Nyhetsbrev 
Facebook 
Instagram Hvordan skal vi forstå dette? Hvordan skal vi som fellesskap reagere, på Haugerud, i kommunen og nasjonalt? Og hvordan skal vi forebygge at slike ting skjer igjen?
Heldigvis skjer det sjelden. Men når det skjer, blir scenariet det samme: Når det er en negativ hendelse på Haugerud eller Trosterud, blir det fullt flomlys og stor oppstandelse. Mediene flokker seg rundt oss. Alle skal mene noe i sosiale medier. Alle er bekymret for hva som skjer hos oss. Det florerer av teorier og forsøk på å sette ting i sammenheng, og det lanseres mer eller mindre fantasifulle løsninger.
Sammenfallet med eksplosjonen ved Bislett i tid, og tilfeldigheten at 13-åringer var involvert begge steder, har gitt opphav til de helt store teoriene. Men saken er: Selv om Gro Harlem Brundtland i sin tid lanserte teorien om at alt henger sammen med alt annet, er det ikke sant i dette tilfellet.
Skal vi lykkes med å forebygge vold og kriminalitet, må vi følge noen enkle tilnærminger: Vi må vite hvorfor ting har skjedd? Er det en enkeltstående hendelse eller del av en større utvikling? Og vi må gjøre det som virker, både av forebygging og reparasjon. Dessverre blir debatten etter slike hendelser altfor ofte til en konkurranse i å være tøffest.
For å forebygge tilfeller som den på Haugerud forrige dagen, må vi i hvert fall ta inn over oss følgende:
- Dette var ikke et gjengoppgjør. Det var ikke gjengrelatert på noen som helst måte.
- Gjengkriminalitet i dag er noe annet enn den gangen Young Guns, B-gjengen og Tveita-gjengen herjet. Dagens gjenger er mer løselige «sms-gjenger» enn hierarkiske kommandostrukturer med en sjef på toppen og løpegutter på nivåene under. Noen enkeltpersoner ypper til bråk, ofte av helt tåpelige og barnslige årsaker. SMS-er går litt hit og dit. Og så kan det skje, spesielt når flere bærer våpen.
- Dette hadde ingen kjent sammenheng med de konfliktene vi har jobbet med det siste året her langs linje 2.
- Og det har ingen ting med eksplosjonen på Bislett eller svensk gjengkriminalitet å gjøre. At det var 13-åringer involvert begge steder, har ingen sammenheng. Det er bare tall som tilfeldigvis er de samme.
- Gjerningsgutten er ikke hjemmehørende på Haugerud/Trosterud og har strengt tatt ingen ting her å gjøre. Han har vært her en gang tidligere og laget trøbbel. Med kniv, men den ble ikke brukt den gangen.
- Vi har ingen dokumentasjon på at ungdomsvold er sterkt og stadig økende hos oss. Snarere tvert imot. Erfaringen er heller at det går i bølger. Noen ganger blusser konflikter opp, slik som i fjor høst. Så kan det være lengre stillere perioder før noe nytt plutselig starter. Da må man lete etter årsaken, de utløsende faktorene, ikke jobbe ut fra en teori om at alt blir stadig verre.
- Det at det nå er blitt vanligere å bære stikkvåpen, i en del tilfeller også skytevåpen, betyr ikke nødvendigvis at ungdomskriminaliteten øker. Men faren er stor for at konsekvensene blir mye alvorligere. I helga var vi bare noen centimetere unna at to 13-åringer ble drapsmann og drapsoffer.
Ut fra disse erkjennelsene må man jobbe både med de involverte og med forebygging av framtidige tilfeller. Det har lokalsamfunnet på Haugerud gjort så det virkelig monner denne helga. Ellers i året driver vi et bredt og systematisk forebyggende arbeid. Et bra arbeid, men vi tror det alltid kan gjøres bedre. «Vi» er i denne sammenheng bydelens etater og prosjekter, inkludert fritidsklubben, politiets forebyggende avdeling, de lokale skolene og et bredt spekter av idrett, trossamfunn, kulturelle foreninger, kvinnegrupper og mange andre. Sist helg mobiliserte vi hele dette apparatet på få minutter – for å ta hånd om de involverte, følge opp resten av ungdomsmiljøet, informere foreldre osv. Tiltakene fortsetter nå gjennom høstferien – og de neste månedene, i litt ulike former.
Og så må det sies: Ungdomskonfliktene som vi har opplevd noen av de siste årene, utgjør ingen fare for folk flest. Ingenting vil skje med dem som er på en vanlig spasertur på Haugerud eller Trosterud en hvilken som helst kveld, enten man går til butikken, er på tur med bikkja eller kommer hjem med t-banen. Vi er like trygge som før.
Samtidig må alle ta inn over seg at slike konflikter kan være veldig risikable for dem som er innblandet – eller bare er en nysgjerrig kamerat. Derfor må vi lære våre barn og unge at de må være veldig bevisste på hvem de omgås og hva de involverer seg i. Og foreldre må følge med på hvor barna oppholder seg og hvem de er sammen med. Ikke ved å fotfølge dem eller drive overvåking, men interessere seg for hva de driver med, snakke om hva som skjer (ikke alltid like lett!), bruke tid ute i lokalmiljøet, bli kjent med barnas venner, gjerne foreldrene deres også. Det er ikke alltid like lett, og det er ikke alltid det lykkes. Men det funker, og litt tettere oppfølging av barn er mye bedre enn ingenting.
Vi har ikke råd til å være naive. Selv om vi nå vet at dette i helga var en enkeltstående hendelse og at vi håndterer den, må vi være veldig på vakt mot andre typer trusler som kan komme: Organiserte gjengoppgjør. Organisert kriminalitet, styrt fra andre steder innenlands eller utenlands. Forsøk på å «erobre» Haugerud som markedsplass for dop, samt vold og trusler knyttet til dette.
Dag Endal
leder for Haugerud IF