Mangelen på lokal medbestemmelse om boligbygging er et demokratisk problem

– Ting bygges stikk i strid med innspillene fra lokalbefolkningen, sa GMs Bjørn Engstrøm i møteinnledningen.

– Det er ikke bare bortkastet arbeid, det er et demokratisk problem.

Han peker på O-blokka på Ammerud, Hovinbyen og Linderudløkka som tre klare eksempler der dette har skjedd. Og ikke engang bare i strid med befolkningen, men også helt andre – og litt uvante – innspillere:

– Når politiet engasjerer seg i boligbyggingen, da er det ganske alvorlig, sier Engstrøm.

Situasjonen må styres

Det er jo en kjensgjerning at Groruddalen er underrepresentert både på Stortinget, i regjering og i bystyret – der beslutningene tas. Nå begynner man å sette søkelyset på om dette i stor grad kan handle om boligbygging.

– Det må bygges mer variert, slik at alle typer mennesker trekker til Groruddalen.

Gro Sandkjær Hanssen fra NMBU pekte på det samme:

– Hvis man vil ha en økt kjøpekraftmiks, så må man ta grep. Markedet vil aldri korrigere det selv.

Arkitektonisk blikk på sektoren

Sandkjær Hanssen pekte også på de tre delene av byen, med det bygde, det levde og det styrende. Der hun som forsker hører til det siste, var arkitekt Arild Eriksen fra Fragment en representant fra de første.

Han klinket like gjerne opp et bilde fra Hovinbyen på storskjermen.

– Et eksempel på hvor dødt og kaldt det kan bli.

Eriksen var krystallklar på at det må endringer til i lovverket for boligbygging, der den etter hvert berømte sykepleierindeksen tydeliggjør hvordan de som jobber i Oslo ikke har råd å bo her - og må trekke langt ut mot Akershus.

– Vi må klare å skape en by der folk har råd til å jobbe som skomaker eller bli den neste Odd Nerdrum.

Etter innledningene gikk man i gang med gruppearbeid. Konklusjoner derfra - og mer utfyllende fra både forskeren og arkitekten - kan du lese i fredagens utgave av Akers Avis Groruddalen.