– BEGGE, ELLER INGEN: Tilhørighet, identitet og fellesskap er nøkkelordene når de nye bydelene skal få navn. Derfor er «Groruddals-familien» enige. To bydeler skal utgjøre Groruddalen, da kan ikke én av dem få navnet alene. 
Fra venstre: Bodil Nordvik, Ole-Jørgen Pettersen, Christofer Solbakken, Leif-Runar Forsth, Hjalmar Kielland jr., Heidi Trøen og Geir Nordhus.
– BEGGE, ELLER INGEN: Tilhørighet, identitet og fellesskap er nøkkelordene når de nye bydelene skal få navn. Derfor er «Groruddals-familien» enige. To bydeler skal utgjøre Groruddalen, da kan ikke én av dem få navnet alene. Fra venstre: Bodil Nordvik, Ole-Jørgen Pettersen, Christofer Solbakken, Leif-Runar Forsth, Hjalmar Kielland jr., Heidi Trøen og Geir Nordhus.

Bydelsreformen: – Ikke gi bare halve dalen navnet Groruddalen

Tonsenhagen eller Tveita. Fossum eller Ammerud. Uansett hvor i Bjerke, Alna, Stovner eller Grorud du har adresse, så bor du i Groruddalen. Men nå legges bydel-kabalen på nytt, og flere frykter at hvis bare deler av dalen får beholde navnet, så kan resten av fellesskapet havne på sidelinjen.

Hva skal de nye bydelene hete? Det har vært spørsmålet siden reformen fikk flertall i bystyret før sommeren. Fristen for å komme med forslag og innspill er neste fredag, og i den anledning samlet vi seniorene i «Groruddals-familien» for å høre noen tanker om hvordan Groruddalen skal overleve den største omkalfatringen av Oslo på mange tiår.

Med rundt bordet sitter representanter for organisasjoner som favner hele Groruddalen, fra historielaget og miljøforumet til kirken og kulturlivet.

«Fenomenet» Groruddalen er 65 år. – Det gir en identitet. En følelse av at man er en del av noe større

Med vedtatt reform og de fleste hovedgrepene klare har det skjedd en del siden forrige prat, men rundt bordet er målet det samme som før: 

– La oss ta vare på Groruddalen. Ta vare på alt dette som er skapt de siste sytti årene. 

Egentlig kan det hele oppsummeres enkelt. Groruddalen består i dag av fire bydeler. Etter reformen består den av to. 

Og det er derfor navnene er så viktige.

– BEGGE, ELLER INGEN: Tilhørighet, identitet og fellesskap er nøkkelordene når de nye bydelene skal få navn. Derfor er «Groruddals-familien» enige. To bydeler skal utgjøre Groruddalen, da kan ikke én av dem få navnet alene.
(F.v.: Christofer Solbakken, Bodil Nordvik, Ole-Jørgen Pettersen, Leif-Runar Forsth, Heidi Trøen og Geir Nordhus

Samlende genistrek

– Groruddalen har vært helt genialt for å skape det fellesskapet for alle innflytterne i dalen de siste sytti årene. Den typen tilhørighet er veldig viktig for folk, sier Leif-Runar Forsth fra Foreningen kunnskap og kultur i Groruddalen (og Groruddalen Sjakklubb).

Groruddalens moderne betydning vokste fram med drabantbyene og den eksplosive utbyggingen av Oslo etter krigen. Da jordene ble erstattet av boligblokker, og nordbygda i gamle Aker kommune plutselig skulle romme 50.000, så 100.000, og i dag 150.000 mennesker.

Med «Groruddalen» fikk alle innflytterne en felles tilhørighet og identitet, de ble groruddøler. 

I vår sa Høyres gruppeleder Merete Agerbak-Jensen til avisa at «begrepet Groruddalen er så sterkt at det vil bestå».

Men hva skjer hvis man deler dalen i to deler, og så døper én av disse delene Groruddalen?

Kanskje det går bra til å begynne med, men hva når det går noen år og mange, mange flytter inn og ut? Navn er med på å skape den tilhørigheten og fellesskapet som gjør at så mange er stolte av å kalle Groruddalen hjem.

Definerer vekk en halv dal

Den felles bekymringen blant organisasjonene er nemlig at bydel 6 (den som består av dagens Grorud, Stovner og Alna) blir døpt «Groruddalen», som er et av forslagene som i dag ligger på bordet.

– Enten må begge bydelene ha Groruddalen i navnet, eller ingen av dem. Hvis ikke, kapsler man inn Groruddalen, sier prost Christofer Solbakken.

