Forrige uke fikk vi på onsdag beskjed om at det var sykdom blant de faste ansatte. Og at den innleide vikaren (som for ordens skyld hadde vært der en stund og kjente barna) var alene på avdelingen. Men skulle få assistanse av andre avdelinger. Vi og andre valgte da å holde barnet vårt hjemme.
I hele svaret bydelen har gitt Akers Avis Groruddalen er den en bemerkelsesverdig lav evne til å si «Dette er ikke bra, det skal vi fikse». Jeg synes også det er underlig at det ikke er mer åpenhet rundt utfordringene med bemanning og lokalene til Ammerudenga barnehage. Både jeg og faren i saken har oppdaget ganske store avvik ved en tilfeldighet. Hvorfor er det ikke mer åpenhet rundt utfordringene?
De byggtekniske utfordringene blir også avfeid med en liten paragraf om at små avvik skal fikses innen 3 mnd. Mangel på kaldtvann på en småbarnsavdeling kan umulig anses som et lite avvik, og det har vært en utfordring siden mai. Takrenna har vært et problem lenger en det, og bør kunne løses raskt og billig. Det er rart at en bydel og en by i en prekær økonomisk situasjon ikke tar bedre vare på byggene sine. De viser også til Oslo bygg.
Som mor driter jeg i hvem som har skylden. Jeg vil bare at ting skal fikses. Det er ikke for mye å kreve at våre minste barn har trygge barnehager med god bemanning. Og at de ansatte i barnehagen ikke alltid må strekke seg utover det man kan forvente av en arbeidstaker.
Vi vet alle at økonomien i Oslo og bydelen ikke er der den bør være. Men vi kommer fryktelig mye lenger om byråkratene våre er ærlige om dette. «Vi har ikke råd til alt i en tøff økonomisk situasjon, og det er frustrerende for oss også» er et mye bedre svar en å late som om det ikke er et problem i det hele tatt.
Maria Honerød