Beredskap og selvforsyning blir stadig et viktigere tema i samfunnet. Dette har Furuset hagelag sett viktigheten av og arrangert både foredrag og kurs om hvordan man kan forsyne seg selv med mat. Nå som våren er her og vinduet for dyrking snart er åpnet, viser Gran fram hagen sin og hvordan hun og ektemannen Knut Erik Gran utfører selvforsyning.

Bak huset har hun og ektemannen et drivhus med blant annet gulrøtter, og små åkre for hvitløk, jordbær, poteter. Spesielt rotgrønnsaker anbefaler hun alle nybegynnere. 

– Poteter har Norges befolkning overlevd på i krisetider før, og er noe vi kan ha hele vinteren. Alle kan bli selvforsynt med noe, og disse grønnsakene kan man også dyrke i en kasse på balkongen eller i en liten hage. Hvis du har plass til noen bøtter kan du dyrke noen kilo økologiske poteter, sier hun.

På helgens arrangement på Deichman Furuset fikk deltakerne også lære å gro ulike typer salat, slik som ruccola, plukksalat, dill og koriander. Hermetisering er også en viktig del av beredskapen. Hvordan man skal ta vare på maten som dyrkes er minst like viktig som selve prosessen. 

– Strøm kan forsvinne over lengre tid, og da kan hermetisering spare oss for mye. Nå har vi lært om hvordan vi kan ta vare på ulike bønner, frukt og grønnsaker slik at vi kan ta vare på oss selv om samfunnet stopper opp, fortsetter Gran.

Ikke la deg lure 

Det viktigste tipset hun ønsker å gi til hage- og balkong-eiere er ikke å la seg lure av sola. Selv om varmegradene stiger er det fortsatt kaldt om natta og for tidlig for mange blomster og grønnsaker å gro. 

– Det var helt hvitt på bakken bare for noen dager siden, og det er for tidlig å sette ut mange av plantene nå. Men jeg skjønner det godt, vi er så ivrige fordi sesongen er kort. Vi som har holdt på med hage i over 50 år blir fortsatt like gira, hvert år, på å sette i gang. Hvis du vil ha blomster ute til 17. mai kan du plante stemorsblomster og tusenfryd, andre planter må herdes, poengterer Gran. 

Det er ofte den største feilen hun ser hos nybegynnere; planter som settes ut med en gang. Om blomstene eller grønnsakene kommer fra hagesenteret, eller du har grodd dem selv, må de venne seg til uteklima. Ikke sett dem ut om det har vært frost om natten, eller om himmelen er klar. Den beste måten å sette dem ut er på en overskyet dag, noen timer om gangen, tipser hageeksperten Gran. Sett planten i skyggen, og aldri midt i solen. Faren for nattefrost er ikke over før etter nasjonaldagen, og spesielt i områder som er høyere over havet, slik som hos ekteparet Gran. Selv har de løkblomster i hagen som tåler en kald natt.

– Vi er nesten 200 meter over havet, som gjør det kaldere her enn på nedre Furuset. Hvilke planter som vil trives, og når på våren du sår, varierer veldig ut ifra hvor i Groruddalen du bor. Det er mye å tenke på når du skal dyrke i enten hage, parsell eller balkong. Hvis du har en hage kan det lønne seg å danne klimasoner, forklarer hun. 

Selv har hun laget klimasoner med busker som skjermer plantene for vind og kulde. På den måten poengterer hun at man også kan skjerme for innsyn til boligen ved å ramme inn hagen. Man bør også vurdere hva som vokser i hagen fra før, og dermed hva som alt trives i det miljøet. Gran mener at forarbeidet er det viktigste du kan gjøre nå, før dyrkesesongen starter skikkelig i slutten av mai. 

– Nå bør du legge et viktig grunnarbeid. Rake bort gammelt løv og ta bort visne blader og planter. Tilfør gjødsel i bedene og dra opp ugresset. Nå er jorden løs og porøs som gjør det enklere å fjerne ugresset. Hvis du gjør det tidlig, vil du få igjen for det resten av sommeren, sier hun.

