Denne gangen har de funnet ut at bydelene er for små – mens de fleste av innbyggerne i Norges største by vet at de i virkeligheten er for store. Samtlige bydeler i Oslo er i dag større enn middelstore norske byer og kunne dermed håndtert alle kommunale funksjoner på egen hånd.
Det kunne til og med gamle Romsås bydel, som ble slått sammen med Grorud i 2004. Den var på det tidspunktet omtrent like stor som Bremanger kommune i Nordfjord, som går med solid økonomisk overskudd og tilbyr innbyggerne alle de tjenestene de har krav på.
I dag har Grorud bydel omtrent like mange innbyggere som Gjøvik by. Likevel har kommunebyråkratene på Rådhuset, og i de mange øvrige skattefinansierte kommunale administrasjonsbyggene, funnet ut at også den er for liten. Det er visst Nordstrand og Alna også.

LOKALMILJØ: Vakre Bekkenstenveien, Nedre Grorud – her jeg vet hva som skjer og foregår og kan ha en kvalifisert politisk stemme. Det har jeg ikke på Høybråten, Furuset, Haugerud eller Lindeberg.
Fra lokaldemokrati til sentralstyring
Da bydelene ble opprettet i 1973, var hensikten lokaldemokrati: Jeg som innbygger skulle ha kunnskap om hva som foregikk, for å kunne ha kvalifiserte meninger om utviklingen i mitt nærmiljø.
Etter hvert fikk jeg også muligheten til å stemme – og gi min tilslutning til politisk valgte bydelsutvalg.
Jeg har ingen anelse om hva som skjer på Stovner eller Høybråten. Jeg er til og med nokså dårlig kjent i den lille perlen av en delbydel i Grorud som kalles Sandås, mens jeg går meg helt vill i villaveiene på Skillebekk – like over grensa til nabobydelen, der oppe mot Nittedal. Hva skal jeg mene om hva som skjer der?
Likevel står to smilende herrer fram i Akers Avis Groruddalen 5. november og presenterer den nye reformen som en god idé. De vil at hele Groruddalen skal samles som én enhet. Rashid Nawaz og Rolf Torbo bringer dårlig nytt til oss som bor her, og signaliserer at man bare må bøye seg for alle sentralistiske beslutninger. Kanskje har de gitt opp, og innsett at innsigelser så mange ganger har vist seg å være nytteløse, og derfor kommet opp med en alternativ løsning for den høyrevridde sentraliseringsiveren?
Vårt eget sentrum
Det er nylig bygget et nytt bydelshus på Rødtvet for over 30 millioner skattekroner – og for ikke lenge siden skrev Akers Avis Groruddalen stolt om nybygget. Hva skal det fylles med etter enda en «bydelsreform»?
Her jeg bor kjenner vi vårt eget lokalmiljø og sentrum, med Grorud kirke, Grorud skole, Avishuset, Kafé Tatie, Steinhoggermuseet og det lille kjøpesenteret på andre sida av Trondheimsveien. Vi samler oss i samfunnshuset på Nordtvet til møter som faktisk angår akkurat her hvor vi bor, og av og til tar vi en avstikker til den hyggelige puben oppe på Romsås senter, der det serveres gratis middag på lørdager. Eller vi tar turen til Romsås kirke en søndags formiddag for å høre et gudsord – og deretter rusle en tur i Lillomarka, rett utenfor kirkedøra. Det er et miljø og et sentrum vi kjenner og forholder oss til.
Jeg vet ikke hvor jeg skal gå for å uttrykke eller mene noe om noe som har foregått på Linderud, Stovner, Furuset eller Høybråten. Naboene mine og jeg mister våre kvalifiserte stemmer i politiske saker. Dermed kan enda mer styres fra Rådhuset – og bydelene blir sandpåstrøingsorganer, med flere overbetalte byråkrater.
Skrekkscenarioet er at de samme byråkratene om noen år setter i verk nye «tiltak» for å få arbeidsdagen til å gå mellom kaffepausene. Og det er alltid menigmann/skattebetalerne som skal betale – både bydelshus, lønnen og kaffen, og dessverre bringer ideene deres sjelden noen framskritt: Lokaltrafikken legges ned, vegene er dårligere enn noen gang: Et «et lyst hode» - som kun har sittet på et plankontor mener at Grorudveien skal ha forkjørsrett og reguleres med lyskryss ved Stanseveien – for øyeblikket er det ute av funksjon, og blinker kun gult. Fem bussplasser er nedlagt – og en viktig busslinje (nr. 33).
Hvis bydelsreformen blir noe av – noe jeg virkelig håper den ikke blir – får vi bydeler på størrelse med Stavanger og Kristiansand. Da har hele Oslo kommune mistet sin funksjon og bør legges ned – eller gjøres om til et «fylke» med de samme ansvarsområdene som øvrige fylker i Norge har. All annen kommunal forvaltning kan da skje i bydelene. Slik kunne de for øvrig allerede blitt organisert allerede med nåværende struktur.
Flere, ikke færre bydeler
Bydelsreformen har ingen god begrunnelse, bortsett fra høyre- og arbeiderpartivridd politisk sentraliseringsiver. La oss heller få flere bydeler – ikke færre. Den opprinnelige tanken da bydelene ble opprettet i 1973, var nettopp lokaldemokrati og oversiktlighet – ikke store administrative kolosser.
Bjørn Håkon Hovde
Nedre Grorud

Bjørn Håkon Hovde