk tiltak av Bydel Bjerke. Det gir oss muligheten til å feire store-Id på en ordentlig måte, uten å måtte pådra oss høye leieutgifter for andre lokaler. Grendehuset er fint både innendørs og utendørs, der uteområdet begynner å vise sin vakre form. Allerede i dag har mange mennesker samlet seg her, og vi forventer at antallet vil overstige 200 deltakere.

– Har du lagt merke til noen endringer etter at grendehuset kom?

– Etter å ha bodd på Veitvet i nesten 14 år, har jeg lagt merke til at introduksjonen av grendehuset har ført til flere positive endringer for lokalbefolkningen. Det er virkelig fantastisk å se hvordan grendehuset bidrar til å skape mer liv og kontakt mellom beboerne, sier Saleh.

Verdens beste jobb

Kari-Hilde Nordengen, samfunnskontakt i Bydel Bjerke, jobber under Groruddalsprosjektet og nærmiljøsatsingen. Hun er med på å administrere Sletteløkka Grendehus, og har på kloss hold fått være med på å se hvilken betydning det har hatt for lokalsamfunnet.

– Å ha et slikt sted er utrolig verdifullt for lokalsamfunnet, uavhengig av om det er for Id-feiring eller andre begivenheter. Det tilbyr et samlingspunkt for ulike anledninger og spiller en nøkkelrolle i at naboer kan møtes. Senest i går hadde jeg en samtale med en kvinne som fortalte at hennes familie opprinnelig planla å flytte fra Sletteløkka, men på grunn av de positive effektene grendehuset har hatt på området bestemte de seg for å bli værende. Slikt varmer, forteller Nordengen.

Kari-Hilde Nordengen og Areel Mahmoud, som begge er samfunnskontakter i Bydel Bjerke.

I et flerkulturellt samfunn som på Veitvet tror Nordengen at det er særlig viktig å ha et samlingssted for alle. Hun påpeker viktigheten av å ha et sted hvor man kan opprettholde eller bygge nye relasjoner, og legger trykk på hvordan fellesskapsfølelsen kan være til medisin for den mentale helsen til beboerne.

– Før grendehuset ble bygget var det flere som følte seg ensomme og utenfor, samtidig som mange slet med norsken. Grendehuset har virkelig vært en redning for disse. Det blir også brukt til å arrangere bursdager og andre sammenkomster, noe som har fungert veldig bra hittil, forteller Nordengen.

– Hva betyr dette for deg?

– Dette er verdens beste jobb. Det er synd at mange ikke blir ordentlig kjent med disse fantastiske menneskene, som de som feirer Id her i dag. Jeg lærer en masse om andre kulturer og har stor glede av å ta del i alt som skjer her, sier en smårørt Nordengen.