Riktige ambisjoner 

Gran har hatt en livslang interesse for dyrking, planter og naturen i hagen. Å være engasjert og ha riktige ambisjoner mener hun er alfa omega hvis man skal starte å dyrke selv. 

– Hagen skal ikke være et slit og et ork, du må glede deg over det. Dermed må du legge ambisjonene på et riktig nivå for deg. Ikke ta deg vann over hodet hvis du ikke har tid eller lyst til å følge opp. Ikke kikk til hva naboen gjør, men gjør det som passer deg, hva du liker og synes er spennende. Skal du hele tiden jage etter noe du ser hos andre, men ikke er interessert, blir ikke hagen genuin, forklarer hun. 

Gran startet å dyrke sine egne grønnsaker og blomster på 60-tallet da hun fikk sin egen hage. Å se engasjerte mennesker i alle aldre sette poteter for første gang på hagelagets arrangement syntes hun var gøy å se. 

– Å hjelpe dem dyrke sine første planter var fantastisk morsomt. De var ivrige, hadde mange spørsmål og ønsket å lære. Jeg husker selv som nybegynner at man ønsket å få til alt og lære mest mulig. Man gjør mange feil, men man lærer av det. Men du trenger ikke gjøre noen dyre feil. Dra for eksempel ikke på hagesenteret for en kostbar busk som ikke passer i klimasonen din, sier Gran. 

– Helt gull 

Runa Rogne og Nicolas Mendoza så Furuset hagelag reklamere for arrangementene på facebook. Da de flyttet til Alna i fjor, og har fått sin første hage, gledet de seg til å få litt kunnskap om poteter og rotgrønnsaker. At det er slike lokale arrangementer mener de er helt gull. 

– Nå gleder vi oss veldig til å sette skikkelig i gang, og da er det helt gull med slike arrangementer og et aktivt hagelag som kan gi oss noen tips og triks. Vi har også fått med oss litt frø og brosjyrer som er luksus, sier Rogne lattermildt. 

Før bodde de i en leilighet på Tøyen, og hadde en parsellhage på Engebråten. Med et stykke reisevei fikk de ikke fulgt opp rotgrønnsakene sine så mye som de ønsket, og de ser fram til å dyrke på utsiden av døra. Mendoza er opptatt av lokale arrangementer, og pleier å dele videre det som skjer i Alna på facebook. Da han så Furuset hagelag og FUBIAK sitt foredrag og dyrkekurs tok det ikke lange tiden før de møtte opp.

– For at folk skal vite at det skjer ting i Alna, prøver jeg å følge alle gruppene og foreningene i bydelen. Så må vi jo delta litt selv også. Vi var på foredraget på onsdag og fikk mulighet i dag til å jobbe litt praktisk med det vi snakket om, forklarer han. 

Paret fikk også tatt turen innom solsikke-såing som var for barn og barnefamilier. 

– Selv om vi ikke hadde med oss barn denne dagen, fikk vi lov til å stikke hodet innom. Det har alt å si for trivsel og tilhørighet i bydelen at det skjer slike ting lokalt, og ikke bare i sentrum. Både for de små som vokser opp her, og for oss som skal fortsette å bo her som voksne. Vi trenger møtesteder for å bli kjent med hverandre, fortsetter Rogne. 

De har fått med seg frø, brosjyrer, poteter og kunnskap hjem. Når avisa møter dem etter arrangementet står Gran og forteller Rogne om hvordan hun skal passe på potetene når hun kommer hjem. 

– La de stå inne inntil en vegg fram til det begynner å spire, dekk dem gjerne til med avispapir. Etter det må de herdes før de settes ut i hagen din, forteller Gran.

Grevlingene tar over 

Mens avisa fikk se på Gran sine åkre og grønnsaker, la ekteparet merke til at hvitløken har hatt besøk i løpet av natten. En grevling har gravd i jordet og hagenentusiasten er oppgitt. 

– Dette har vi aldri opplevd. Nå er jeg redd for at den har spist hvitløken som vi skal ha til vinteren. Det er en del av vår beredskap. Jeg ser at den har vært mest på den ene siden, så nå må jeg gå gjennom og se hva den har tatt og ødelagt. Grevlingen er en plage når den kommer inn i bebyggelsen, sier hun og rister på hodet.