Ulf fra Rødtvet: – Vi glemmer formålet av og til

– Vi er opptatt av at elevene skal lære, men vi glemmer formålet av og til. Og det er at de skal leve gode, lange liv og være kreative og samarbeide og ha det fint.

Det sier Ulf Nyborg, assisterende rektor ved Rødtvet skole, under Skolelystkonferansen på Grorud skole fredag.

I panelsamtalen «Hva står i veien?» diskuterer han skolens rammer og handlingsrom med lærer Simen Skogli og lærer og forfatter Simon Malkenes. Judith Klein fra NMBU leder samtalen.

Nyborg tar utgangspunkt i sine egne erfaringer fra skolen. Han begynte som lærer i 1997 og forteller om ambisjonen om en skolestart med lek, utforsking, sang og skapende aktiviteter.

Han opplever at denne tankegangen etter hvert fikk mindre plass.

– Da ble det én lærer, og så satt elevene på rekke og skulle lære bokstaver. Og så fikk vi litt flere timer. Så satt vi litt mer stille.

– Jeg mista meg selv litt

Nyborg beskriver en skolehverdag der kartlegging, resultater og forventninger om forbedring har fått stor oppmerksomhet. Han forteller at han selv en periode ble med på tankegangen om stadig bedre resultater.

– Jeg mista meg selv litt. Jeg ble med litt på den galeien der en stund.

Nyborg deler flere av de kritiske synspunktene som kommer fram i samtalen. Samtidig understreker han at skolen må følge med på hva elevene lærer. Han er ikke motstander av kartlegging eller nasjonale prøver, men mener at oppmerksomheten om resultater kan overskygge det bredere formålet med opplæringen.

SKOLENS OPPDRAG: Publikum fulgte panelsamtalen «Hva står i veien?» i aulaen på Grorud skole. Skolens mål, lærernes handlingsrom og barnas behov er blant temaene. FOTO: Martine Myhre Shurdhiqi

Han trekker fram læreplanens overordnede del og verdier som menneskeverd, demokrati, skapeglede, engasjement og utforsking.

På Rødtvet er uteskole og lek en del av arbeidet med dette. Ifølge Nyborg skal elevene ut én dag i uka, og alle barna skal få leke.

– Det er viktig for oss at de lærer. Men det må ikke være sittende på rekke.

Vil ha tillit til læreren

Simen Skogli forteller at han nå arbeider som førsteklasselærer. Han mener at lærerne som kjenner barna må få ta avgjørelsene som angår dem.

– Jeg digger kunnskap, jeg digger eksperter og jeg digger at en leder lager en retning på hvor vi skal. Det gjør jeg. Men de avgjørelsene som angår barnet, de er det læreren som må ta.

Skogli mener at skolens overordnede rammeverk i hovedsak gir rom for å få til mye.

Kompetansemålene er heller ikke nødvendigvis problemet, mener han. Utfordringen oppstår dersom de får overskygge resten av skolens oppdrag.

Han og kollegaen bruker mye tid på at førsteklassingene skal bli kjent og finne sin plass i fellesskapet. Barna er små, forskjellige og har ulike erfaringer med å ta hensyn til en større gruppe.

– Det må vi bruke tid på.

Han beskriver også en hverdag der ordet «pålagt» stadig dukker opp, blant annet i forbindelse med kartleggingsprøver og bokstavinnlæring.

– Da er det fort gjort å glemme det viktigste som jeg er pålagt. Min lojalitet ligger hos barnet. Jeg er pålagt å gi barnet det det trenger.

Ulike syn på handlingsrommet

Simon Malkenes løfter fram hvordan økonomisk tenkning har påvirket synet på utdanning. Han bruker begrepet «humankapital» om en tankegang der barns skoleprestasjoner knyttes til fremtidig inntekt og økonomisk vekst.

Han mener at dette skaper en spenning mellom barndommens egenverdi og barnets fremtidige nytte i arbeidslivet.

Senere i samtalen framhever Malkenes lærernes profesjonelle handlingsrom og verdien av at de bruker det av hensyn til barna.

Mens Malkenes og Skogli framhever betydningen av at lærerne tar dette rommet, understreker Nyborg også grensene for det.

– Det finnes et handlingsrom. Men det betyr ikke at enhver kan gjøre akkurat det som passer en.

Skogli opplever seg på sin side ikke som en rebell når han utfordrer føringer for bokstavinnlæringen.

– Jeg føler meg dritproff og blodseriøs når jeg sier nei, vi skal ikke ha to bokstaver i uka.