– Helt håpløst hvis man bare definerer Bjerke ut av Groruddalen med et pennestrøk, sier Leif-Runar Forsth. 

Ole-Jørgen Pettersen fra Groruddalen Miljøforum trekker en linje til hvordan fellesnavn skaper tilhørighet i andre dalfører, som for eksempel Gudbrandsdalen. 

– Da kan vi jo ikke tukle med hva Groruddalen inneholder heller!

DISKUSJONEN GÅR: Groruddalen må bestå som samlende betegnelse, ikke på én bydel. Der er det bred enighet, men de andre detaljene i reformen er det god grobunn for diskusjon rundt. FOTO: Ørjan Brage

Finne det som samler best

Alt dette peker på et annet poeng som både de som sender innspill og høringsuttalelser, og ikke minst bystyret også bør ta hensyn til. Når bydel 5 og 6 skal få sine nye navn, så kan det ikke skje uavhengig av hverandre. 

Et av forslagene er å beholde Bjerke på «femmeren», og døpe nye bydel seks til «Grorud». 

Det ligger i samme spor som byrådets arbeidsgruppe, som har ønsket en rød tråd basert på gamle gårdsnavn.

– Da er det historisk fundert, og man slipper flisespikkingen, sier Geir Nordhus fra Groruddalen Historielag. 

– Grorud er et gjennomtenkt valg på bydel 6, ikke minst på grunn av Grorud stasjon. Den er et knutepunkt som alle tre bydelene forholder seg til. En toglinje som samler. 

Det er enighet i «familien» om at det viktigste nå er at man sender samstemte signaler til rådhuset. Om det signalet så er Grorud og Bjerke, eller Øvre Groruddalen og Nedre Groruddalen. 

Hva er egentlig en bydel?

Heidi Trøen i Groruddalen Miljøforum minner også om at en svært liten andel av befolkningen har tatt del i prosessen så langt. 

– Det legges stor vekt på noen forslag fra noen få. 

En tredje mulighet er å løse det hele ved å legge seg på en stram administrativ linje, og faktisk bare beholde «bydel 1-8» som navnene. Tanken her er at man oftest identifiserer seg med nabolaget eller med Groruddalen, ikke som en innbygger i Bydel Alna. 

– Man skal ikke gå mange hundre meter ut av døra før man «ikke bor et sted lengre», for eksempel hvis du bor på Rødtvet og rusler bort til Veitvet. Hvis man går for tall på bydelene, så skjærer man samtidig av den gordiske knuten denne navnedebatten fort kan bli, sier Christofer Solbakken. 

Uansett hvilket alternativ som vinner fram, så er det ett hensyn som må veie tyngst: 

Groruddalen er større enn bydelene. Og det må den fortsette å være. 

Geir Nordhus, Groruddalen Historielag: 

– Stiller meg bak forslaget om at bydel 6 kan hete Grorud. Det aller viktigste er likevel at fellesnavnet bevares, og da kan ikke én av bydelene hete Groruddalen.

Christofer Solbakken, prost i Groruddalen prosti: 

– Øvre og Nedre Groruddalen fungerer bra. Ellers liker jeg også Grorud på bydel 6. Personlig foreslår jeg Østre Aker på bydel 5. Det favner over Østre Aker kirke, Østre Aker vei og Aker sykehus. 

Heidi Trøen og Ole-Jørgen Pettersen, Groruddalen Miljøforum:  

Understreker at Groruddalen Miljøforum ikke har tatt endelig stilling, de skal ha møte om navnene tirsdag kveld. 

– Det er uansett viktig at ikke én bydel blir hetende Groruddalen, da ender man med å ekskludere den andre delen. 

Leif-Runar Forsth og Bodil Nordvik, Foreningen kunnskap og kultur i Groruddalen: 

Støtter forslagene om Grorud og Bjerke, eller Øvre og Nedre Groruddalen. 

– Eller Nordre og Søndre. Men navn trenger vi, det vil være dumt med tall-varianter som man har i for eksempel Paris. Det er lettere å mobilisere hvis man har identitet. Kalde, identitetsløse «bydel 6» er en gavepakke til byråkratiet, og et slag mot demokratiet. 

Høringsrunden:

Høringsfristen for navnsetting av de nye bydelene er 23. august.

Inntil den tid kan du gå inn på https://medvirkning.oslo.kommune.no/nb-NO/projects/navnfremtidigebydeler og gi din mening.

Arbeidsgruppen byrådet nedsatte har tre forslag til hver bydel, men det er fritt å komme med andre forslag – og ikke minst en god begrunnelse.